Helsefagarbeidere føler seg høyt verdsatte av sine kolleger og av de som de gir omsorg. Det er det som gjør at mange trives i jobben. – Det er et paradoks at dette oppleves som et svært meningsfylt arbeid, samtidig som det ikke blir verdsatt av samfunnet der ute, sier forsker Mia Vabø.
Helsefagarbeidere føler seg høyt verdsatte av sine kolleger og av de som de gir omsorg. Det er det som gjør at mange trives i jobben. – Det er et paradoks at dette oppleves som et svært meningsfylt arbeid, samtidig som det ikke blir verdsatt av samfunnet der ute, sier forsker Mia Vabø.

De som jobber med eldre føler seg usynlige og lite verdsatt

Over 40 prosent av helsefagarbeiderne som jobber i eldreomsorgen i Norden har seriøst vurdert om de skal slutte i jobben. Manglende anerkjennelse er en viktig årsak.

De har en av de viktigste oppgavene i samfunnet vårt. Likevel opplevde de selv at de er usynlige for mange av oss.

Selv om politikere både i Norge, Sverige, Danmark og Finland jevnlig snakker fint om dem i taler, føler helsefagarbeiderne seg heller ikke sett av politikerne.

Dette viser en ny studie gjort i alle disse fire nordiske landene, hvor altså Norge er med.

Rundt 3700 norske, svenske, danske og finske helsefagarbeidere har deltatt i undersøkelsen.

Hva betyr anerkjennelse for jobben?

Det er hardt arbeid, både fysisk og psykisk, å gi omsorg til gamle og syke mennesker hver eneste dag.

Mange sier de ønsker å slutte i jobben, fordi de er slitne. Dette har tidligere studier vist.

I denne nye nordiske studien har forskerne sett på hva anerkjennelse betyr for motivasjonen til de ansatte i eldreomsorgen – og hvordan dette henger sammen med ønsket om å slutte i jobben.

Dette er det forsket lite på tidligere.

Få føler seg høyt verdsatt

Forskerne spurte de ansatte i eldreomsorgen i Norge, Sverige, Danmark og Finland om de føler seg verdsatt av toppledere og politikere i kommunen sin.

En tredel svarer at de ikke føler seg verdsatt i det hele tatt.

Bare få føler seg veldig verdsatt eller ganske mye verdsatt.

Det er også bare et mindretall som opplever at jobben de gjør blir særlig verdsatt når de leser eller hører om seg selv og kollegene sine i mediene.

Forskerne fant at det er en selvstendig sammenheng mellom manglende anerkjennelse i samfunnet og ønsket om å slutte i jobben.

Dette betyr at det blant dem som har alvorlig fundert på å slutte i jobben ikke bare finnes personer som er misfornøyd med mer håndgripelige sider ved arbeidssituasjonen.

Noe forskjell mellom landene

Andelen som sier at de seriøst har vurdert å slutte i løpet av det siste året, varierer noe mellom de nordiske landene.

Det er flest som hadde vurdert dette i Sverige, med 52 prosent.

I Danmark var det 42 prosent og Finland 38 prosent. I Norge var andelen 34 prosent.

Økende andel som er ønsker å slutte

NORDCARE-undersøkelsen, som denne studien er en del av, samlet inn data i 2015.

Studien ble også gjennomført med de samme spørsmålene i 2005. I denne tiårsperioden var det en betydelig økning i andelen som ønsket å slutte i jobben sin.

Mia Vabø mener at den største gruppen i eldreomsorgen, fotfolket, blir helt borte fra den offentlige diskusjonen.
Mia Vabø mener at den største gruppen i eldreomsorgen, fotfolket, blir helt borte fra den offentlige diskusjonen.

Kun fagorganiserte deltok i studien. Slik ble det enklere for forskerne å få tak i deltagerne.

– Når vi tar hensyn til dette er det grunn til å tro at vi har fått svar fra en stabil kjerne blant dem som jobber i eldreomsorgen, sier Mia Vabø som er forsker på Velferdsforskningsinstituttet NOVA ved OsloMet, til forskning.no.

Blir satt pris på av de gamle

Vabø har forsket på eldreomsorgen i mange år. Hun har vært med ansatte i eldreomsorgen på jobb hos hjemmeboende eldre mange ganger.

Da har det slått henne hvor godt de blir mottatt av de gamle.

– Det har vært mange rørende scener. De blir tatt imot som engler, forteller hun.

Tallene som er samlet inn gjennom NORDCARE-undersøkelsen bekrefter dette. De ansatte i eldreomsorgen føler at de verdsettes av dem som mottar tjenestene. Opp mot 90 prosent av de ansatte bekrefter dette. Nesten ingen svarer det motsatte, at de ikke opplever seg verdsatt.

Like mange opplever også at de er høyt verdsatt av sine kolleger på jobben.

– Det er et paradoks at dette oppleves som et svært meningsfylt arbeid, samtidig som det ikke blir verdsatt av samfunnet der ute.

– Trivselen og anerkjennelsen i hverdagen gjør nok at mange fortsetter i jobben, sier Vabø.

