35 prosent av de muslimske innvandrerne sier at de ikke fikk en jobb de var kvalifisert for på grunn av innvandrerbakgrunnen. Det samme gjelder 25 prosent av de andre innvandrerne fra tolv land. (Foto: Shutterstock/NTB scanpix)
35 prosent av de muslimske innvandrerne sier at de ikke fikk en jobb de var kvalifisert for på grunn av innvandrerbakgrunnen. Det samme gjelder 25 prosent av de andre innvandrerne fra tolv land. (Foto: Shutterstock/NTB scanpix)

Religiøse innvandrere opplever ikke mer diskriminering

Ikke-religiøse innvandrere opplever diskriminering i like stor grad som religiøse. Unntaket er muslimer som søker jobb.

Publisert

Religion er viktigere for innvandrere enn for resten av den norske befolkningen, skriver Statistisk sentralbyrå (SSB) i en artikkel på sine nettsider. Det gjelder enten de er kristne eller muslimer, hinduer eller buddhister.

Fire av ti sier religion er svært viktig i livet deres. Bare 4 prosent av medlemmene i Den norske kirke synes det samme.

Føler de religiøse seg oftere diskriminert enn andre innvandrere?

Møter diskriminering i hverdagen

For å få svar på dette tok SSB utgangspunkt i sin levekårsundersøkelse fra 2016 blant personer fra tolv land.

Forskerne spurte om deltakerne har opplevd forskjellsbehandling fordi de er innvandrere.

Dette betyr ikke nødvendigvis at de har blitt diskriminert. Folk kan tolke situasjoner ulikt, som diskriminerende eller ikke.

Hver femte innvandrer har opplevd diskriminering i hverdagen på steder som offentlige kontorer, på gata eller i butikken.

Mest utsatt ser ikke-religiøse og muslimer ut til å være.

Levekår blant innvandrere

  • Spørreundersøkelse blant innvandrere født i Polen, Bosnia-Hercegovina, Kosovo, Tyrkia, Irak, Iran, Afghanistan, Pakistan, Sri Lanka, Vietnam, Eritrea og Somalia.
  • 43 prosent er muslimer, 35 prosent kristne, og 15 prosent tilhører ingen religion.
  • 4435 personer ble intervjuet i 2015–16. Da var de i alderen 16–74 og hadde bodd i Norge i minst to år.
  • Rundt halvparten som ble bedt om å delta, svarte på undersøkelsen.

Muslimer opplever problemer ved jobbsøking

Rundt hver femte har erfaringer med diskriminering på arbeidsmarkedet, i skolen eller i helsevesenet.

Innvandrerne opplever at de er mest utsatt for slik forskjellsbehandling i jobbsammenheng. Det gjelder både religiøse og ikke-religiøse, men i ansettelsesprosessen gjelder dette særlig muslimer.

Flere muslimer enn andre sier nemlig at de ikke fikk en jobb de mener de var kvalifisert for på grunn av innvandrerbakgrunnen.

– Det er vanskelig å si hvor mye som skyldes religion og hvor mye som skyldes negative holdninger til landene som de muslimske innvandrerne kommer fra, slik som Somalia, skriver SSB-forsker Anders Barstad i en e-post til forskning.no.

Norskiranere er for eksempel både i stor grad ikke-religiøse og en gruppe som oppgir mer diskriminering.

Det kan også ha vært helt andre årsaker enn innvandrerbakgrunn til at de ikke fikk jobben.

Men en studie publisert i Journal of International Migration and Integration viste at jobbsøkere med typisk pakistanske navn sjeldnere enn søkere med norske navn blir kalt inn til jobbintervju.

Det er vanskelig å vite hva negative holdninger til innvandrere skyldes, ifølge forsker Anders Barstad, som har sett nærmere på sammenhengen mellom religiøsitet og inkludering. (Foto: SSB)
Det er vanskelig å vite hva negative holdninger til innvandrere skyldes, ifølge forsker Anders Barstad, som har sett nærmere på sammenhengen mellom religiøsitet og inkludering. (Foto: SSB)

Innvandrere stoler på systemet

Levekårsundersøkelsen kartlegger også tillit. Som forskning.no tidligere har skrevet om, har innvandrere generelt større tillit til det politiske systemet enn resten av befolkningen.

Innvandrere synes likevel i mindre grad enn andre nordmenn at folk flest er til å stole på. 22 prosent har liten tillit til andre, mot 6 prosent i befolkningen.

Det er ikke noen klar sammenheng mellom religiøsitet og tillit.

De som synes religion er viktig, har mest tillit til politi, rettsvesen og politikk. Det gjelder særlig kristne. Men det var mange som svarte «vet ikke» om tilliten til disse institusjonene.

Omvendt har de som ofte deltar på religiøse møter eller jobber frivillig for trossamfunnet litt mindre tillit til systemet. Til gjengjeld er de aktive kristne mer tillitsfulle overfor folk flest.

Er religiøse godt integrerte?

SSB-forsker Anders Barstad spør om religionen kan komme i veien for integreringen i et ganske sekulært Norge.

Det kan han ikke slå fast med denne undersøkelsen, som bare måler tillit og deltakelse i frivillig arbeid.

Innvandrere jobber i mindre grad frivillig enn andre, men de aktivt religiøse engasjerer seg mer også utenfor trossamfunnet.

– Så langt analysen rekker, tyder den i hovedsak på at religiøse innvandrere ikke er mindre integrerte enn andre innvandrere, skriver Barstad i e-posten til forskning.no.

Referanser:

Anders Barstad: Er religiøse innvandrere mindre integrert? SSB analyse 2019/22.

Signe Vrålstad og Kjersti Stabell Wiggen (red.): Levekår blant innvandrere i Norge 2016, SSB-rapport 13/2017.