Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Sørøst-Norge - les mer.

Økonomisk belønning for varsling ble opplevd som negativt av kommuneansatte – nesten som en forlengelse av korrupsjonen – med mindre det var nedfelt i rutinene for varsling.
Økonomisk belønning for varsling ble opplevd som negativt av kommuneansatte – nesten som en forlengelse av korrupsjonen – med mindre det var nedfelt i rutinene for varsling.

Ansatte varsler hvis ledelsen oppmuntrer til det

Anerkjennelse for at de varsler, betyr mye for at ansatte i en kommune skal si fra om korrupsjon eller andre kritikkverdige forhold.

Publisert

Ann Mari Nilsen Gaup intervjuet 14 kommunalt ansatte om varsling.

– Til tross for at de hadde et godt arbeidsmiljø, sa de fleste av dem at det ville være vanskelig å rapportere om kritikkverdige forhold. De fryktet gjengjeldelser, personlig ubehag og mangel på sikkerhet, sier Nilsen Gaup.

– De var negative til økonomisk belønning, men å bli anerkjent for varslingen ville være viktig for dem, sier Ann Mari Nilsen Gaup.

Intervjuene var en del av hennes masteroppgave i innovasjon og ledelse. De 14 ansatte jobbet i teknisk sektor i en middels stor norsk kommune.

En korrupt byggesaksbehandler

Nilsen Gaup har nylig publisert funnene fra undersøkelsen sin i det vitenskapelige tidsskriftet Sustainability — Open Access Journal, sammen med førsteamanuensene Jarle Løwe Sørensen og Leif Inge Magnussen.

De 14 som ble intervjuet, ble blant annet presentert for en case. Der fikk de høre ansatte i to byggefirmaer diskutere hvordan de kunne få byggetillatelse.

I diskusjonen kom det frem at det var mulig å kontakte en som jobber i byggesaksavdelingen. Denne medarbeideren skal være innstilt på å gi tillatelser, mot gjenytelser.

Spørsmålet til de 14 kommunalt ansatte var om de ville varslet om denne kollegaen.

Nilsen Gaup ville vite hvordan de ansatte oppfatter rutiner for varsling, hvordan de oppfatter å få belønning for å varsle og om det er en sammenheng mellom belønning og økt vilje til å varsle.

Ann Mari Nilsen Gaup har studert sammenhengen mellom belønning og varsling.
Ann Mari Nilsen Gaup har studert sammenhengen mellom belønning og varsling.

Kan ikke nok om varslingsrutinene

De ansatte hadde liten kunnskap om de formelle rutinene for varsling. Allikevel mente de det var gode muligheter for å varsle.

De kjente til enkeltpersoner i organisasjonen som de antok at de kunne kontakte, som nærmeste mellomleder, HR-direktør eller tillitsvalgte.

Nilsen Gaup sier at utfordringene med å varsle, henger sammen med kommunens manglende fokus på korrupsjon og varsling. Dermed mangler de ansatte kunnskap om varsling – noe som hemmer varsling.

Funnene i studien tyder på at kommunen verken legger til rette eller oppmuntrer de ansatte til å varsle.

Anerkjennelse fremfor penger

– Det er gjort mye forskning på varsling og korrupsjon, men ikke på sammenhengen mellom belønning og varsling. Det kom tydelig frem i intervjuene at de ansatte er veldig bundet av hva som er moralsk riktig å gjøre. Noen former for belønning var mer akseptable rent etisk og moralsk, enn andre, sier Nilsen Gaup.

Anerkjennelse og respekt, skjerming og symbolsk belønning var de viktigste formene for belønning.

Symbolsk belønning er viktig fordi det høyner statusen til den som varsler. De som ble intervjuet opplevde økonomisk belønning for varsling som svært negativt. De mente det var en forlengelse av korrupsjonen, med mindre det var nedfelt i rutinene for varsling - slik at det ble likt for alle.

– Av de 14 som ble intervjuet, var det bare to som ikke ville tatt imot penger, selv om det var nedfelt i varslingsrutinene, sier Nilsen Gaup.

Det viser hvilken betydning vedtatte varslingsrutiner har å si for om varsleren aksepterer belønning.

Førsteamanuensis 
Jarle Løwe Sørensen USN Handelshøyskolen har vært veileder og medforfatter for masterstudent Ann Mari Nilsen Gaup.
Førsteamanuensis Jarle Løwe Sørensen USN Handelshøyskolen har vært veileder og medforfatter for masterstudent Ann Mari Nilsen Gaup.

Rett type belønning er avgjørende

Alle 14 kommunalt ansatte mente det var negativt og belastende å varsle. Å lette på denne belastningen mente de var en belønning i seg selv.

Nilsen Gaup mener at holdningsskapende arbeid om den positive verdien ved varsling, kan føre til at flere varsler.

– Hvis du skal bekjempe korrupsjon, trenger du varslere. Da kan ikke den som varsler bli sittende igjen med risikoen for å miste jobben, bli syndebukk eller oppleve andre ulemper og personlige belastninger. Det må være en gulrot i den andre enden, men det må være den riktige typen belønning, sier hun.

– Anerkjennelse av varslerene kan føre til mer varsling. Det viktigste med pengebelønninger er signaleffekten kommunen og ledelsen sender ut om at de ønsker varsling.

Nilsen Gaup håper at denne studien kan bidra til at kommuner setter korrupsjon og varsling på dagsordenen. Hun mener de bør tilrettelegge for varsling slik at de ansatte oppmuntres til å gjøre det.

Kommunene må innføre tiltak for å endre varslingskulturen. De må øke kunnskapen og forståelsen blant sine ansatte om at varsling motvirker korrupsjon, mener Nilsen Gaup.

– Anerkjennelse kan virke som en selvfølge, men kommunene må sette inn tiltak for at anerkjennelse skal bli en realitet, sier hun.

Ansattes egen oppfatning av varsling

– Et svært viktig moment i denne studien er de ansattes subjektive opplevelse. Vi snakker ofte om gapet mellom teori og praksis. Hvis det er stor avstand her, så går det galt, sier førsteamanuensis Jarle Løwe Sørensen, som var veilederen til Ann Mari Nilsen Gaup.

– En ting er hva instruksene sier, noe helt annet er hva den ansatte faktisk opplever selv, sier Sørensen.

Referanse:

Jarle Løwe Sørensen mfl.: Whistleblowing in Norwegian Municipalities—Can Offers of Reward Influence Employees’ Willingness and Motivation to Report Wrongdoings? Sustainability, 2020. (Sammendrag). Doi.org/10.3390/su12083479

Slik skaffet hun informanter

Nilsen Gaup satte sammen informantene tverrfaglig, så de ikke skulle jobbe sammen i det daglige. Først gjennomførte hun test-intervjuer, der en observatør var med for å sjekke at det ikke ble stilt ledende spørsmål. Tilbakemeldinger herfra førte til at hun endret både rekkefølge på spørsmål og hva slags informasjon som ble gitt i forkant. Det er de ansatte som er i kontakt med entreprenører, innbyggere osv. Hvordan de ansatte opplever kommunens arbeid med antikorrupsjon sett i forhold til varsling, vil ha betydning for hvordan kommunens rutiner håndteres i praksis. Derfor var ansatte i kommunen et naturlig valg av informanter.