Hvor mange timer bruker du på plikter i hjemmet? Ifølge nye analyser, bruker menn til sammen tre og en halv time. Det er 55 minutter mer enn i 1980.
Hvor mange timer bruker du på plikter i hjemmet? Ifølge nye analyser, bruker menn til sammen tre og en halv time. Det er 55 minutter mer enn i 1980.

Fedre bruker nesten en time mer hver dag på husarbeid og barnepass enn de gjorde i 1980

– Dette er ganske store endringer, sier en av forskerne bak den nye analysen av nordmenns tidsbruk.

Dagens mødre gjør mindre husarbeid enn mødre for 40 år siden.

Men det er fortsatt forskjell på oss. Kvinner gjør fremdeles mer husarbeid enn menn, og de tar seg mer av barna.

Men disse forskjellene har blitt mindre og mindre.

Nå viser en ny analyse at menn brukte 55 minutter mer per dag på familiearbeid i 2010 enn de gjorde i 1980.

– Dette er en ganske stor endring, sier Ragni Hege Kitterød, en av forskerne bak den nye analysen som er publisert i det nye nummeret av Tidsskrift for samfunnsforskning.

Forskjellen på omsorgsarbeid og husarbeid

Forskerne Kitterød og Anne Lise Ellingsæter skiller mellom husarbeid og omsorgsarbeid. Her finnes det nemlig forskjeller.

Mens husarbeid er alt fra matlaging, oppvask, rydding, rengjøring til vask og stell av tøy, er omsorgsarbeid aktiv omsorg for barn, for eksempel stell, pass og lek.

I tillegg kommer vedlikeholdsarbeidet, som er stell av hage og kjæledyr, oppussing, reparasjoner og vedlikehold, og innkjøp av varer, legebesøk, besøk på andre offentlige kontorer og lignende.

At dette inngår i det forskerne kaller familiearbeidet.

Mer tid med barn enn med hus

Tidligere har fedre brukt mer tid på omsorgsarbeid enn de har på husarbeid. I 1990 brukte de for eksempel 55 minutter på omsorgsarbeid, men bare 44 minutter på husarbeid.

I 2010 brukte fedrene faktisk mer tid på husarbeid, hele 64 minutter. 59 minutter gikk til omsorgsarbeid.

– Vi synes det er interessant at menn gjør både mer husarbeid og mer omsorgsarbeid. Det har vært en oppfatning om at menn synes husarbeid er veldig kjedelig, og at det derfor har vært vanskeligere å få dem til å gjøre det, sier Kitterød til forskning.no.

Norske fedre skiller seg ut internasjonalt.

Ifølge denne studien fra 2019 er forskjellen mellom kjønnene på familiearbeid minst i henholdsvis Sverige, Norge og Danmark.

Ragni Hege Kitterød er forsker ved Institutt for samfunnsforskning.
Ragni Hege Kitterød er forsker ved Institutt for samfunnsforskning.

Fortsatt ikke likt

Likevel kaller forskerne dette «en uferdig revolusjon». Det er fordi tiden kvinner bruker på jobb har endret seg mer enn tiden menn bruker til ubetalt husarbeid og omsorg for barn.

Det går altså ikke opp i opp, og kvinner i 2010 brukte fortsatt mer tid på husarbeid og omsorgsarbeid enn menn.

Tallene viser at kvinner gjorde mer enn fem timer familiearbeid om dagen, mens menn gjorde tre og en halv.

Patriarkatets siste skanse

– Alle skjevheter mellom kjønnene i dag kan stort sett forklares med at kvinner gjør mer hjemme.

Det sa jussprofessor Hege Brækhus i denne saken på forskning.no da hun fylte 70 år og skulle oppsummere likestillingens største problem i dag.

– Jeg kaller familien «patriarkatets siste skanse». Vi har kommet langt innen likestilling i Norge siden jeg begynte å forske på det på 1970-tallet. Men det som hindrer kvinner i å få en like sterk posisjon i samfunnet som menn, er fortsatt at de gjør mest omsorgsarbeid i familien, slo hun fast.

Men den uferdige revolusjonen har modnet i Norge, ifølge forskerne bak den nye vitenskapelige artikkelen.

– Husarbeid og omsorgsarbeid er blitt en del av de fleste fedres dagligliv, sier Kitterød.

Tidsbruk i 1980, 1990, 2000 og 2010

Ragni Hege Kitterød har forsket mye på familieliv og tidsbruk. Hun var tidligere ansatt i SSB og har jobbet med planlegging og analyse av tidsbruksundersøkelsene.

Dette er undersøkelser som kartlegger hvor mye tid folk bruker på ulike aktiviteter; blant annet inntektsgivende arbeid, husarbeid, frivillig arbeid og fritidsaktiviteter. De sier også noe om døgnrytme og samværsmønsteret vårt.

Alle som er med i undersøkelsen, fyller ut en dagbok for to dager, og den er gjennomført blant et representativt utvalg av den norske befolkningen.

Kitterød og Ellingsæter har nå sammenlignet tallene for husarbeid fra de fire undersøkelsene som dekker de tre tiårene fra 1980 til 2010.

Sannsynligvis kommer det en ny tidsbruksundersøkelse om et par år, som vil si noe om det siste tiåret.

Høyere utdanning har noe å si

Forskerne ønsket å se om utdanning var avgjørende for tiden menn bruker på familiearbeid. Selv om de så en økning hos alle fedre, uavhengig av utdanning, var det noen forskjeller.

– Fedre med høy utdanning skiller seg ut med mest familiearbeid og høyest endringstempo, sier Kitterød. Dette mønsteret finner vi særlig på 2000-tallet.

De med lang universitetsutdanning brukte mest tid hjemme, de med videregående skole brukte minst tid, og de med kort universitetsutdanning var er et sted midt imellom.

De som bare hadde grunnskole brukte 52 minutter per dag på husarbeid og 24 minutter på omsorgsarbeid, mens de med lang universitetsutdanning (over fem år) brukte 81 minutter på husarbeid og 93 minutter på omsorgsarbeid.

– Et særlig interessant spørsmål er om et likestilt farskap som den nye normalen, nå også kan spores blant andre fedre enn de med høyest utdanning, sier Kitterød.

Hun sikter til at det sannsynligvis vil komme en ny tidsbruksundersøkelse i løpet av de nærmeste årene.

Fedrekvoten versus kontantstøtte

I den nye studien i Tidsskrift for samfunnsforskning diskuterer forskerne hva som er de viktigste forklaringene på at fedre gjør mer arbeid hjemme enn før.

Det har både med forventninger, normer og likestillingstiltak å gjøre.

– Vi tenker at det er sånne små forandringer som går over tid, men som ikke nødvendigvis går i samme tempo og retning hele tiden, sier Kitterød.

Det skjedde ganske mye på 2000-tallet. Det var da fedrekvoten ble utvidet, noe som gjorde at flere fedre var hadde ansvaret hjemme alene en periode mens barna var små. Fedrekvoten sendte også sterke signaler om at barneomsorg også er menns ansvar.

– Det var altså sterke forventninger om at både mødre og fedre skulle være involverte foreldre, sier Kitterød.

På 90-tallet hadde vi derimot debatten om kontantstøtte, som kanskje sendte litt andre signaler, ifølge Kitterød.

– Da vi så på tallene fra 2010, var vi veldig spent på hva som hadde skjedd med fedrene på 2000-tallet fordi dette også var en periode da mange flere barn gikk i barnehage. Man kunne jo tenke seg at vi ikke så noen økning i hus- og omsorgsarbeidet blant fedre, og at mødrene lå stabilt, sier Kitterød.

– Men i det tiåret så man faktisk en veldig sterk økning i fedrenes tidsbruk hjemme.

– Tror dere menn gjør enda mer husarbeid i 2021?

– Det vi kanskje kommer til å se, er at økningen i familiearbeid vil spre seg til de fleste grupper av fedre, uavhengig av alder og utdanning, sier Kitterød.

Referanse:

Anne Lise Ellingsæter og Ragni Hege Kitterød; Den « uferdige» revolusjonen: Hva betyr utdanning for fedres familiearbeid? Tidsskrift for samfunnsforskning. Februar 2021. Sammendrag

Powered by Labrador CMS