Det er mye som kan skje med menneskekroppen, og opp mot 18 prosent av Norges innbyggere har en form for nedsatt funksjonsevne, ifølge tall fra Arbeidskraftundersøkelsen til Statistisk sentralbyrå (SSB). Andelen varierer ut fra hvilke definisjoner som benyttes.
Forskerne i et nytt forskningsprosjekt skal nå se nærmere på hvordan folk med nedsatt funksjonevne inkluderes i samfunnet.
Jan Grue: Leder forskningsprosjekt om hvordan folk med nedsatt funksjonsevne inkluderes i samfunnet.(Foto: Mathias Fossum)
– De siste par tiårene har det vært en klar dreining der menneskerettigheter også har begynt å favne funksjonshemmede, sier prosjektleder Jan Grue.
Han viser til at Norge fikk sin første antidiskrimineringslov på feltet i 2008. Landet har også undertertegnet FNs konvensjon om funksjonshemmedes rettigheter, selv om det fortsatt ikke er vedtatt å inkludere den i norsk lov.
– Samtidig ser vi en mangel på materiell og økonomisk framgang. Funksjonshemmede henger veldig etter på utdanning og jobb, sier Grue, som er professor ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi (ISS), Universitetet i Oslo (UiO).
– Tallet har stått stille i en årrekke, og dette er bekymringsverdig. Her lurer vi på hvor det butter, sier Grue.
Forskerne kommer til å gjøre en omfattende registerdataanalyse, noe som innebærer at de bruker data fra SSB og NAV for å undersøke hvordan utdanning og sysselsetting har vært for diagnosegrupper med ulik alvorlighetsgrad.
– Vi har en hypotese om at det er lettere å komme i jobb hvis tilretteleggingsbehovet ikke er så stort, eller hvis du har store sosiale, kulturelle og økonomiske ressurser. Det kan i så fall innebære at det er de som har de beste forutsetningene som får jobb, og at det slik har blitt en større polarisering enn det var tidligere.
Redusert støtte til utdanning
Hvis dette stemmer, kan den tilsynelatende stabiliteten i tallene skjule en polarisering internt i gruppen av funksjonshemmede, utdyper prosjektlederen.
Noe slikt burde i så fall få få politiske konsekvenser for utdanningstilbud og -støtte, ifølge Grue, som selv i sin tid fikk støtte til mastergraden gjennom yrkesrettet attføring.
– Det jeg fikk, er omtrent uaktuelt i dag. Ordningen for utdanningsstøtte gjennom arbeidsavklaringspenger har blitt skåret ned over tid, sier han og viser til debatter om dette i media.
I en annen del av prosjektet, som Grue selv vil jobbe mye med, vil forskerne undersøke hvordan mennesker med funksjonshemming framstilles i offentligheten. De vil blant annet analysere medieoppslag, litteratur, film og andre kunstneriske uttrykk.
– Dette blir mer som en nærlesning av hva slags fortellinger vi finner.
Urimelige forventninger?
Grue viser til at flere personer med funksjonshemminger har vært synlige i positiv forstand de siste årene, for eksempel idrettsutøveren Birgit Skarstein.
Annonse
– Slike mennesker er viktige for å fremme positive fortellinger om funksjonhemmede, men vi ønsker å undersøke de ideologiske føringene i slike fortellinger, altså hva de kan fortelle om bakenforliggende holdninger til funksjonshemmede, sier Grue.
Han stiller også spørsmål ved hvor høye forventninger historiene fører med seg for andre funksjonshemmede.
– Er det sånn at alle må være supermennesker for å kompensere for at de sitter i rullestol, har nedsatt hørsel eller syn? Hva skal til for å bli inkludert?
Noe av arbeidshypotesen til Grue og kollegene er at inkluderingen er drevet av såkalte kapitalistiske imperativer: at funksjonshemmede blir sett som «uutnyttede ressurser».
– Men er de produksjonskravene noe alle kan leve opp til? Har man urimelige forventninger? Dette er spørsmål som vi vil angripe både fra kvantitative og kvalitative vinkler.
Fortellinger om funskjonshemming: Birgit Skarstein og Philip Raabe i Skal vi danse 2020.(Foto: Espen Solli / TV 2)
– En myte at Norge er best på alt
Når prosjektet har oppstartskonferanse 15. juni, vil en av deltakerne legge fram en forundersøkelse. ISS-forskeren Alexi Gugushvili har tatt utgangspunkt i data fra europeiske spørreundersøkelser og konkluderer med at Norge befinner seg midt på treet blant de europeiske landene når det gjelder flere indikatorer på funksjonshemmedes samfunnsdeltakelse, tilfredshet og livskvalitet.
– Det er noe av en myte at Norge er best på absolutt alle områder når det gjelder funksjonshemning, sier Grue.
Forskning fra andre prosjekter tyder også på at Norge har en vei å gå. Ifølge en studie av stipendiat Vegard Bjørnshagen ved NOVA, reduseres sjansen for å bli innkalt til jobbintervju dramatisk dersom du signaliserer at du sitter i rullestol. Dette gjelder uansett om funksjonsnedsettingen signaliseres på en nøytral eller positiv måte.
– Du kan vinkle det så fint du bare vil, men for arbeidsgivere er det et sterkt negativt signal, sier Grue.
Forskningsprosjektet «The Politics of Disability Identity» startet i 2021 og vil bli avsluttet i 2025. Det er et samarbeid mellom ISS og Institutt for spesialpedagogikk, begge ved UiO, og velferdsforskningsinstituttet NOVA og arbeidsforskningsinstituttet AFI, som begge er del av OsloMet.
