– Etter tre måneder som likestillings- og diskrimineringsombud har det det slått meg hvor mange hindringer vi som samfunn har – at vi ikke klarer å legge til rette for folk med funksjonshemming, sier Bjørn Erik Thon.
– Jeg har sett at mennesker med funksjonshemming blir hindret av for små heiser og av teleslynger som ikke virker, og at blinde barn ikke får læremidlene de trenger. Det er en gåte for meg at vi ikke har fått til å gjøre noe med dette i Norge i dag. Å ta fatt i disse problemene vil være en av de aller høyest prioriterte områdene våre framover, sier han.
Før Thon fikk jobben så han et innslag på fjernsyn der professor ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi Jan Grue avslørte hvor vanskelig det er for en rullestolbruker å komme seg fra A til Å i Oslo.
Podcast: Funksjonshemmede - problem eller ressurs?
Denne teksten er basert på en episode av Universitetsplassen podkast – en forskerbasert podkast fra Universitetet i Oslo. Hør denne og andre episoder – både om funksjonshemming og andre aktuelle temaer – i din podkastapp. Episoden finner du nederst i denne saken.
Blir behandlet som fraktgods
– Det handler om mangel på forutsigbarhet. Bare det å ta T-banen fra Nationaltheatret krever at man vet akkurat hvor det blir for stor avstand og høydeforskjell. Sånne ting er det tusen av, sier Jan Grue.
Han forteller at de fleste funksjonshemmede jevnlig opplever å behandles som et problem og å bli møtt med en lite hyggelig tone.
– På flyplasser blir man som rullestolbruker ikke behandlet som et menneske, men som et stykke fraktgods. Man blir en ting som skal ekspederes gjennom systemet, forteller han.
Er det bare de ressurssterke som får jobb?
Jan Grue leder et nytt forskningsprosjekt om funksjonshemming som politisk identitet og marginaliseringsprosesser og skal blant annet finne fram til et bedre tallgrunnlag på antall sysselsatte funksjonshemmede i Norge.
– Andel sysselsatte har stått stille i flere tiår. Vi vil finne ut om det er en sammenheng mellom utdanning og alvorlighetsgrad i funksjonsnedsettelsen, for å se om de som kommer i jobb er de ressurssterke og i mindre grad de ressurssvake. Det er vår arbeidshypotese, sier Grue.
I tillegg vil han se på hvilke rolleforventninger funksjonshemmede må leve opp til for å kunne benytte seg av rettighetene de formelt sett har i Norge.
– Som likestillings- og diskrimineringsombud har vi et pådriveransvar. Vi jobber tett med hele det sivile samfunn ved å påvirke lovgivning og praksis. Å jobbe med arbeidsgivere for å få inn en annen holdning til å ansette funksjonshemmede er kjempeviktig, sier Bjørn Erik Thon.
En av sju har en funksjonshemming
Jan Grue definerer funksjonshemming til å være der kropp møter samfunn, eller der friksjon mellom samfunn og kropp oppstår.
- Men regner med at en av sju har en funksjonshemming, men det er en mangeartet gruppe, sier Grue.
Han nevner mennesker med funksjonsnedsettelser som svaksynthet, begrenset bevegelighet eller kroniske sykdommer som eksempler.
– Mange vil ikke identifiser seg med merkelappen, som ofte har vært forbundet med stigma. En som har en funksjonshemming kan ha vanskelig for å leve opp til samfunnets krav med hensyn til jobb, studier eller å ha et familieliv, sier Grue.
Han påpeker at det er mye skjult marginalisering.
– Mange problemer blir man ikke klar over før de rammer en selv eller ens pårørende, eller noen man er tett på.
Ikke nevnt i regjeringsplattformen
Bjørn Erik Thon er overrasket over at kunnskapsgrunnlaget på feltet ikke er bedre. Selv har han vært på en opplæringsrunde til ulike grupper av funksjonshemmede.
– Jeg ønsket at vi som ombud raskt kunne finne ut hvor vi skulle begynne for å løse utfordringene. Svaret har gjennomgående vært at vi må ha mer kunnskap om livssituasjonen til funksjonshemmede, at vi ikke vet nok. Det overrasket meg veldig. Det samme gjorde den manglende politiske bevisstheten. Funksjonshemmede er for eksempel ikke nevnt i regjeringens plattform, mens en rekke andre grupper som gjerne faller utenfor er det, sir Thon.
– Hvorfor regnes ikke funksjonshemmede med?
– Dessverre er det et slik at kroppslig forskjell gjerne blir sett som en legitimerende grunn til at det skal være forskjell også i samfunnsmessige sammenhenger, sier Grue.
Han mener funksjonshemming «naturliggjør» diskriminering på en måte som vi ikke ser i andre sammenhenger, og at tilrettelegging blir tatt som en form for ekstravagant gest, noe oppofrende fra samfunnets side.
Må se på holdningene våre
– Manger får ikke vært med på diskusjoner, deltatt i nettdebatter eller kommet på møter, sier Thon, som tidligere var direktør i Datatilsynet.
Han har lagt merke til at mange digitale flater ikke er tilpasset svaksynte.
– Vi bør lage en inkluderende teknologi og ikke en ekskluderende teknologi, sier han.
Thon ønsker å gå systematisk til verks for å øke inkluderingen av funksjonshemmede:
– Vi må se på hva slags hindringer som ligger i vår måte å lyse ut stillinger på, vi må se på våre lokaler, vi må se på holdninger hos ledere og andre ansatte, sier han.
Vil finne hindringene
Thon tror ikke det er noen som går på jobb for å diskriminere andre.
– De fleste ønsker å opptre skikkelig og å ta mangfold på alvor, men så fungerer det av en eller annen grunn ikke. Vi må ha en prosess for å se på hvor hindringene er: om de sitter i hodene våre, i dokumentene våre. Så må vi se på hva slags tiltak som må iverksettes for å få flere funksjonshemmede inn.
Jan Grue er enig.
– Vi vet en del om hvordan ting ser ut fra funksjonshemmedes perspektiv. Vi har kanskje ikke bragt helt på det rene hvordan det ser ut fra arbeidsgiveres perspektiv. Der er det en jobb å gjøre.
Samfunnsverdi
– Hvorfor har vi ikke som samfunn klart å ta de grepene som skal til?
– Det har ikke blitt ansett som kostnadseffektivt. Man snakker om funksjonshemmede som uutnyttede ressurser, men jeg er usikker på om det er et argument som gir gehør, sier Jan Grue.
– Det er en viktig samfunnsverdi at folk skal ha et arbeid å gå til, gå på konserter, delta i debatter og kunne bruke ytringsfriheten. Så dette strekker seg langt utover det økonomiske, sier Bjørn Erik Thon.
Fordel med personlige erfaringer
– Når du skal forske på funksjonshemming, er det en fordel at du selv er rullestolbruker, Jan Grue?
– Jeg vil si ja. Forskningen skal ha sitt mål om objektivitet og nøytralitet. Samtidig er vi innen samfunnsvitenskapen alle mennesker. De som forsker på aldring blir eldre for hvert minutt som går. De som forsker på kjønn har gjerne et kjønn, påpeker Grue.
Han mener at hans personlige erfaringer er viktige, ikke minst som motivasjon for å forske på funksjonshemming. Samtidig krever det at han reflekterer rundt posisjonen sin.
– Jeg må for eksempel huske at rullestolbruker bare en liten del av antallet funksjonshemmede, sier han.
Les også disse sakene fra Universitetet i Oslo:
forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER
