– Mange jobber hjemmefra uten problemer. Det er lite som tyder på at disse endringene blir reversert når vi vender tilbake til en mer normal arbeidssituasjon, sier Nils Brede Moe som er sjefsforsker ved Sintef.

Han leder en forskergruppe som gjennom hjemmekontoråret 2020 har studert dynamikken i team og mellom ledelse og ansatte i fem store nordiske selskap.

Gruppen fra Sintef har gjennomført både dybdeintervjuer og spørreundersøkelser. Nå jobber de med å ferdigstille flere publikasjoner til vitenskapelige tidsskrifter.

– Et av hovedfunnene våre er at ledere som evner å gi slipp på kontroll og gjøre seg selv overflødige gjennom såkalt tjenende lederskap, er de som har taklet det siste året klart best. I motsatt ende finner vi de som har fokus på kontroll og formelle prosesser. Denne gruppen har hatt en langt tøffere periode, forklarer Moe.

Hjemmekontor fører heller ikke til at produktiviteten synker for den enkelte.

– Ofte er det motsatt, påpeker han.

Pandeminen har gitt forskerne ny innsikt

Moe mener et år med pålagt eller anbefalt hjemmekontor har vært en lakmustest for hvor godt bedrifter og organisasjoner er skrudd sammen.

– Vi har forsket på teamarbeid og relasjoner i arbeidslivet i flere år og gjennom koronakrisen har vi fått et helt unikt vindu inn i hvordan bedrifter tilpasser seg plutselige endringer i hverdagen, sier Moe.

85 prosent mener tillitsbasert ledelse er viktigst

Fagforbundet utførte før jul en spørreundersøkelse der 655 ledere i medlemsbedrifter ble spurt om hvilken lederstil de vektet tyngst under koronakrisen.

84 prosent mente at tillitsbasert/motiverende ledelse var viktigst etterfulgt av strukturbasert ledelse med 74 prosent. Kontroll havnet helt nederst på lista – bare fem prosent av de spurte vektla dette som viktigst.

Fagforbundets undersøkelse støtter dermed opp under Sintefs etablerte forskning.

– Årsakene til dette er sammensatt. En viktig årsak er nok at det norske arbeidslivet er langt mer egalitært, altså at vi har flat struktur og tilstreber likhet, enn det man finner i andre land. Den høye tilliten mellom ledelse og ansatte gjør at overgangen til utstrakt bruk av hjemmekontor de siste tolv månedene har vært smidig og relativt problemfri, sier Moe.

Dette i motsetning til arbeidskulturer der relasjonen mellom ledelse og ansatte er mer autoritær.

Praksisen med hjemmekontor er på ingen måte ny for mange kunnskapsbedrifter i Norge. Mye tyder imidlertid på at erfaringene fra pandemien vil akselerere omfanget av hybridløsninger framover.

– Det er svært usannsynlig at vi kommer til å gå tilbake til normalen. Det er klare positive effekter med økt fleksibilitet og å kunne jobbe hjemmefra i perioder. I samtaler vi har hatt med flere store norske bedrifter så er retningen klar: Hybridkontoret er kommet for å bli, understreker han.

Ikke like lett å være nyansatt

Det er en oppfatning professor Aksel Tjora ved NTNU Institutt for sosiologi og statsvitenskap deler.

– Det er ikke lett å forutsi hvordan den norske arbeidshverdagen vil arte seg når ting normaliserer seg, men at erfaringene fra pandemien vil prege diskusjonen, er det liten tvil om, sier han.

Selv har Tjora siden nyttår skiftet ut kontoret med langt mer landlige omgivelser i Råkvåg i Indre Fosen. Sammen med ti andre har han etablert Sjøgata Arbeidslag – et lite arbeidsfellesskap, eller co-working space som det gjerne kalles, i en gammel brygge på tettstedet.

– Jeg blir ikke mindre produktiv av å jobbe herfra, sier professoren som beskriver seg selv som en digital nomade.

Hybridkontoret har imidlertid ulemper, spesielt for nyansatte i en bedrift eller organisasjon.

– De får en langt tøffere inngang i virksomheter som praktiserer stor grad av ekstern jobbing, mener han.

Forsker Nils Brede Moe er enig.

– Gode og store nettverk styrker produktiviteten i en bedrift, og forskning indikerer at relasjoner bygges best når folk treffes fysisk. Studiene våre viser at de som hadde innarbeidede nettverk før hjemmekontoråret, dro veksler på det under pandemien og derfor løste oppgavene sine best, påpeker han.

Færre tidstyver er en fordel

Moe peker også på rent praktiske fordeler ved hybridkontoret som økt fleksibilitet, færre avbrudd, mindre støy og mindre pendling.

– Bedre konsentrasjon når man jobber med komplekse oppgaver blir ofte trukket fram når vi intervjuer folk. De fleste av oss har helt sikkert opplevd å bli forstyrret når vi jobber. Det er irriterende. Det tar gjerne 10–20 minutter før man klarer å komme inn i arbeidsmodus igjen.

Tidstyver fjerner fokus, forklarer han. Men det er også viktig å være klar over at det som er optimalt for enkeltpersoner, ikke nødvendigvis er optimalt for grupper eller organisasjoner.

Moe bruker en idrettsmetafor for å illustrere:

– I lagidrett blir suksess bedømt både av spillernes individuelle prestasjoner og innsatsen til laget. Et teammedlem som bare optimaliserer for sin egen personlige produktivitet, kan skade produktiviteten til helheten. Å finne den rette balansen for individuell, team- og organisasjonsproduktivitet, samt forstå mulige kompromisser, er nøkkelen.

Artikkelen er produsert og finansiert av Sintef

Sintef er én av 77 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse artiklene fra Sintef:

• 

  Forskere vil forbedre resultatene av hjemmetrening med KI-app

• 

  Kan en app få oss mer engasjert i miljøvennlig arkitektur?

• 

  Slik skal Fornebu blir forvandlet fra flyplass til miljøby

• 

  Forsøk på mus: – Nanomedisin med gassbobler kan bli en ny kur mot lungekreft

• 

  Mer bærekraftig betong vil spare samfunnet for milliarder

• 

  Norsk sensorteknologi sikter mot Mars

Les flere saker fra Sintef her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER