I 2021 tok politiet kontakt med Norges idrettshøgskole (NIH) for å sette i gang et prosjekt om kjønnsbalanse.

Prosjektet er rettet spesifikt inn mot opptakskravene til Beredskapstroppen: Blir kandidatene testet på relevante ferdigheter? Og er kravene for strenge?

Fysisk og mentalt krevende

Å komme igjennom nåløyet til Beredskapstroppen er en lang prosess. Først og fremst må du ha utdanning fra Politihøgskolen og ha fylt 25 år det året du søker. Videre må du sikkerhetsklareres for hemmelig og bestå medisinske tester.

– Det første opptaket går over én dag hvor vi måler den fysiske kapasiteten. Kandidatene blir også testet for ulike fobier, og vi plukker ut dem som går videre til andregangsintervjuer, sier politioverbetjent Espen Halvorsen ved Beredskapstroppen .

De som presterer best på intervjuene, går videre til seleksjonsukene.

– Disse ukene er svært fysisk og mentalt krevende. De få som klarer å gjennomføre, får begynne på studiet, sier Halvorsen.

Den fysiske kapasiteten er bare en liten del av det som kreves.

– Mye av det vi ser etter i opptaks- og seleksjonsfasen, er det som sitter mellom ørene. I tillegg til motivasjon for hva du går til, må du ha et oppriktig, sterkt ønske om å jobbe hos oss, ifølge Halvorsen.

Ikke mange kvinner søker

Tidligere ble det uttalt at Beredskapstroppen bare er for menn og at det er en lite egnet jobb for kvinner. Søkertallene blant kvinner har derfor vært ekstremt lave.

– Med 50 menn og tre kvinner som søker, sier det seg selv at kvinnene lukes ut ganske fort, sier Tora Husum Kristensen, masterstudent ved NIH.

På de fysiske testene brukes blant annet vekter. Vektene veier opp mot en fjerdedel av kroppsvekten til en kvinne. De er ikke justert etter kjønn og kroppsvekt.

Kravene er like om du er en mann på 90 kilo eller en kvinne på 60 kilo. Dette gjelder for alle de fysiske testene, også løpetestene.

– Når det er fysiske minstekrav, sier det seg selv at menn vil prestere bedre rent fysiologisk og biologisk, sier Kristensen.

Størrelsen teller

Gøran Paulsen ved NIK, leder av prosjektet om beredskapstroppen, støtter denne påstanden.

– Det er primært kroppsstørrelse og muskelmasse som utgjør de store forskjellene mellom menn og kvinner. Selv om kvinner og menn responderer likt på trening, så har de et ulikt utgangspunkt. Når man tester med lik ekstern vekt, vil konkurransen bli urettferdig, sier Paulsen.

Kondisjonsmessig har også menn en fordel fordi de har litt flere røde blodceller enn kvinner.

– I denne enden av skalaen er det flere menn som er sterke og i god fysisk form enn kvinner. Derfor er det statistisk vanskeligere for kvinner å nå kravet i for eksempel overkroppskraft. Det er nok den største utfordringen, sier Paulsen.

Sammenligner kapasiteten

NIH-prosjektet skal sammenligne kapasiteten til menn og kvinner. I tillegg skal prosjektet trekke konklusjoner rundt opptakskravene til Beredskapstroppen.

Tora Husum Kristensen forteller at prosjektet har testet en gruppe aktive kvinner og en gruppe menn fra Beredskapstroppen.

– Vi startet med å la dem gjennomføre det faktiske opptaket på beredskapssenteret. Deretter testet vi dem på NIH:

1. Fysiologiske kapasitetstester:

• VO2 Max på mølla
• Wingate-test på sykkel – sykle 30 sekunder der du holder så høy watt du klarer
• Benkpress
• Beinpress

2. Arbeidsspesifikke tester:

• Klatre i en vaierstige på tid – noe troppen bruker i arbeidet sitt
• Evakueringstest – trekke en dukke gjennom en løype på tid

Ingen er supertrente

Testene er nylig blitt gjennomført, så konklusjonen er ikke klar før i høst. Likevel kan Tora Husum Kristensen avsløre noen foreløpige funn:

– Et interessant funn er den ekstreme spredningen blant gutta i troppen. Noen er kjempesterke, mens andre er bedre på aerob kapasitet. Jevnt over er alle gjennomtrente, men ingen er supertrente. De har en imponerende mental styrke, pusher hverandre og konkurrerer seg imellom. Og de gir seg ikke.

Når det gjelder kvinnene som har blitt testet, har bare én klart alle opptakstestene.

– Standarden er høy. Det skal understrekes at kvinnene ikke har forberedt seg på disse testene. Med et halvt år til et år opptrening hadde nok flere klart det.

Kanskje endringer

– Det kan godt hende at det blir justeringer fremover basert på hva konklusjonene fra NIH viser, sier Espen Halvorsen.

Da blir det i tilfelle endringer for alle, både menn og kvinner. Opptaket kommer til å forbli vanskelig også i fremtiden.

– Arbeidsoppgaven vår må aldri glemmes. Hva samfunnet forventer av oss den dagen det virkelig smeller. Ekstreme situasjoner vi er nødt til å løse, forklarer Halvorsen.

Derfor er det vesentlig å være selektiv med hvem som velges.

– Uten å ta motivasjonen fra aktuelle søkere er det viktig å poengtere hvem vi er der for, presiserer Halvorsen.

Beredskapstroppen arbeider nå aktivt med å rekruttere flere kvinnelige søkere.

– Jo flere kvinner som søker, jo flere kvinner har mulighet til å komme inn, sier Halvorsen.

Gjester i denne episoden:

• Espen Halvorsen, politioverbetjent ved Beredskapstroppen. Politimann siden 1996, startet i Beredskapstroppen i 1999. Jobber i dag med rekruttering, seleksjon og grunnutdanningen til Beredskapstroppen.
• Tora Husum Kristensen, masterstudent ved NIH
• Gøran Paulsen, leder av beredskapstropp-prosjektet ved NIH

Artikkelen er produsert og finansiert av Norges idrettshøgskole

Norges idrettshøgskole er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra Norges idrettshøgskole:

• 

  Ungdomstrenarar må passe på: – Tre kampar i veka for mykje

• 

  Nye tal: Svært mange norske barn trenar kvar veke, men idretten fangar ikkje opp dei som treng det mest

• 

  Barn som er mykje ute i naturen i barnehagen, får betre konsentrasjon

• 

  Trening i puberteten: – Leik meir og vent med kondisjonstrening

• 

  Unge ishockeyspelarar opplever sosialt press: – Skal ignorere smerte

• 

  Seks tips til deg som vil få betre langrennsteknikk

Se flere saker fra Norges idrettshøgskole her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER