Ikke helt likestillingsorienterte

De fleste sier de er for likestillingarbeidet, men hvis vi bryter spørsmålet ned til holdninger i enkeltsaker, kan vi straks få mer konservative svar.

Publisert
"Kjendisfrue Anna Anka. (Foto:SCANPIX)"
"Kjendisfrue Anna Anka. (Foto:SCANPIX)"

Religionshistoriker Hanne Nabintu Herland, og såkalt ”luksuskone” Anna Anka, har begge fått mye oppmerksomhet i pressen den siste tiden.

Herland fordi hun blant annet har uttalt at hun forstår at norske menn heller vil ha russiske og thailandske koner, og at norske kvinner bør bruke sex som konfliktløsning.

Anna Anka er gift med låtskriver Paul Anka. Hun er invitert som gjest på fredagsshowet Skavlan i kveld blant annet fordi hun mener en kvinne bør stille opp for mannen sin seksuelt når han ønsker det.

Mediene tar tak i disse uttalelsene blant annet fordi de vet det vil provosere, og fordi det er mer sensasjonelt at en ung kvinne kommer med dem, enn hvis en halvgammel mann gjør det, i følge medieforskere.

Men hvor sensasjonelt og uvanlig er det å ha disse holdningene til likestilling?

- Mer konservativt enn man skulle tro

- Når man sier at oppslutningen om likestillingsprosjektet er stor, bør dette forstås svært overordnet.

- Det er nok en viss konservatisme også blant befolkningen i Norge, for eksempel når det gjelder forventningene til hva menn og kvinner bør gjøre og hvordan de bør være når de får barn.

Det sier Cathrine Egeland, forskningsleder for gruppen Medvirkning, Inkludering og Organisering (MIO) ved Arbeidsforskningsinstituttet, og en av forfatterne bak rapporten Likestilling og livskvalitet fra 2007.

I følge denne, kan for eksempel klassetilhørighet være avgjørende for om man kjenner seg igjen i dette likestillingsprosjektet eller ikke.

- I det man litt forenklet kaller arbeiderklassen kan man for eksempel finne en familieorientert omsorgspraksis som i noen tilfeller resulterer i en skepsis overfor det å dele fødselspermisjonen mellom mor og far, sier Egeland.

Hun peker også på deler av såkalt overklasse som delvis konservative i likestillingsspørsmål.

Selv om det er greit å ha som hovedkonklusjon at de fleste ønsker seg ytterligere likestilling, må man ta med i betraktningen at det også finnes konservatisme i Norge, mener Egeland.

"Cathrine Egeland ved Arbeidsforskningsinstituttet (AFI). (Foto: AFI)"
"Cathrine Egeland ved Arbeidsforskningsinstituttet (AFI). (Foto: AFI)"

- Vi har jo fremdeles et svært kjønnsdelt arbeidsmarked – kvinner befinner seg ofte i omsorgsyrker, hvorimot det er langt mellom mennene i omsorgs- og pleiesektoren.

- Forestillingen om at kvinner har bedre omsorgsevne er nok mer utbredt enn vi skulle tro i likestillingslandet Norge, sier Egeland.

Unge menn mener det er nok

En rask kikk gjennom de mange leserdebattene hos nettavisene der uttalelsene til Nabintu Herland ble slått stort opp, viser at de fleste av de mannlige debattantene er enige i utspillene hennes.

Noen få er det ikke - de føler seg indignerte og forenklede som menn.

De fleste kvinnene blant leserdebattantene mener uttalelsene er forkastelige, men noen er også enige.

I befolkningen som helhet mener flertallet at likestillingsprosjektet burde føres videre. Ifølge likestillingsforskerne mente halvparten av menn for 20 år siden at likestillingsprosjektet burde videreføres, mens dette i dag forfektes av en tredel mennene.

- Det er relativt få som mener at likestillingen har kommet for langt, men det er flere menn enn kvinner som mener det, og de aller fleste er unge menn, sier Mari Teigen, som er forskningsleder for kjønn og samfunn ved Institutt for samfunnsforskning (ISF).

Kvinner som konkurrenter

Blant unge menn har skepsisen økt, og det henger sammen med økt likestilling, tror Mari Teigen.

- Likestilling handler jo om forvaltning av interesser. Flere menn føler kanskje at kvinner klager på at de ikke får nok muligheter. De opplever at de konkurrerer med kvinner.

- Det har jo også vært enormt mye fokus på gutter som taper i skolen for eksempel, som bekrefter mistanken for dem om at det er gutter som kommer dårlig ut av likestillingen.

Selv om oppslutningen om likestillingskampen er bred når man spør menn og kvinner om det er viktig å få likestilling i Norge, kan svarene man får når man forsker på holdninger til likestilling i landet, påvirkes av hvordan man stiller spørsmålet.

- Hvis du spør om det er forskjell mellom kvinner og menn i hvem som gir best omsorg til barn eller hvordan de fungerer i arbeidssammenheng, vil du få mange forskjellige svar.

 - Hvis du spør om det er viktig med likestilling, vil du få et rungende ja fra kvinner, sier Mari Teigen.

Mari Teigen. (Foto: ISF)
Mari Teigen. (Foto: ISF)

Menn jobber fremdeles mest

Menn er oftere å finne enn kvinner blant de som jobber mer enn 40 timer i uka. Fra 50 timer i uka, finner undersøkelsen nesten bare menn, i følge likestillingsrapporten fra 2007.

Blant de som sa at de jobbet akkurat passe mye, hadde gjennomsnittsmannen en gjennomsnittelig ukentlig arbeidstid som er om lag fem timer lenger enn gjennomsnittskvinnen.

Utover 2000-tallet har det imidlertid vært en tendens til at husarbeidet fordeles stadig jevnere i husholdningen, ifølge rapporten.

Andelen menn og kvinner som svarte at de enten delte på husarbeidsoppgavene, eller gjorde dem sammen, var noe større i 2007 enn i 2002.

Forskerne bak rapporten fant ikke noen sammenheng mellom partipolitisk tilhørighet og motstand mot likestilling, men de fant at det var en ganske sterk sammenheng mellom lavere utdanning og likestillingsmotstand.

- Vi må ha en realitetsorientering

- Likestillingsprosjektet blir ikke mindre legitimt av at det er motstemmer, men det betyr at vi må foreta en realitetsorientering og kanskje ta inn over oss at det er en større tendens til tradisjonsorientering og konservatisme blant folk enn det man hadde håpet på, sier Cathrine Egeland.

Kjendiskone og i kveld gjest hos NRKs Fredrik Skavlan, Anna Anka, har forfektet at kvinnen bør stille opp seksuelt når mannen ønsker det. Dette utpillet har ikke så mye støtte i rapporten fra 2007.

- Undersøkelsen vår om likestilling og livskvalitet viser at likestilling trolig fører med seg mye bra for samlivet, sier Egeland.

- Vil uttalelser som de fra Nabintu Herland og Skavlangjest Anna Anka ha noen påvirkning på samfunnet, som å gi spirer til nye ideer hos folk?

- Jeg tenker mer at hvis disse stemmene svarer til noen forestillinger hos folk, så bekrefter de heller bare noe som allerede er der, men at enkeltstemmer som disse kan ha noen stor påvirkning, det tror jeg ikke, sier Egeland til forskning.no.

Kilder:

Holter, Øystein Gullvåg; Svare, Helge & Egeland, Cathrine: Likestilling og livskvalitet; Arbeidsforskningsinstituttet.