Andelen arbeidsledige var i 2001 bare 3,6 prosent av arbeidsstyrken, i år blir tallet 3,9 prosent. Det øker til 4,4 prosent neste år og i 2004 venter SSB en ledighet på fem prosent.

Ledigheten øker til tross for at den totale arbeidsstyrken vil synke.

- Forklaringen er blant annet at folk etter hvert gir opp å søke nytt arbeid, sa forskningssjef Per Richard Johansen i en lakonisk kommentar.

Lav prisvekst, men høy rente

Byrået slår fast at norsk økonomi er inne i en lavkonjunktur, men den vil neppe bli særlig dyp eller langvarig.

Allerede i 2004 venter SSB at produksjonen igjen vil ta seg opp, samtidig som vi har et historisk lavt prisnivå og en betydelig arbeidsledighet.

Men før vi kommer så langt skal Ola nordmann gjennom et ganske traurig år. Riktignok forventer SSB en ny rentereduksjon på 0,5 prosentpoeng i løpet av 1. halvår 2003, men så er det slutt. Styringsrentene vil bli liggende på seks og åtte prosent, mener SSB.

Prisveksten vil i 2004 være nede i 1,4 prosent, mens kjerneinflasjonen vil ligge på 1,9 prosent. Det er vesentlig lavere enn de 2,5 prosent Norges Bank styrer rentenivået etter.

Når det likevel ikke vil føre til ytterligere rentekutt, er forklaringen at for mye av den lave prisveksten skyldes maksimalprisene i barnehagene.

Og de regnes ikke inn i kjerneinflasjonen.

Strømsjokk

De økonomiske analysene var denne gang sterkt preget av et strømsjokk som Norge neppe har hatt maken til tidligere.

I første kvartal neste år vil strømprisen alene løfte konsumprisindeksen med 1,5 prosentpoeng ekstra og SSB ser ikke bort fra en konsumprisvekst på over fire prosent.

Først i vårløsningen neste år kan husholdningene regne med at strømprisene er tilbake til det normale, men så er da heller ikke værgudenes rolle tatt med i SSBs modeller.

SSB-sjefen, Svein Longva, ble spurt om rentekuttet fra Norges Bank dagen før var kommet som en overraskelse.

Hans diplomatiske svar var at både SSB og Norges Bank mente et rentekutt måtte komme og at tidspunktet ikke var avgjørende.

Han innrømmet imidlertid at det var en reell forskjell mellom sentralbanken og Byrået i synet på lønnsdannelsen i Norge.

- Norges Bank mener lønnsdannelsen har endret seg i Norge. Det gjør ikke vi, sa Longva som viste til norsk tradisjon for at enten partene i arbeidslivet eller myndighetene alltid har sørget for en lønnsdannelse landet kan leve med.

(NTB)