Hvorfor? Svaret, som forskere ved Norges idrettshøgskole (NIH) og Folkehelseinstituttet (FHI) har jobbet seg frem til, er nettopp publisert i det medisinske fagtidsskriftet Lancet Public Health.

Det er slett ikke så opplagt.

Fysisk aktivitet på fritiden gir som kjent bedre helse, men mye tyder på at det i yrkeslivet finnes et «fysisk aktivitetsparadoks». Det går ut på at fysisk krevende yrker innebærer økt dødsrisiko. Spesielt gjelder det hyppigere hjertekarsykdommer hos menn.

Dette har slått ut i kortere levealder for folk i typisk fysiske yrker, som for eksempel fiskere og bygningsarbeidere. I snitt lever de litt kortere enn folk i kontorjobber.

Den nye studien viser at det ikke er slitet som forkorter livet, slik enkelte har trodd. Årsakene er en rekke sosioøkonomiske faktorer, som utdanningsnivå, inntekt, røyking, fritidsaktiviteter og liknende.

– I løpet av det siste tiåret har flere studier antydet at moderat til høyt fysisk aktivitetsnivå på jobb øker risikoen for å dø tidlig, sier Knut Eirik Dalene. Han er postdoktor ved NIH og en av dem som står bak studien.

Komplisert

– Men det er mer komplisert enn som så, sier han.

– Når man sammenlikner mennesker i ulike yrker, spiller svært mange faktorer inn, og flere av disse vet vi at påvirker dødeligheten, forklarer han.

I enkle analyser så det ut til at menn i stillesittende yrker kunne forvente å leve lenger enn menn med moderat til høyt fysisk aktivitetsnivå i jobben.

Aktive yrker hjelper

– Men når vi justerte for alt utenom den fysiske aktiviteten, som utdanningsnivå, inntekt, røyking og fritidsaktiviteter, ble bildet snudd på hodet, sier Dalene.

Med andre ord: Når forskerne tar inn alle faktorer, så viser det seg at mennene som har mest aktive yrker, kan forvente å leve opptil 1,7 år lenger enn menn i stillesittende yrker.

Aktive yrker er de som har mye gåing, løfting eller tungt fysisk arbeid.

Det er bare hos menn, ikke hos kvinner, at forskerne har funnet en slik sammenheng.

I studien har de satt sammen data som omfatter nesten 440 000 norske menn og kvinner. Deltakerne ble fulgt over en lang periode, i gjennomsnitt 28 år. I denne perioden døde 74 000 av dem.

Kan påvirke helseråd

– Dette tyder på at all fysisk aktivitet kan være gunstig for å redusere risikoen for en tidlig død, og det gjelder uansett om aktiviteten skjer i jobb eller på fritiden, sier seniorforfatter og professor Ulf Ekelund ved NIH og FHI.

Han sier at de nye retningslinjene for fysisk aktivitet som Verdens helseorganisasjon (WHO) kom med i 2020, ikke tok «yrkes-aktivitet» med i beregningen.

– De manglet rett og slett klare data, sier Ekelund, som selv var med i WHO-gruppen som utarbeidet de nye anbefalingene.

– Disse nye resultatene kan få betydning for hva WHO vil anbefale neste gang, av fysisk aktivitet for å ivareta folkehelsen, mener han.

Bakgrunn og livsstil avgjør

Når tidligere studier har vist at menn i fysisk aktive jobber døde tidligere enn de med mer stillesittende yrker, så skyldes det neppe den fysiske aktiviteten. Det kan heller forklares av sosioøkonomiske faktorer og livsstil.

Dalene og Ekelund mener det vil være viktig med mer forskning på hvilke helsemessige virkninger ulike kombinasjoner av fysisk aktivitet i jobb og fritid har.

– Det kan for eksempel godt tenkes at typen jobb man har, kan spille inn på hvilke fysiske fritidsaktiviteter som er mest helsebringende, sier Knut Eirik Dalene.

Referanse:

Knut Eirik Dalene mfl.: Occupational physical activity and longevity in working men and women in Norway: a prospective cohort study, The Lance Public Health, 2021. Doi.org/10.1016/S2468-2667(21)00032-3

Artikkelen er produsert og finansiert av Norges idrettshøgskole

Norges idrettshøgskole er én av 77 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra Norges idrettshøgskole:

• 

  Får du ikkje framgang på treningssenteret? Dette anbefalar ekspertane

• 

  Studentar vil logge av mobilen på tur

• 

  Byttet fra p-pille til minipille – da løftet verdensmesteren mer

• 

  Ny forsking om korsbandsskadar: Tung trening gir betre resultat

• 

  – Vi må erkjenne at idretten er ein risikoarena for overgrep

• 

  Dei som var mest aktive som barn og ungdom, var ikkje mest aktive som vaksne

Se flere saker fra Norges idrettshøgskole her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER