Denne artikkelen er produsert og finansiert av OsloMet – storbyuniversitetet - les mer.
– At personlighetstrekket ekstroversjon gir økt risiko for å bli langtidssykemeldt, var et uventet funn, sier Gøril Kvamme Løset.(Illustrasjonsfoto: NTB)
Utadvendte personer har økt risiko for å bli sykmeldt
Scorer du høyt på bestemte personlighetstrekk, har du økt sjanse for å bli langtidssykemeldt.
ChristineGulbrandsenKommunikasjonsrådgiver
OsloMet – storbyuniversitetet
Publisert
Personligheten din har sammenheng med risikoen din for å bli sykemeldt – i alle fall hvis du scorer høyt på visse personlighetstrekk, viser en fersk studie fra Velferdsforskningsinstituttet NOVA ved OsloMet.
– Arbeidstakere som er utadvendte og har stor grad av ekstroversjon – eller som scorer høyt på nevrotisisme, har økt risiko for å bli langtidssykemeldt, selv når man tar hensyn til flere mål på deres helsesituasjon, forteller Gøril Kvamme Løset, en av forskerne bak studien.
Forsker Gøril Kvamme Løset ved NOVA, OsloMet.(Foto: NOVA / OsloMet)
Fem overordnede trekk
Den såkalte Big Five-teorien går ut på at folks personlighet kan forstås ved hjelp av de fem overordnede personlighetstrekkene åpenhet, planmessighet, ekstroversjon, omgjengelighet og nevrotisisme.
Med denne teorien som utgangspunkt, har Løset og forskerkollega Tilmann von Soest undersøkt i hvilken grad psykologiske disposisjoner er knyttet til sykefravær.
De har forsket på om måten vi tenker, føler og handler på, og hvilke mål og prioriteringer vi har i livet, har sammenheng med hvordan vi vurderer en potensiell sykefraværssituasjon og sannsynligheten for å bli sykemeldt.
– Sykefraværet i Norge er betydelig, men inntil nå har vi visst lite om hvordan personlighet og verdier påvirker beslutningen om sykemelding. Dette er et bidrag for å få mer kunnskap om temaet, kommenterer hun og legger til at de i SAVAN-prosjektet, ledet av Tale Hellevik, også fant at noen menneskelige verdier har sammenheng med sykefravær.
Arbeidstakere med verdier som vektlegger prestasjon, uavhengighet og spenning, er oftere korttidssykmeldte eller har mer tolerante holdninger til sykefravær sammenlignet med dem som i liten grad vektlegger disse verdiene.
– Vi fant også at personer som vektlegger konservative verdier, hadde strengere holdninger til sykefravær, men disse verdiene hadde ikke sammenheng med faktisk sykefravær i vår studie.
Utadvendt – og sykmeldt?
Det at personlighetstrekket ekstroversjon gir økt risiko for å bli langtidssykemeldt, var et uventet funn, ifølge Løset.
– Det var overraskende, sier hun og medgir at forklaringene på hvorfor det er slik, er mindre opplagt.
Likevel har hun en mulig forklaring: For i tidligere studier har utadvendthet blitt forbundet med risikotaking og annen risikosøkende atferd, som rusmiddelbruk.
Dette kan igjen føre til at man får økt risiko for å bli utsatt for skader og andre negative helseeffekter, som kan forårsake sykdom og lengre sykefravær.
– Men vi trenger mer forskning for å lære mer om mekanismene bak sammenhengen.
Løset forteller videre at en annen mulig tolkning av funnene deres er at de som er lite utadvendte, har mindre sannsynlighet for å bli sykemeldt.
– Dersom det er slik at disse personene, som ofte kan være reserverte og sky, er mindre tilbøyelige til å oppsøke legen til tross for at de har helseproblemer, er det nyttig kunnskap. De kan da være en gruppe det blir viktig å følge tettere opp i arbeidslivet.
Noen sannsynlige forklaringer
Annonse
Løset er ikke særlig overrasket over at de fant en sammenheng mellom nevrotisisme og sykefravær, i og med at tidligere studier også har pekt på dette.
Men akkurat hvilke mekanismer som forklarer forbindelsen, er ikke kjent. Likevel mener hun det er flere sannsynlige forklaringer.
– Det finnes for eksempel forskning som viser at trekket nevrotisisme henger sammen med dårligere fysisk og mental helse og funksjon. Dessuten bekymrer de med høy score på nevrotisisme seg mer over egen helse, har høyere rapportering av helsesymptomer og oppsøker helsevesenet oftere.
Personlighetstrekket er også forbundet med dårlige stress-mestringsstrategier i noen studier og en rekke typer negativ helseatferd – som økt tilbøyelighet til å røyke, ha et høyt alkoholforbruk og ha dårlige matvaner.
I tillegg har folk som scorer høyt på nevrotisisme også høyere sannsynlighet for å oppleve stressfulle episoder i dagliglivet – og kan ty til dårligere helsevaner for å håndtere stresset.
– Alle disse reaksjonsmønstrene og vanene som er forbundet med nevrotisisme kan i tillegg akkumulere over tid, og føre til økt risiko for helseproblemer og dermed sykefravær, summerer hun.
Videre forskning
Forskerne har ikke undersøkt hva som er de nedre grensene for når personlighetstrekkene har sammenheng med sykefraværet, ei heller ikke hvordan kombinasjonen av personlighetstrekk spiller inn.
Det kan være interessant å se på i fremtidige studier, mener hun.
Oppfølging av sykemeldte
Likevel er Løset åpen for at det kan være noe å hente i funnene deres i form av kunnskap som kan bidra inn i individtilpasset oppfølging av den sykemeldte.
For eksempel, når man følger opp sykefraværet til personer med høy grad av nevrotisisme, kan det hende det er gunstig å lære bort strategier for håndtering av stress og helseatferd, foreslår hun.
Annonse
– Og dersom det er slik at utadvendte har høyere risiko for langtidssykefravær på grunn av risikofylt atferd, så kan det jo tenkes at det kan være lurt å jobbe forebyggende inn mot dem og deres atferdsmønstre.
Hun mener at man med god individtilpasset oppfølging kanskje kan bidra til å korte ned lengden på sykefraværet og hjelpe folk helt eller delvis tilbake i jobb. Denne forskningen kan dermed være ett bidrag til arbeidet med å forebygge at mennesker faller utenfor arbeidslivet, mener forskeren.
Om forskningen
Denne artikkelen bygger på to artikler fra Gøril Kvamme Løset sin avhandling: «Sickness absence and the role of personality, human values and attitudes: Experimental and longitudinal studies». Den inngår i forskningsprosjektet Sosiale mønstre i sykefravær: betydningen av verdier, holdninger og normer (SAVAN), med finansiering fra Norges forskningsråd.
