Halvparten av alle i Norge vil få en psykisk lidelse en eller annen gang i livet. De vanligste lidelsene er angst og depresjon.
Ofte får personer som sliter med disse lidelsene råd om å være åpne om sine plager.
Men en ny studie fra Sverige kan tyde på at det ikke er like enkelt for alle å fortelle sjefen sin om hva som feiler dem.
Sjefer har nemlig ganske ulike holdninger til ansatte med depresjon.
Jo høyere posisjon, jo mer negativ
Dette viser en ny studie som forskeren Monica Bertilsson ved Sahlgrenska akademin på Universitetet i Gøteborg har ledet.
Dette er den første studien i Skandinavia som undersøker dette.
Forskeren finner først og fremst store kjønnsforskjeller mellom sjefene.
Studien viser at 24 prosent av de mannlige deltakerne hadde negative holdninger til depresjon. Tilsvarende andel blant de kvinnelige sjefene var 12 prosent.
Sjefene var på ulike nivåer og i ulike organisasjoner og foretak.
Jo høyere sjefsposisjon de hadde, jo mer negative holdninger hadde de. Men jo flere erfaringer de hadde hatt med ansatte med depresjon, jo mindre negative holdninger hadde de.
Stresset og usikker
Studien bygger på et spørreskjema med en rekke påstander, som nærmere 2700 sjefer har svart på.
Deltakerne skulle ta stilling til 12 ulike påstander som skulle måle deres holdninger til medarbeidere med depresjon.
De mannlige sjefene pekte seg ut som mer negativ i 11 av 12 påstander.
De var mest enige i påstanden om at de kjente seg usikre sammen med medarbeidere med depresjon.
Flere menn enn kvinner mente også at disse ansatte var en byrde for arbeidsplassen. Flere mente også at deprimerte ikke burde jobbe mens de var medisinert.
Mannlige sjefer var også mer enig i påstanden om at det ikke skulle gjøre tilpasninger på jobben om en ansatt hadde depresjon.
De var også i mindre grad villige til å ansette noen som de visste hadde hatt depresjon.
Den neste påstanden som kvinner og menn svarte likt på var om det oppleves stressende å ha en ansatt med depresjon på jobben. Der var sjefer av begge kjønn like enig i at det var stressende.
Betyr alder og utdanning noen?
Forskeren fant også at alder hadde en viss betydning for hvilke holdninger lederne hadde til depresjon.
De kvinnelige lederne som hadde flest negative holdninger, var mellom 40 og 49 år.
For mannlige ledere var det de yngste, de mellom 30 og 39 år, som viste seg mest negativ til depresjon.
Flere av de kvinnelige lederne hadde høyere utdanning enn de mannlige.
I en tidligere studie fra Australia viser det seg at ledernes holdninger var viktig for å kunne håndtere depresjon på arbeidsplassen. De lederne som hadde mest erfaring med sykdommen, taklet situasjonen på arbeidsplassen best.
Også den australske forskeren fant at kvinnelige ledere hadde færre negative holdninger til depresjon. Det samme hadde ledere i offentlig sektor og ledere som hadde høyere utdanning.
Noen svakheter
Daniele Alves har en doktorgrad i psykologi og forsker ved Arbeidsforskningsinstituttet på OsloMet.
Hun har lest den svenske studien og mener at en svakhet er at den måler kun holdninger på ett tidspunkt.
– Vi vet derfor ikke hvor stabile kjønnsforskjellene er over tid. Vi vet heller ikke hvorvidt funnene gjenspeiler kjønnsforskjeller i ønsket om å uttrykke holdninger som er sosialt aksepterte, skriver hun i en epost til forskning.no.
En annen begrensning er at studien ikke kontrollerer for tidligere erfaring med depresjon utenfor arbeidsplassen, noe som naturlig nok reduserer negative holdninger, mener hun.
Forstår kvinner mer?
Risikoen for å få en depresjon er to-tre ganger høyere for kvinner enn menn.
I studien spekulerer den svenske forskeren Monica Bertilsson om dette kan fremme mer toleranse og medfølelse.
Kjenner du sykdommen gjennom dine venner, familie og sosiale nettverk, er det kanskje lettere å forstå hva den dreier seg om.
Menn kan ha mindre erfaring med depresjon i dagliglivet. De kan derfor ha mindre kunnskap og forståelse, mener forskeren.
Lederne kan selv ha hatt erfaring med depresjon, noe som forfatterne selv beskriver som en mulig forklaring på hvorfor kvinnelige ledere er mindre tilbøyelige til negative holdninger, mener Alves.
– I tillegg til egen depresjon, ble heller ikke erfaring med depresjon i familien eller blant venner målt eller kontrollert for, noe som bør undersøkes i fremtidige studier, mener Alves.
Kurs bør tilpasses menn
Studien antyder at de som jobber på mannsdominerte arbeidsplasser kan risikere å bli mer stigmatisert og få mindre hjelp av lederne sine enn de som jobber på kjønnsnøytrale og kvinnedominerte arbeidsplasser.
Bertilsson anbefaler at ledere får kurs i å lede ansatte med depresjon. Kursene bør i større grad tilpasses mannlige ledere for å øke deres interesse, skriver hun.
I en tidligere studie har Bertilsson funnet at sjefer som får kurs eller sjefsutdanning som ga dem kunnskap om depresjon og angst, hadde langt større sannsynlighet for å jobbe forebyggende med denne problematikken. Dette skrev Universitetet i Gøteborg om i 2019.
Store individuelle forskjeller
Daniele Alves minner om at studien finner kjønnsforskjeller på gruppenivå.
Det er store individuelle forskjeller blant ledere innenfor samme kjønn, skriver hun i en epost til forskning.no.
– Til syvende og sist er det irrelevant for den enkelte ansatte med depresjon at han har en leder med «riktig» kjønn på gruppenivå hvis nettopp hans kvinnelige leder sitter med negative holdninger.
– For oss forskere som jobber med tiltak på samfunnsnivå, eller på arbeidsplasser, er studiens funn om kjønn et viktig bidrag. For den enkelte ansatte som er deprimert på hjemmekontor i 2020, er det viktigst hvordan hen blir møtt av lederen - uansett kjønn, mener Alves.
Kilde:
Ilaria Mangerini, Monica Bertilsson, Angelique de Rijk & Gunnel Hensing: Gender differences in managers’ attitudes towards employees with depression: a cross-sectional study in Sweden, BMC Public Health, november 2020.
Högre andel manliga chefer negativa till depression, pressemelding fra Sahlgrenska akademin, 14. desember 2020
