Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Bergen - les mer.

– Vi forsker på hva som skjer i hjernen når døgnrytmen vår endres. Andrea Rørvik Marti og kollega Øystein Holmelid på laboratoriet i Bergen.
– Vi forsker på hva som skjer i hjernen når døgnrytmen vår endres. Andrea Rørvik Marti og kollega Øystein Holmelid på laboratoriet i Bergen.

Tre tips til hjelp for skiftarbeidere

Skiftarbeid kan ha negative konsekvenser for mange. Her får du tre tips som kan hjelpe.

Andrea Rørvik Marti ved Institutt for biologisk og medisinsk psykologi på UiB forsker på skiftarbeid, søvn og døgnrytmer. Hun vil finne ut mer om i hvilken grad det å arbeide på natten går ut over prestasjonsnivået og hvorfor noen takler det bedre enn andre.

Hun er opptatt av hva skiftarbeidere selv kan gjøre for å minske de negative effektene av nattarbeid, og hun peker på tiltak som kan forebygge både søvnighet og forstyrrelse av døgnrytmen.

– Vår forskning tyder på at begge deler spiller inn på hjernens fungering under og etter nattskift.

Brukte rotter i forsøk

Både rotter og folk har ulik toleranse for stress, og forskerne brukte derfor rotter i et forsøk der de skulle finne ut mer om døgnrytme og toleranse for skiftarbeid.

– Vi bruker forsøkene for å finne ut mer om hva som skjer i hjernen når døgnrytmen vår endres, forteller forskeren.

Som kjent er vi pattedyr veldig like, og resultatene fra forskningen på rottene kan derfor også gjelde for oss mennesker.

– Rottene blir forstyrret i søvn- og døgnrytmen og deretter skal de løse en oppgave som tester hukommelsen.

Stipendiat Andrea Rørvik Marti er opptatt av hva de som er nødt til å arbeide skift selv kan gjøre for å bedre på negative effekter på helsen.
Stipendiat Andrea Rørvik Marti er opptatt av hva de som er nødt til å arbeide skift selv kan gjøre for å bedre på negative effekter på helsen.

Simulerer skiftarbeid ved å la rottene løpe i hjul

Metoden Marti og forskningsgruppen Bergen Stress and Sleep Group bruker for å holde rottene våkne til ukurante tider, er å plassere de i et løpehjul. De løper i hjulet selv om det egentlig er den tiden på døgnet da de ellers ville ha sovet.

– Generelt liker rotter å løpe i hjul, så det å være i et løpehjul er vanligvis ikke ubehagelig for dem.

Løpehjulene brukes for å holde rottene i aktivitet på en tid på døgnet da de normalt ville ha sovet. Altså en form for simulert skiftarbeid. Testen rottene utfører dagen etter er å finne en plattform å stå på under vann.

– Vi fant at det varierte både om rottene klarte å holde seg våkne under nattarbeidet og om de greide testen dagen derpå.

Løpehjulene brukes for å holde rottene våkne på ukurante tider på døgnet, for å teste toleransen for en endret døgnrytme.
Løpehjulene brukes for å holde rottene våkne på ukurante tider på døgnet, for å teste toleransen for en endret døgnrytme.

Skiftarbeid kan ha negative konsekvenser

Marti har publisert helt ferske resultater rundt skiftarbeid og effekten dette kan ha på helsen. I en tid da vi risikerer at flere må ut i nattarbeid eller andre typer skift, er dette svært aktuell forskning.

– Vi vet at skiftarbeid kan ha negative konsekvenser for mange, både på kort og lang sikt.

Det at skiftarbeid kan ha en negativ effekt på prestasjon og øke risikoen for ulykker og feil, er slått fast i mange studier.

– En mer langsiktig effekt er risikoen for metabolske sykdommer som for eksempel diabetes, overvekt og hjerte-karsykdommer.

Tre tips til deg som arbeider i skift

  • Ta en høneblund om ettermiddagen/kvelden før nattevakt
  • Spis til cirka samme tid hver dag – unngå store måltider midt på natten
  • Legg inn litt fysisk aktivitet på dagtid etter du har stått opp

Timeout for rotter og forskere ved sprengningsarbeid

Marti og kollegaer tar godt vare på sine dyrevenner.

Hva gjør du som forsker når dyreeksperimentene du skal gjøre, må planlegges og gjennomføres i samarbeid med bygningsarbeidere på utsiden? Du planlegger godt og tidfester forsøkene nøye.

Haukelands-området har vært en stor byggeplass i lengre tid. Det har fått konsekvenser for rotte-forsøkene.
Haukelands-området har vært en stor byggeplass i lengre tid. Det har fått konsekvenser for rotte-forsøkene.

– Det ristet såpass mye i veggene rett utenfor, at rottene ville blitt forstyrret, og noen av dem ville nok også ha reagert mer enn andre når de kjente vibreringene, sier Andrea R. Marti.

Forskere og dyr måtte dermed ta pause når sprengningene pågikk.

Fjell ble sprengt rett ved siden av laboratoriet for å rydde plass til den nye barneklinikken på Haukeland.

Bygningsarbeidene startet rundt 2012, og det har vært forsøk kontinuerlig i hele perioden. Men våren 2019 ble det så mye at forskerne ikke lenger kunne fortsette å tilrettelegge for det.

Referanse:

Andrea Marti: Cognitive function and brain plasticity in a rat model of shift work: role of daily rhythms, sleep and glucocorticoids. Nature, 2020. Doi.org/10.1038/s41598-020-69969-x

Powered by Labrador CMS