Denne artikkelen er produsert og finansiert av Statens vegvesen - les mer.

Når ferjer byttes ut med bruer, får det konsekvenser for de fastboende. Her fra kryssing av Bjørnafjorden på Vestlandet. (Foto: Statens vegvesen/AMC).
Når ferjer byttes ut med bruer, får det konsekvenser for de fastboende. Her fra kryssing av Bjørnafjorden på Vestlandet. (Foto: Statens vegvesen/AMC).

Bru og tunnel påvirker hvor folk vil bo og jobbe

Fastlandforbindelse skaper store endringer for de som bor i området. Men først må de leve med bompenger.

Utbyggingsprosjekter som gir fastlandsforbindelse mellom steder som tidligere har vært geografisk adskilt, skaper nye muligheter for hvor folk kan bo og søke arbeid.

Maria Díez-Gutiérrez har forsket på hvordan reisemønstre og hvordan folks holdninger til hvor de vil bo og jobbe endrer seg som følge av endringer i infrastruktur.

– Det er mange fordeler med fastlandsforbindelser. Det reduserer reisetiden på ferjestrekninger og fjerner ventetiden. I tillegg blir veien åpen døgnet rundt, og de reisende trenger ikke å forholde seg til rutetider for ferjer.

– Samtidig viser mine funn at man ikke oppnår det fulle potensialet før bomavgiften er nedbetalt, sier hun.

Bompenger oppleves negativt

Díez-Gutiérrez har studert trafikkmengde både ved åpning av fastlandsforbindelser og etter at bompengeperioden er over.

Hovedformålet med bompengefinansiering er å få til raskere utbygging av infrastruktur på vei.

– Brukernes reaksjoner på etableringen av fastlandsforbindelser vises i endringer i bosetningsmønstre eller i reisemønstre som reisefrekvens, destinasjonsvalg, transportvalg og reiserute. Disse endringene reflekteres i trafikkmengden, sier forskeren.

Hun forteller videre at det er vanlig med en økning i trafikken umiddelbart etter at fastlandsforbindelsen er opprettet, deretter flater den ut.

Når bompengeperioden så er over, ser vi en økning i trafikken igjen. Dette antyder at kostnaden ved bompenger er en ulempe for de reisende. Så, når alle ulempene er fjernet oppnår vi infrastrukturens såkalte fulle potensial.

María Díez-Gutiérrez har sett på hva som skjer når tidligere isolerte områder får fastlandsforbindelse.
María Díez-Gutiérrez har sett på hva som skjer når tidligere isolerte områder får fastlandsforbindelse.

Blir ofte mer trafikk enn forventet

Díez-Gutiérrez poengterer at prognoser for forventet trafikkvekst ofte er usikre, og tall viser at for faste forbindelser undervurderer ekspertene ofte trafikkvolumet.

En mulig årsak kan være at de ikke inkluderer eventuelle ulemper ved avhengigheten av en ikke-permanent forbindelse, som ferje, før opprettelsen av fastlandsforbindelsen.

– Jeg har gjennomført en studie hvor jeg har observert påvirkningen på mønstre i bosetting. Resultatene mine fra ulike prosjekter i Norge viser at områder som har fått fast forbindelse, oppnår større vekst i befolkningen enn forventet, spesielt når bomavgift er nedbetalt. Effekten er størst i områder som er nære byer, påpeker Díez-Gutiérrez.

Dette kan også påvirke trafikken, siden flere bosatte vanligvis fører til mer trafikk over den nye fastlandsforbindelsen.

Har intervjuet reisende på Vestlandet

– Fordi man vurderer mulighetene for på sikt å kunne skape faste forbindelser på ferjestrekningene langs E39, har jeg konsentrert meg om å intervjue reisende på dagens ferjestrekninger på Bjørnafjorden, Sognefjorden, Nordfjorden, Voldafjorden, Storfjorden, Moldefjorden og Halsafjorden. Til sammen 9878 reisende har besvart spørreundersøkelsen, forteller hun.

– Jeg ønsket å forstå hvordan reisende som er avhengige av ferje, forholder seg til denne som transportform. Undersøkelsen viser at ulempene knytter seg til planlegging av reiser, tilgang til venner og familie og fritidsaktiviteter, men også til arbeidsmarkeder, forklarer hun.

Dagens transportmodeller som brukes for transportøkonomiske beregninger, inkluderer ikke den menneskelige faktoren – hva mener folk om faste forbindelser?

Transportmodeller simulerer trafikkvolumet på en konkret veistrekning i en konkret situasjon som for eksempel ved åpningen av en fastlandsforbindelse.

– Min forskning viser og kvantifiserer forskjeller i hva reisende oppfatter som ubeleilig, og jeg håper at det kan inkluderes i fremtidige transportmodeller som en viktig faktor i beslutningsgrunnlaget for valg av transportløsninger, sier hun.

Pendlere savner bedre tilgang til arbeidsmarkedsregioner

– Resultatene viser at de som pendler fast, opplever ferjene som et større hinder enn de som tar den en gang iblant. Selv om de tilpasser reisen til ferjetidene, savner de bedre tilgang til en større arbeidsmarkedsregion. I tillegg er unge mer negative til ferje enn eldre, forteller Díez-Gutiérrez.

Et annet funn var at grupper med høy inntekt opplevde ferjene som et hinder på grunn av de er tidkrevende.

Díez-Gutiérrez har også gjennomført en undersøkelse for å finne endringer i reisemønstre, det vil si hvor ofte folk reiser, hvor de reiser, hvordan de reiser og valgt reiserute både før og etter fjerning av bompengene.

– Mine studier viste at opprettelse av fastlandsforbindelse og fjerning av bompenger påvirket valget av transportmiddel. Mener de reisende at bompengeavgiften er for høy, velger de ofte kollektivtransport fremfor privatbil. Etter at bompengene er fjernet velger de fleste bil fremfor kollektivtransport.

Fastlandsforbindelsen påvirker også reiserute, men ikke hvor ofte de reiser eller hvor de reisen hen.

I dette tilfellet studerte Díez-Gutiérrez fjerningen av bompengekostnader på Osterøybruen etter ett år. Etter flere år kan resultatene vise andre mønstre.

Befolkningsvekst henger sammen med utvikling av boligmarkeder

– Jeg har sett på flere studier som viser at bedre tilgjengelighet til byer påvirker byggestilen, fra eneboliger til leilighetsbygg. I tillegg flater prisforskjellen mellom by og land ut. Før faste forbindelser var det oftest lavere priser på øyer, mens med etableringen av faste forbindelser ble øyene mer attraktive. Dermed steg boligprisene på øyene, forteller hun.

Hun forteller videre at forskning viser at mange som flytter til øyene, beholder jobben i byen. De opplever dermed «det beste fra to verdener» ved å kunne bo landlig og jobbe i byen.

I tillegg utvides området for hvor de fastboende på øyene kan ta seg jobb etter fastlandsforbindelsen. Øyboerne ser for eksempel muligheten for å kunne søke jobb i byen.

– De nye «tilknyttede» områdene, i vårt tilfelle øyene blir også mer attraktive for folk som kommer flyttende langveisfra. Lavere boligpriser med kort reisetid til fastlandet gjør øyene mer attraktive for bosetning enn før, sier hun og tilføyer:

For bedrifter i områder med fastlandsforbindelser kan det dermed bli enklere å tiltrekke seg gode arbeidstakere.

For å oppsummere utløser faste forbindelser endringer i den daglige reiseatferden, altså valg av transportmiddel og holdninger til hvor de ønsker å bosette seg.

– Endringene er størst når faste forbindelser opprettes i bynære områder. Uavhengig av alle faktorer er endringene størst etter at bompengeperioden er avsluttet, sier hun.

Referanse:

María Díez-Gutiérrez: Travellers’ reactions to inconvenience removal due to fixed link projects. Doktorgradsavhandling ved NTNU.

Powered by Labrador CMS