Helsefagarbeiderne blir glemt av mediene

Når mediene forteller om dårlige betingelser i eldreomsorgen, er det ofte sykepleiere det er fokus på, mener forskeren ved OsloMet.

Iren Luther i Fagforbundet mener at de ansatte er oppgitt av at politikerne ikke gjør noe som monner for at de skal få bedre arbeidsvilkår.
Iren Luther i Fagforbundet mener at de ansatte er oppgitt av at politikerne ikke gjør noe som monner for at de skal få bedre arbeidsvilkår.

– Men den største gruppen som jobber i eldreomsorgen er jo helsefagarbeiderne. Det er de som er fotfolket og som har mest kontakt med de eldre. Men disse ansatte blir bare helt borte fra den offentlige diskusjonen.

Iren Luther er seksjonsleder for helse og sosial i Fagforbundet. Hun er enig:

– Når mediene omtaler eldreomsorgen, er det nesten alltid de med høy utdanning som blir omtalt.

Dette preger holdningene resten av samfunnet har til helsefagarbeidere, mener hun.

– Mange tror at dette er en yrkesgruppe som har lite kunnskap. Men slik er det ikke. De som jobber i disse yrkene må kunne alt.

Har pandemien endret noe?

Denne studien ble lagd med informasjon som ble samlet inn flere år før pandemien.

Både Vabø og Luther er nysgjerrige på om oppmerksomheten som de ansatte i eldreomsorgen fikk under pandemien, kan ha endret holdningene til dem i samfunnet.

– I pandemien så flere virkelig hvor viktig de ulike yrkesgruppene i eldreomsorgen var. Det kunne derfor vært interessant om forskerne kunne gjøre en ny studie nå for å se om det har skjedd endringer, sier Luther.

Vabø og hennes kolleger har nylig fått avslag på en slik oppfølgingsstudie fra Forskningsrådet.

Norge på deltidstoppen

Gjennom tidligere studier har Vabø og kolleger ved OsloMet blitt slått av hvor mye utskiftning det er av personalet i eldreomsorgen. Iren Luther i Fagforbundet mener dette er en viktig årsak til at kommunene sliter med rekrutteringen til disse yrkene.

Mange av dem som kommer og går er utdannet helsefagarbeidere.

De trives i yrket, mye på grunn av den gode støtten fra både kolleger og de eldre. Mange ønsker seg fulltidsarbeid. Likevel avspises de ofte med en liten deltidsstilling.

Analyser fra dette nordiske forskningsprosjektet viser at Norge ligger på topp i Norden når det kommer til små deltidsstillinger for helsefagarbeidere. To av tre jobber kort deltid.

Norge ligger også på topp når det gjelder ufrivillig deltid. Det er først og fremst de yngste med kort ansiennitet dette gjelder. Mange av disse er i en livsfase hvor de skal etablere seg og har store økonomiske bekymringer.

– Når du ikke kan betale regningene, er det naturlig at du vurderer å slutte i jobben. Særlig når du må vente på en telefon hele tiden for å få de vaktene som er mulig å få, sier Luther i Fagforbundet, som organiserer mange ansatte i denne yrkesgruppen.

Det er mulig å få det til

Mia Vabø ved OsloMet peker på som spesielt problematisk at det er de yngste som vi virkelig trenger framover, som forsvinner fra disse yrkene.

Den utbredte deltidsjobbingen er et strukturproblem som politikerne kunne tatt tak i. Dette har Vabø og hennes kolleger skrevet om tidligere i en Fagbladet-artikkel og en kronikk i Aftenposten.

Du klarer ikke å bygge opp et fagmiljø, når så mange jobber deltid, mener Vabø.

– Det gøy å se hvor godt et sykehjem kan fungere om du har et stabilt personale. Dette har vi sett eksempler på i tidligere studier der vi har beveget oss tett på arbeidshverdagen i flere sykehjem.

– Nøkkelen er å ta vare på de ansatte og se betydningen av å bygge opp fagfelleskap der de ansatte kan lære av hverandre

Det blir mye snakk

Iren Luther i Fagforbundet merker seg at politikerne har snakket mye om problemet – både i denne og tidligere valgkamper. Men det blir ofte med snakkingen.

– Mange tiltak er foreslått av flere regjeringer, også den nåværende. Men det virker som om viljen til å gjøre noe som monner, er liten. Det vil si å gjøre noe med kommunenes økonomiske situasjon.

Luther tror forklaringen på forskernes funn om at så få ansatte i eldreomsorgen føler seg verdsatt av samfunnet, ligger nettopp her.

De ansatte i eldreomsorgen har mistet troen på at politikerne skal finne løsninger på problemene deres, mener hun.

– Mange jobber seg syke og blir langvarig sykemeldte og uføretrygdet. Hvis flere hadde hatt full stilling, ville flere hatt mer innflytelse og trivdes bedre i jobben, foreslår hun.

Kilde:

Jon Ivar Elstad og Mia Vabø: Lack of recognition at the societal level heightens turnover considerations among Nordic eldercare workers: a quantitative analysis of survey data, BMC Health Services Research, juli 2021

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?

Powered by Labrador CMS