Saken er produsert og finansiert av Universitetet i Bergen - Les mer

Kulturkollisjon på jobbintervju

Jobbsøkere som sier de er best og flinkest blir sjeldnere ansatt, selv om de er best kvalifisert. Oppførsel som går på tvers av norske normer er dårlig likt av arbeidsgiver.
20.1 2011 05:00


– Jeg er skikkelig god og veldig flink, jeg er rett osg slett best.(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)

Søkere til norske jobber skal gjerne være entusiastiske, ha lyst til å lære og helst være en god kollega. Men nåde den som er selvgod og sier han er flinkest i klassen.

– Ledere forventer at de som sier de er best vil prestere dårligere enn andre. De vurderer slike søkere som mindre likendes og forventer at selvgode søkere ikke vil passe inn på arbeidsplassen. Sannsynligheten for at de blir ansatt er lav.

Det sier stipendiat Hege Høivik Bye ved Universitetet i Bergen.

Bør følge normen

Høivik Bye har undersøkt hvordan ledere oppfatter jobbsøkeres ulike strategier.

Søkerne som hadde en taktikk hvor de presenterte seg på en måte som gikk på tvers av norske normer, fikk dårligst rangering.

– Mine undersøkelser viser at til tross for at man er best kvalifisert, er det mindre sannsynlig at man får jobben dersom man presenterer seg selv feil på intervjuet, sier Høivik Bye.

Kulturkollisjon

Arbeidssøkere kan ha ulike strategier under et jobbintervju for å bli ansatt. Man kan for eksempel fremheve en del av kompetansen sin slik at man passer inn i organisasjonen, man kan legge vekt på sine gode sider, eller man kan være ydmyk og forsøke å tilpasse seg.

I en del av studien sammenliknet Høivik Bye jobbsøkere fra Tyrkia, Ghana, Tyskland og Norge. De fikk svare på hvordan de går frem for å gjøre best inntrykk under et intervju.

Funnene viser at jobbsøkere fra ulike kulturer har forskjellig oppfatning om hva som skal til på intervjuet for at arbeidsgivere skal bli interesserte.

Kommer man fra et land med et vanskelig arbeidsmarked, er man mer villig til å bruke alle strategier for å bli ansatt.

– De ghanesiske og tyrkiske søkerne la mer vekt på å gi et godt inntrykk ved å bruke de fleste strategiene, sammenliknet med norske og tyske søkere. Det kan ha en sammenheng med at arbeidsmarkedet i Ghana og Tyrkia er trangere enn i mange vestlige land, sier Høivik Bye.

Må kjenne norske normer


Stipendiat Hege Høivik Bye. (Foto: Guri Gunnes Oppegård)

Arbeidsgiverne som vurderte jobbsøkerne gjorde ingen forskjellsbehandling basert på etnisiteten til søkerne.

Det var like alvorlig å presentere seg feil om man var nordmann eller om man kom fra Tyrkia.

– Men i arbeidslivet er det mer sannsynlig at søkere som kommer fra andre kulturer ikke kjenner de norske normene. Derfor trår de kanskje oftere feil når de er på intervju, sier Høivik Bye.

Bakgrunn:

Hege Høivik Bye disputerer for doktorgraden sin mandag 24. januar. Studiene hun har gjennomført er en del av prosjektet ”Rekruttering i et flerkulturelt samfunn”, ledet av Gro Mjeldheim Sandal.

Annonse

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Annonse