Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo - les mer.

De yngre legene opplever ofte mer tidspress og stress i arbeidshverdagen. Det kan påvirke kommunikasjonen, sier medisinstudent og forsker Sara Tellefsen Nøland.

Hver sjuende lege blir utsatt for vold fra pasient

Nesten fire av ti leger opplever å bli truet av en pasient innen fire år etter endt utdanning. Hver sjuende lege har opplevd fysisk angrep. Det viser en undersøkelse der leger er fulgt i 20 år.

Mannlige leger er mer utsatt for trusler og vold enn kvinnelige leger. De som jobber i psykiatrien rapporterer hyppigst at de har opplevd dette.

Det viser NORDOC-studien ved Avdeling for atferdsmedisin på Institutt for medisinske basalfag ved Universitetet i Oslo.

Mindre vold med mer erfaring

Andelen som opplevde vold eller trusler mer enn halverte seg, når de eldste legene ble spurt om hvordan det hadde gått de foregående fem årene, i forhold til de ferskere legene. Nå var det ikke lenger så stor forskjell mellom mannlig versus kvinnelig lege heller.

– Her kan det spille inn at de eldre legene har fått mer erfaring, er blitt flinkere til å kommunisere og er tryggere på seg selv. De yngre legene opplever også ofte mer tidspress og stress i arbeidshverdagen, og det kan påvirke kommunikasjonen, sier medisinstudent og forsker Sara Tellefsen Nøland.

Hun har sammen med professor Reidar Tyssen og to andre forskere sett på hvordan det har gått i arbeidslivet med to studiekull med leger fra alle fire utdanningssteder i Norge. Det ene kullet var ferdig utdannet i 1994, det andre i 1999. Legene er blitt spurt hvert femte år gjennom 20 år.

Studien ble nylig publisert i Journal of the American Medical Association (JAMA) Network Open.

Professor Reidar Tyssen og medisinstudenter og forskere Sara Tellefsen Nøland og Hildegunn Taipale ble litt overrasket over at fastleger ikke var mer utsatt for trusler og vold enn andre leger.

Så på legenes personlighetstrekk

Det spesielle med studien er at de i tillegg til å se på kjønn og erfaring blant legene, også har sett på personlighetstrekk.

De legene som havnet i kategorien «høy sårbarhet» uavhengig av kjønn, opplevde mindre trusler. Dette er det samme som høy nevrotisisme – et personlighetstrekk som har sammenheng med bekymring, lav selvtillit og høy selvkritikk.

– De er kanskje mer varsomme i kommunikasjonen. Og motsatt; hos legene med lav sårbarhet så vi at de opplevde mer trusler. Kanskje er de for lite oppmerksomme på at situasjonen er i ferd med å eskalere, eller framstår mer konfronterende, forteller Nøland.

Mindre voldsepisoder i psykiatrien

Forskeren forteller at det ser ut til å ha vært en nedgang i voldshendelser i psykiatrien.

– Det er blitt mer fokus på sikkerhet og på at leger blir trent i håndtering av krevende situasjoner, sier hun.

Noen kan lure på om økt andel kvinner blant legene kan ha påvirket tallene.

– Vi har kontrollert for kjønn, som tyder på at nedgangen er helt uavhengig av kjønn. Men i en annen norsk studie har de funnet at det er færre voldshendelser når det er flere kvinnelige ansatte på en psykiatrisk avdeling, forteller Nøland.

Hun sier at det kan skyldes at noen pasienter opplever det mer truende å se en mannlig ansatt, at vedkommende oppleves mer som en autoritet, fysisk sett. Det er det forskerne kaller «intermale aggression».

Fastleger ikke mer utsatt for vold og trusler

I studien fant de ikke at fastleger var mer utsatt for trusler og vold enn andre leger. Det ble forskerne litt overrasket over, siden fastleger har ansvaret for legevakt i de fleste kommuner.

Ifølge Sara Tellefsen Nøland er det enkelte faktorer som ses hyppigere hos voldelige pasienter, som leger bør være obs på.

– Det er faktorer som mann, ung, personlighetsforstyrrelse og rusmisbruk, forteller forskeren.

Referanse:

Sara Tellefsen Nøland mfl.: Analysis of Career Stage, Gender, and Personality and Workplace Violence in a 20-Year Nationwide Cohort of Physicians in Norway. JAMA Netw Open, 2021. Doi:10.1001/jamanetworkopen.2021.14749

Powered by Labrador CMS