Mobbing reduserer arbeidsdeltakelse

15-åringer som opplever å bli mobbet eller utsatt for vold, har større sjanse for å falle utenfor arbeidslivet når de kommer i 20-årene.

Published

– Mottiltak må settes inn allerede i grunnskolealder, sier stipendiat Ida Frugård Strøm ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress.

Hun forsker på barn og unge utsatt for vold, seksuelle overgrep og mobbing, og har sett på deres tilknytning til studier og arbeidsliv når de var 23 år.

Resultater fra en spørreundersøkelse der 15-åringer svarte på spørsmål blant annet om vold, seksuelle overgrep og mobbing, er sammenholdt med opplysninger om yrkesaktivitet, utdanning og trygdeytelser åtte år etter.

– De fleste av de få studiene som har sett på langtidskonsekvensene av å være utsatt for mishandling og mobbing, har fokusert på helsemessige konsekvenser.

– Denne studien viser at mishandling og mobbing også kan få betydning for fremtidig økonomi og yrkesdeltakelse, sier Strøm.

Personer som var utsatt for vold eller mobbing ved 15 års alder, hadde dobbelt så høy sannsynlighet for ikke å være i jobb senere i livet, som dem som ikke var utsatt for den type mishandling.

Påvirker evnen til å lære

Tidligere forskning har vist at det å bli utsatt for vold, seksuelle overgrep og mobbing i barndommen, kan gi alvorlige fysiske og psykiske skader på lang sikt og det kan påvirke skoleprestasjoner.

Noen studier viser også at mishandling og mobbing i barndommen kan føre til redusert deltakelse, eller til og med livslang utestengelse fra arbeidslivet, men årsaken er uklar. 

– En mulig forklaring er at det å være utsatt for vold, seksuelle overgrep og mobbing kan påvirke psykisk helse og evnen til å lære, slik at de utsatte presterer dårlig på skolen, utvikler problematisk atferd, eller slutter i skolen for tidlig.

– Alt dette medvirker til at personen ikke tilegner seg ferdigheter som er nødvendige i arbeidslivet, sier Strøm.

Sosial status

Å bli utsatt for vold, seksuelle overgrep og mobbing henger ofte sammen, og påvirker hverandre i en vond spiral. Mishandling i barndommen henger ofte også sammen med lav sosioøkonomisk status, som igjen ofte leder til lav arbeidsdeltakelse i voksen alder.

Unge som ble utsatt for flere typer mishandling, hadde gjennomgående vokst opp med dårligere økonomi, og hadde oftere foreldre som ikke var gift og foreldre som ikke jobbet fulltid, var arbeidsledige eller trygdet, viser studien.

Forskerne undersøkte om det var de dårlige sosioøkonomiske oppvekstsvilkårene som førte til lav tilknytning til arbeidslivet, eller om det hadde å gjøre med mishandlingen de unge var utsatt for.

– Selv når det var kontrollert for sosioøkonomisk status, var det lavere arbeidsdeltakelse blant dem som var utsatt for flere typer mishandling, sier Strøm.

Fullført skolegang

Forskerne så også på om det å fullføre skolegangen hadde noen innvirkning på fremtidig arbeidsdeltakelse. Annen forskning viser at det å fullføre videregående skole øker ferdigheter arbeidslivet etterspør, og dermed også arbeidsdeltakelsen.

– Sjansen for ikke å fullføre videregående skole økte med mengde mishandling og mobbing de unge hadde vært utsatt for.

– Og de unge som fullførte videregående skole, på tross av mobbing eller voldsovergrep, hadde fremdeles lavere arbeidsdeltakelse enn dem som ikke var utsatt, sier Strøm.

Det kan bety at det er andre forklaringer bak lavere arbeidsdeltakelse, enn mangelfull utdannelse.

Tidligere studier viser at faktorer som sivilstatus, sosial støtte, mellommenneskelige ferdigheter, somatiske symptomer og rusmisbruk kan bidra til redusert arbeidsdeltakelse.

Strøm sier at utsatthet for vold, seksuelle overgrep og mobbing i barndommen kan føre til svekket helse, som igjen bidrar til redusert arbeidsdeltakelse.

– Det er derfor viktig å se på flere mekanismer enn utdanning alene, når man skal jobbe for økt arbeidsdeltakelse, sier hun.

70 prosent er ikke mishandlet

Av de nesten 12 000 som deltok i studien, svarte rundt 70 prosent at de ikke hadde opplevd noen form for mobbing, vold eller seksuelle overgrep.

Over 80 prosent hadde ikke mottatt noen form for trygd og var i jobb eller studerte ved 23 års alder.

Ungdommene som oppga at de var utsatt for både vold, seksuelle overgrep og mobbing, hadde høyest frafall både fra utdanning og arbeidsliv.

Alvorlig problem

Studien viser at mobbing ikke er et midlertidig problem med kortsiktige konsekvenser, men snarere er et problem med langtidskonsekvenser som må håndteres like seriøst som andre former for mishandling og overgrep mot barn. 

– Det kommer tydelig frem at ferdigheter man behøver i arbeidslivet, formes tidlig i livet. Derfor bør tiltak for å forhindre senere arbeidsledighet settes inn ved ungdomsskolealder, eller ennå tidligere.

– Slike tiltak bør fokusere på sårbare grupper, inkludert dem som er utsatt for misbruk og mobbing, sier Strøm.

Referanse:

Ida Frugård Strøm m.fl: Exposure to life adversity in high school and later work
participation: A longitudinal population-based study
, Journal of Adolescence 36 (2013) 1143–1151, doi: 10.1016/j.adolescence.2013.09.003.