Denne artikkelen er produsert og finansiert av Høgskolen i Østfold - les mer.
Troen på at den digitale informasjonsflyten fullt ut skal kunne erstatte de muntlige samtalene sykepleierne imellom, er overdrevet.(Illustrasjonsfoto: Maskot Bildbyrå)
Digital pasientjournal kan ikke erstatte praten mellom sykepleiere
PODCAST: Når mulighet for samtaler ved et vaktskifte effektiviseres bort, kan viktig informasjon gå tapt.
Overføringen av kunnskap om den innlagte pasienten ved et vaktskifte foregår i mindre grad enn før muntlig. Digitalisering er en av flere endringer i organiseringen av helse- og velferdstjenestene som påvirker sykepleiernes arbeidshverdag.
Med innføringen av elektronisk pasientjournal har informasjonsdeling og dermed overføringen av kunnskap gått fra å være muntlig til det som kalles stillerapport.
Hanna M. Ihlebæk har forsket på arbeidspraksisen ved en større kreftavdeling på et norsk sykehus.(Foto: Nina Skajaa Fredheim/HiØ)
Overdreven tro på digitalisering
Forsker Hanna Ihlebæk ved Høgskolen i Østfold har nylig gjennomført en studie om endringer i organiseringen av helse- og velferdstjenestene, deriblant bruken av stillerapport kontra muntlig overlevering i forbindelse med sykepleieres vaktskifter.
Ifølge henne er den digitale løsningen i seg selv god og kan bidra til både effektivisering og ikke minst kvalitetssikring av pasientinformasjon.
Samtidig mener hun troen på at den digitale informasjonsflyten fullt ut skal kunne erstatte de muntlige samtalene sykepleierne imellom, er overdrevet.
– Poenget mitt er at en overdreven tro på elektroniske pasientjournaler har noen risikoer forbundet med seg, understreker Ihlebæk.
Digitaliseringens problematiske sider
Ihlebæk er sosialantropolog og har forsket på arbeidspraksisen ved en større kreftavdeling på et norsk sykehus.
Gjennom flere måneder med deltakende observasjon og intervjuer med sykepleiere registrerte hun hvordan innføring av stillerapport påvirket de ansatte i det daglige arbeidet.
– Her var stillerapport innført som en ordning der sykepleiere ikke lenger skulle overlevere informasjon muntlig, men bruke det elektroniske pasientjournalsystemet til å videreføre informasjonen, forteller forskeren.
De tidligere overlappende, muntlige møtene mellom avtroppende og påtroppende vakt ble redusert i tid. I stedet skulle sykepleierne basere seg på informasjon som de kunne finne i den digitale journalen.
Endringen skulle både effektivisere og kvalitetssikre arbeidet, men funn i Ihlebæks studie viser også at digitaliseringen har problematiske sider. Det kan i verste fall kan få alvorlige konsekvenser for pasienten.
Risikerer å miste nyansene
Hovedfunnene i studien var at:
Den muntlige samtalen gjør det lettere å skrive gode rapporter. Sykepleierne trenger å snakke sammen for å formulere observasjoner på en presis og dekkende måte og gjøre gode vurderinger av hvilke ting som burde bli fulgt opp.
Den digitale rapporten krever et mer objektivt språk som gjør at viktige nyanser forsvinner. Den muntlige samtalen handler derfor om å fylle inn noen av de nyansene som ble borte i den skriftlige dokumentasjonen, for å skape en felles forståelse av pasientenes situasjon og dermed gode pasientmøter.
Sykepleierne trenger å snakke sammen for å formidle usikkerhet i vurderingen av pasientene. Den digitale rapportens utforming gir lite rom for å uttrykke dette.
Samtaler og journal går hånd-i-hånd
Den digitale pasientjournalen er en del av systemet for dokumentasjon ved norske sykehus og alle andre behandlingssteder som tilbyr helsehjelp.
Annonse
Journalen inneholder kliniske observasjoner av pasienten som legger føringer for den videre oppfølgingen og behandlingen.
