Veiarbeid og annet håndverks- og bygningsarbeid begynner ofte grytidlig. Hvorfor? (Foto: Photographee.eu / Shutterstock / NTB scanpix
Veiarbeid og annet håndverks- og bygningsarbeid begynner ofte grytidlig. Hvorfor? (Foto: Photographee.eu / Shutterstock / NTB scanpix

Spør en forsker:
Hvorfor kommer håndverkere så tidlig på jobb?

Det er ikke bare for å unngå morgenrushet. Faktisk har håndverkere kommet tidlig på jobb langt tilbake i historien.

Publisert

Trykkluftboret smeller mot asfalten så hele gata kan høre det.

Klokken er ikke engang 7, og det er umulig å sove videre. Håndverkerne er i gang.

Det fleste har merket at håndverkere begynner arbeidsdagen grytidlig.

En av våre lesere, Kamilla Heiberg skriver: «Hvorfor må håndverkere begynne på jobb før resten av landet har våknet? Er det en levning fra det mer klassedelte samfunnet, da arbeiderne labbet av sted på jobben i mørket, mens det bedre borgerskapet kunne sove lenge?»

Historiker: – Handler om tradisjon

Vi har sendt spørsmålet videre til Jan Pedersen, førsteamanuensis i historie ved Københavns Universitet.

Han forteller at Heiberg er inne på noe viktig.

Han sier det er en tradisjon som faget har med seg siden industrialiseringen skjøt fart på midten av 1800-tallet, og enda lengre tilbake.

Faste arbeidstider kom fra industrialiseringen

Håndverks- og byggfagene har vært en del av menneskets historie helt siden vi begynte å bygge hytter og lage verktøy.

På 1200- og 1300-tallet begynte håndverkerlaugene å ta form, i takt med at byene vokste seg større.

Den gang var arbeidsdagen ganske flytende i hele samfunnet. Dagslyset var avgjørende for arbeidsdagen, for innendørsbelysningen var mangelfull også i byene.

Arbeidsdagene var lange når det var nok lys.

Da fabrikkarbeidet kom på 1800-tallet, ble arbeidstidene med faste. Men det ble fortsatt arbeidet fra tidlig morgen og til langt ut på kvelden.

– På 1800-tallet var det fortsatt normalt å arbeide 11–12 timer om dagen, 6 dager i uken, forteller Jan Pedersen.

Derfor måtte man begynne arbeidsdagen tidlig.

På slutten av 1800-tallet ble arbeidsdagene noe kortere, blant annet fordi det ble tydelig at de siste timene var de minst effektive.

Det gikk riktignok langsomt, men i 1919 klarte fagforeningene å få normalarbeidstiden begrenset til åtte timer om dagen seks dager i uken.

Arbeidstid var statussymbol

Industrialiseringen gjorde det også nødvendig å ansette funksjonærer til administrative oppgaver som direktøren ikke hadde tid til.

De begynte arbeidsdagen senere, noe som har vært en måte å markere statusen på, ifølge Jan Pedersen.

– Det var et tegn på privilegier, forklarer han.

– Funksjonærene må være på kontoret i noenlunde samme tidsrom som direktøren, utdyper Pedersen.

Dermed har sen arbeidsstart beveget seg ned gjennom hierarkiet.

Håndverkere møter tidlig

– Etter hvert som arbeidstiden har blitt kortere, har man beholdt mønsteret, slik at byggebransjen i dag møter tidligere og går tidligere hjem, forklarer Pedersen.

Han peker på at det er en identitetsmarkør blant håndverkere.

– Hvis du tilhører det arbeidende folket, hører det med at man begynner dagen tidlig, for det har man alltid gjort. Til gjengjeld kan de gå tidlig hjem, sier Pedersen.

Det er også mer praktiske årsaker til at håndverkere møter tidlig.

Rushtrafikken, både morgen og ettermiddag, har naturligvis noe å si. Trafikkmengde og reisetid har steget etter hvert som stadig flere pendler. Derfor kan det være en fordel at noen grupper begynner og slutter før andre.

En del håndverkere arbeider imidlertid i private hjem, så de må tilpasse arbeidstiden til kundene sine.

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.