Norges aldrende og stadig sykere befolkning gjør at det vil bli behov for flere hender og hoder i helse- og omsorgstjenestene.

I dag er det på landsbasis 10 prosent menn innenfor sektoren. Statistisk sentralbyrå tror vi kan forvente en underdekning på om lag 40 000 helsearbeidere i 2030.

KS har anslått et behov for 60 000 flere ansatte i eldreomsorgen de neste 20 årene.

Disse problemene er bakgrunnen for en studie forskere ved Nordlandsforskning har gjort. For å løse dem er det nødvendig at mer enn 10 prosent menn jobber i denne sektoren.

Bred undersøkelse

Forskerne har rettet en spørreundersøkelse til alle ansatte i hele pleie- og omsorgssektoren i Trondheim, samt til ungdom i sommerjobb ved sykehjem.

Forskerne intervjuet 18 mannlige helserekrutter og 24 ansatte i sykehjem og hjemmetjeneste i Trondheim.  Helserekruttene var del av et prosjekt i Trondheim kommune, Menn i helse, som hadde som mål å finne fram til måter å rekruttere menn til omsorgsyrkene.

Deltakerne fikk 8 ukers praksis ved sykehjem eller hjemmetjeneste. Forskerne har også intervjuet mannlige sykepleierstudenter og helsefaglærlinger.

Viktig ressurs

Av rekruttene fra Menn i helse, har en høy andel søkt seg videre på helserelatert utdanning på videregående og høgskole.

- Disse erfaringene tyder på at unge og voksne menn kan utgjøre en viktig arbeidskraftressurs i årene som kommer, sier forsker Hege Gjertsen.

Studien viser også at menn har interesse og vilje til å velge disse yrkene. Mennene som er blitt intervjuet, forteller at de synes det er givende å jobbe med mennesker og understreker at dette er et yrke med mening.

De opplever det ikke som utfordrende å jobbe på en kvinnedominert arbeidsplass. Studien viser imidlertid at flere mannlige ansatte i sykehjem eller hjemmetjeneste bidrar til at det er lettere å rekruttere menn, samt at det er lettere å beholde de mennene som jobber i sektoren.

Forskerne foreslår også at kommunene åpner for særlige arenaer for menn i helsetjenestene, nettopp for å kunne utvikle faglige arenaer for å jobbe faglig med temaer knyttet til for eksempel yrkesrollen som mannlig pleier.

Norsk paradoks

I tillegg til få menn i sektoren, viser utdanningsstatistikk at gutter og jenter fortsetter å velge kjønnstradisjonelt.

Til tross for at normsett og kjønnsroller på de fleste andre samfunnsområder har endret seg, ser yrkesvalgmønstrene ut til å reprodusere seg. Dette er en sektor som sliter med imageproblem.

Både i lærebøker og yrkesveiledning gis det en feminin fremstilling av pleie- og omsorgsyrkene, blant annet gjennom bildebruk.  Dette viser hvor viktig det er å se nærmere på hvordan yrkesveiledningen til ungdom er i dag.

Yrker med rom for å vokse

Forskernes inntrykk er at pleie- og omsorgsyrker langt på vei framstilles kjønnsnøytralt, med små muligheter til faglig utvikling.

- I noe av informasjonsmateriellet får man i liten grad inntrykk at dette er lærerikt, interessant og utviklende yrke.

- Det skapes et inntrykk at tiden står stille. Alt dette bidrar til at det tradisjonelle kjønnsmønsteret i pleie- og omsorgssektoren opprettholdes, påpeker Gjertsen.

Studien peker på at det er viktig å gjøre sykehjem og hjemmetjenester til levende utviklingsarenaer for faglig utvikling.

Avgjørende med lærlingeplasser

Lærlingeplass er avgjørende for å få flere helse- og sosialarbeidere. Veldig mange som går på helse- og sosialfag på videregående går til påbygging i stedet for lærlingetid og fagbrev. 

Forskerne skriver at det må gjøres grep for å sikre at langt flere får reelle muligheter til å søke læreplasser.

Gjertsen og Olsen mener kommunale sykehjem og hjemmetjenester i langt større grad kan åpnes opp som lærebedrifter for elever i helse- og sosialfag.

Referanse:

Gjertsen & Olsen: Menn i omsorgsyrker - Hvordan lykkes med å rekruttere og beholde menn i omsorgstjenestene? (pdf), NF-rapport 8/2012