Jobbsøkere som sier de er best og flinkest blir sjeldnere ansatt, selv om de er best kvalifisert. Oppførsel som går på tvers av norske normer er dårlig likt av arbeidsgiver.
– Jeg er skikkelig god og veldig flink, jeg er rett osg slett best.(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)
Søkere til norske jobber skal gjerne være entusiastiske, ha lyst til å lære og helst være en god kollega. Men nåde den som er selvgod og sier han er flinkest i klassen.
– Ledere forventer at de som sier de er best vil prestere dårligere enn andre. De vurderer slike søkere som mindre likendes og forventer at selvgode søkere ikke vil passe inn på arbeidsplassen. Sannsynligheten for at de blir ansatt er lav.
Det sier stipendiat Hege Høivik Bye ved Universitetet i Bergen.
Bør følge normen
Høivik Bye har undersøkt hvordan ledere oppfatter jobbsøkeres ulike strategier.
Søkerne som hadde en taktikk hvor de presenterte seg på en måte som gikk på tvers av norske normer, fikk dårligst rangering.
– Mine undersøkelser viser at til tross for at man er best kvalifisert, er det mindre sannsynlig at man får jobben dersom man presenterer seg selv feil på intervjuet, sier Høivik Bye.
Kulturkollisjon
Arbeidssøkere kan ha ulike strategier under et jobbintervju for å bli ansatt. Man kan for eksempel fremheve en del av kompetansen sin slik at man passer inn i organisasjonen, man kan legge vekt på sine gode sider, eller man kan være ydmyk og forsøke å tilpasse seg.
I en del av studien sammenliknet Høivik Bye jobbsøkere fra Tyrkia, Ghana, Tyskland og Norge. De fikk svare på hvordan de går frem for å gjøre best inntrykk under et intervju.
Funnene viser at jobbsøkere fra ulike kulturer har forskjellig oppfatning om hva som skal til på intervjuet for at arbeidsgivere skal bli interesserte.
Kommer man fra et land med et vanskelig arbeidsmarked, er man mer villig til å bruke alle strategier for å bli ansatt.
– De ghanesiske og tyrkiske søkerne la mer vekt på å gi et godt inntrykk ved å bruke de fleste strategiene, sammenliknet med norske og tyske søkere. Det kan ha en sammenheng med at arbeidsmarkedet i Ghana og Tyrkia er trangere enn i mange vestlige land, sier Høivik Bye.
Arbeidsgiverne som vurderte jobbsøkerne gjorde ingen forskjellsbehandling basert på etnisiteten til søkerne.
Det var like alvorlig å presentere seg feil om man var nordmann eller om man kom fra Tyrkia.
– Men i arbeidslivet er det mer sannsynlig at søkere som kommer fra andre kulturer ikke kjenner de norske normene. Derfor trår de kanskje oftere feil når de er på intervju, sier Høivik Bye.
Annonse
Bakgrunn:
Hege Høivik Bye disputerer for doktorgraden sin mandag 24. januar. Studiene hun har gjennomført er en del av prosjektet ”Rekruttering i et flerkulturelt samfunn”, ledet av Gro Mjeldheim Sandal.
