Blir det streiker i vår, så taler statistikken for at de varer lenger enn for 25 år siden. Og ender det med lønnsnemnd, så får som regel arbeidsgiverne medhold.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Unio-streiken blant statsansatte i 2012 er en av de få som sluttet med frivillig lønnsnemnd. (Foto: Ulf Larsen, Wikimedia Commons)
Myndighetene venter lenger med å gripe inn mot arbeidskonflikter. Det viser en Fafo-rapport som går gjennom bruken av tvungen lønnsnemnd i Norge siden 1990. Prosjektet er finansiert av arbeidstagerorganisasjonen Spekter.
– En konsekvens kan være at du får lengre streiker, konstaterer forsker Åsmund Arup Seip. Han mener endringene kan se beskjedne ut for den som står på utsiden. Men for dem som er involvert, har utviklingen vært merkbar.
Slutt før de begynte
– Tidligere stoppet man streiker før de ble satt igang. Men helt fra begynnelsen av 1980-tallet har myndighetene ønsket at konflikter skal komme igang før de blir stoppet, sier han.
Hvis en konflikt skal stoppes fordi den setter liv og helse i fare, så må den komme igang slikt at risikoen blir synlig først. Da det ble gjort til praksis, så endret det også måten fagforbundene legger opp streiker på, forteller Seip:
– Tidligere kunne de ta ut for eksempel alt helsepersonellet i sykehussektoren, og regne med at det ville komme en lønnsnemnd likevel før de satte igang streiken. Nå har de valgt mindre uttak i første omgang, mer punktstreik-aktig, og med gradvis oppbygging av streiken etterhvert.
Over to uker
Variasjonene fra konflikt til konflikt er store, og siden 1990 har tvungen lønnsnemnd vært brukt «bare» 39 ganger. Det gjør at det er vanskelig å se noen klar utvikling fra år til år.
Åsmund Arup Seip har sett på tvungen lønnsnemnd fra 1990 til i dag. (Foto: Fafo)
Men Fafo-rapporten presenterer en trendlinje som viser tydelig at streikene varer lenger enn på 90-tallet. Trendlinjen går fra et snitt på en drøy uke tidlig på 1990-tallet, til over to uker ved siste hovedtariffoppgjør, i 2012.
Den siste streiken som endte med tvungen lønnsnemnd, sykehjemsstreiken i 2012, varte i 28 dager. Den gangen grep regjeringen inn og begrunnet det med fare for liv og helse.
Når regjeringen griper inn i våre dager, så bygger den vanligvis på råd fra statlige tilsyn. Før 1990 spilte tilsynene en mindre rolle i begrunnelsen. Etter 1998 har for eksempel Statens helsetilsyn spilt en mer aktiv rolle i å observere arbeidskonflikter.
Medhold til arbeidsgiverne
Hvis uenigheten først ender i lønnsnemnd, så får stort sett arbeidsgiverne medhold. Streikende arbeidstagerorganisasjoner vinner ikke igjennom med kravene sine.
– Lønnsnemnda vurderer totalsituasjonen for oppgjøret, og har ikke som mål å finne en mellomløsning mellom partene, men en løsning som passer inn i et totalbilde av oppgjøret, forklarer Åsmund Arup Seip.
To sykehusstreiker i 2010 endte med lønnsnemnd, og arbeidsgiverne fikk medhold. Her er Nina Bøe i Delta foran streikende ved Ullevål Universitetssykehus i Oslo. (Foto: Håkon Mosvold Larsen, Scanpix)
Det betyr at lønnsnemnda legger vekt på hva andre grupper har fått i lønnsoppgjøret, hva arbeidsgiverne tilbyr, og om de har tilbudt noe annet til andre.
Annonse
– Hvis arbeidsgiverne har gitt samme tilbud til de som er i streik, som til andre arbeidstagergrupper, skal det være nesten umulig å få noe mer gjennom en lønnsnemnd, sier han.
Best å unngå
Det er en praksis som er bygd opp helt siden 1950-tallet. Lønnsnemnda skal gi en løsning som er til å leve med, men samtidig demper lysten til å komme i lønnsnemnd.
– Hvis de streikende får god uttelling, kunne vi risikere at de bestreber seg på å få en aksjon som havner i lønnsnemnd. Det er et bevisst element i dette, sier Seip.
På den annen side har det hendt flere ganger at arbeidsgiverne svarer på streik med lockout, som i de fleste tilfellene fører til lønnsnemnd i neste omgang. Hver eneste gang arbeidsgiverne har gått til lockout, har regjeringen grepet inn – med ett unntak: Heiskonflikten i 2004.
Fafo understreker at lockout kan ha andre grunner enn ønsket om lønnsnemnd. For eksempel kan det brukes for å få balanse i en situasjon der en streik rammer konkurrerende bedrifter ulikt.
– Det er nok eksempel på at de spekulerer i lønnsnemnd nœen ganger. Men lønnsnemnd er en nødløsning, og resultatet i et nødstilfelle vil aldri vøre veldig ideelt, sier Åsmund Arup Seip.