– Pasientjournalen er et slags medisinsk, historisk dokument som dokumenterer den helsehjelpen pasienter har fått, hva som er blitt gjort og hva man har vært igjennom av undersøkelser, forklarer Ihlebæk.
Hun forteller at alle som har vært innom helsevesenet, har dermed en pasientjournal hos fastlegen eller hvis vi har vært innlagt på sykehus. Videre har alle rett til å se hva som står i den og hvem som har informasjon om deg.
Ihlebæks observasjoner viste imidlertid at den muntlige utvekslingen av informasjon sykepleierne imellom, om pasientenes tilstand, allikevel fortsatte, parallelt med bruken av den digitale journalen.
Den muntlige overleveringen fant sted i hovedsak ved selve vaktskiftet.
– For meg var det selvfølgelig at når mennesker møtes, så snakker vi sammen. Sykepleierne snakket om hvordan dagen hadde vært, tilstanden til pasientene og hva de som kom på vakt, måtte følge opp, forteller Ihlebæk.
Hva taper vi av informasjon?
At overføringen av kunnskap mellom sykepleierne fortsatte både muntlig og digitalt vekket forskerens interesse.
Rutinen fortsatte på tross av effektiviseringen som innebar å redusere overlapp i vaktskiftet og dermed muligheten for muntlige statusoppdateringer.
– Det jeg ble nysgjerrig på, var ikke hvorfor de snakket sammen, for det tenkte jeg på som helt naturlig, men jeg ble nysgjerrig på hva stillerapport var og hvorfor noen tenkte at de ikke skulle snakke sammen, forteller hun.
I studien utforsket Ihlebæk videre dette med vaktskiftesituasjonene, overleveringen av informasjon og kunnskap mellom sykepleierne.
– Jeg ble interessert i spørsmål som hva det er de skriver som de ikke snakker om, hva det er de snakker om som de ikke skriver og hvordan de uttrykker seg på ulike måter om det samme når de skriver og når de snakker.
Annonse
Forskeren peker på at noen av observasjonene som gjøres av sykepleiere på vakt, kan være vanskelig å sette ord på i et objektivt og formelt språk. Dette kan være mer personlig kunnskap som den enkelte sykepleier har tilegnet seg og bruker i arbeidet sitt.
Den type kunnskap vil ikke nødvendigvis komme til uttrykk i den elektroniske pasientjournalen og dermed gå tapt.
Ja takk, begge deler
Ihlebæk understreker samtidig at journalen spiller en viktig rolle for kvalitetssikring.
– Det er ikke noe enkelt svar her at det ene eller andre er det riktige. Jeg tenker at stillerapport kan fungere veldig godt på for eksempel andre typer pasientgrupper eller i andre medisinske situasjoner der man baserer seg enda mer ensidig på målinger eller resultater av tester, sier hun og legger til:
– Svaret er kanskje at stillerapport, som kan være en god løsning ett sted, ikke nødvendigvis kan overføres til andre steder uten at man ser på muligheten for å kombinere det med andre måter å dele og kommunisere om pasientene på.
Ihlebæk mener en kombinasjon av en muntlig og en skriftlig praksis er det beste.
– Hvis man slutter å tenke at man skal snakke sammen, så slutter man også å snakke om hvordan man skal kommunisere muntlig på en god måte.
Relevant kunnskap for flere
I den sammenhengen mener forskeren det er viktig å stille følgende spørsmål:
Hva er god muntlig overføring og hvordan kan den komplementere den skriftlige overleveringen?
Hva er god skriftlig overlevering og hvordan kan den komplementere, strukturere eller legge føringer for den muntlige overleveringen?
Ihlebæk håper funnene kan være relevante for flere profesjonsutøvere enn sykepleierne.
Annonse
– Jeg tenker også det kan være nyttig innsikt å få for en sykehusledelse og en avdelingsledelse om kompleksiteten i arbeidet og dermed i å dokumentere pasientinformasjon, sier hun.
Hør Hanna Marie Ihlebæk fortelle om forskningen sin i den nyeste episoden av podcasten Forskningsprek her:
