– Flere studier viser at personlighetstester brukt innen rekruttering er dårlige på å forutsi hvordan folk faktisk vil fungere i jobben, forteller psykologiprofessor Bjørn Helge Johnsen ved Universitetet i Bergen.

Han personlighetstester kandidater til spesialstyrker i politiet og Forsvaret og er skeptisk til den utbredte bruken av testing til helt vanlige jobber.

– Alle tester har målefeil, og du vet ikke om den er liten eller stor. For eksempel vil en dårlig dag kunne ha stor innvirkning på resultatet av testen, sier han.

Skjult aggresjon

Når Johnsen arbeider med rekruttering til spesialstyrker i politiet og Forsvaret, kombinerer de personlighetstesting med krevende tester og døgnobservasjon.

– Det er ikke uvanlig at vi finner noe i testene som ikke har kommet frem i intervju eller i referansesjekk, for eksempel aggresjon, dominans eller dårlig stressmestring, forteller han.

Men de stoler ikke på resultater som ikke også er bekreftet gjennom observasjon.

– Når søkerne er skikkelig trøtte og slitne, finner vi overraskende ofte igjen det testene sa. Det er fordi personlighetstester er best på å fortelle hvem vi er på det mest krevende. Du kan si at testene viser oss selve grunnfjellet av personligheten, sier han.

Kriser avslører personligheten

I en vanlig jobb vil man sjeldent ha veldig høyt stressnivå.

Johnsen mener at det kan være litt av forklaringen på at personlighetstesting er dårlig på å forutsi hvordan man vil fungere i slike jobber.

– Når man har overskudd, har man muligheten til å lese situasjoner og oppføre seg slik man har erfart at det er lurt å opptre. Du kan for eksempel ta deg sammen og fremstå avslappet og hyggelig selv om du egentlig kan være ganske hissig på innsiden, sier han.

Derfor vil ikke nødvendigvis negative personlighetstrekk komme frem i hverdagen.

– Mange sier at man ikke kjenner folk skikkelig før man har sett hvordan de håndterer en krise. De er inne på noe der, sier han.

Hør hele episoden med Bjørn Helge Johnsen her:

Artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Bergen

Universitetet i Bergen er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra UiB:

• 

  Derfor kan det være lovlig å drepe sivile i krig

• 

  – En lege som selv har erfart sykdom og sorg, vet noe om lidelse og sårbarhet

• 

  Mer farlig åreforkalkning i kransarteriene hos menn enn hos kvinner

• 

  Mindre røyking under pandemien

• 

  Flere dør av hjerte- og karsykdommer mange år etter kompliserte svangerskap

• 

  – Det har ikke blitt større politisk avstand mellom kjønnene

Les flere artikler fra Universitetet i Bergen her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER