I løpet av tre år har andelen norske bedrifter som brukte østeuropeisk arbeidskraft blitt mer enn fordoblet.

I Fafos bedriftsundersøkelse fra 2009 går det fram at 35 prosent av bedriftene i tre utvalgte bransjer hadde brukt arbeidskraft fra de nye EU-landene, mot 15 prosent i 2006. Mye tyder på at denne arbeidskraften har blitt et varig innslag i norsk arbeidsliv.

Bygg og anlegg, deler av industrien og hotell og restaurant er de tre bransjene som er undersøkt.

Fra 2006 og fram til i år har økningen i bruk av østeuropeisk arbeidskraft vært størst i industrien (fra 15 til 39 prosent av bedriftene) og i hotell og restaurant (fra 10 til 32 prosent av bedriftene). Bruken i bygg- og anleggsbedrifter hadde økt fra 19 til 33 prosent.

Årsaken til den store tilstrømmingen har sin bakgrunn i EUs utvidelse med ti nye medlemsland i 2004 og med Bulgaria og Romania i 2007. Som EØS-land er Norge en del av EUs indre marked, med fri bevegelse av varer, tjenester, kapital og personer.

Sterk vekst og knapphet på arbeidskraft i mange norske bransjer de siste årene, kombinert med gode lønns- og arbeidsvilkår, er viktige årsaker til at mange arbeidstakere har kommet hit til landet.

Kommet for å bli?

Bedriftene bruker mange ulike måter å rekruttere østeuropeisk arbeidskraft på. Det dreier seg om faste og midlertidige ansettelser, innleide arbeidstakere og bruk av underentreprenører fra disse landene.

Bedriftene bruker hele spekteret av tilknytningsformer, men det er en kraftig økning i andel bedrifter som svarer at de ansetter østeuropeere på fast basis. Det er i 2009 også klart flere bedrifter som svarer at denne arbeidskraften er blitt en del av bedriftens ordinære drift, sammenliknet med 2006.

Samtidig har det vært en sterk vekst i andelen bedrifter som leier inn østeuropeisk arbeidskraft, spesielt i industrien og i byggebransjen, og som kombinerer ansettelser med tjenesteytende arbeidskraft fra øst.

På tross av finanskrise og økonomisk vanskelige tider for deler av næringslivet, var det rundt 60 prosent av brukerbedriftene som fortsatt vil bruke østeuropeisk arbeidskraft i løpet av det nærmeste året. Dette tyder på en normaliseringsprosess i bedriftene når det gjelder bruk av østeuropeisk arbeidskraft.

Ja takk, begge deler

Det er likevel ingen tvil om at deler av de østeuropeiske arbeidstakerne brukes som en fleksibel arbeidskraftreserve. Det er en stor vekst i andel bedrifter som sier ja takk, begge deler, og kombinerer ansettelser og innleie eller hyring av underentreprenører med østeuropeisk arbeidskraft.

Mangel på arbeidskraft var i følge bedriftslederne det viktigste motivet for å bruke arbeidskraft fra nye EU-land. Ønske om å spare inn på lønnskostnader eller ha folk som var villige til å jobbe lengre dager var, ifølge svært få av bedriftslederne, en viktig begrunnelse for å rekruttere denne type arbeidskraft.

Når vi spurte om bedriftenes erfaringer, viste det seg likevel at andelen som svarte at de hadde fått redusert arbeidskostnader og økt arbeidstidsfleksibilitet langt oversteg andelen som oppga at dette var et viktig motiv. Dette tyder på at det kan være en viss underrapportering på dette punktet.

Problemer med språk og HMS

Flere bedriftsledere enn for tre år siden vedgår at språket skaper problemer på arbeidsplasser med østeuropeere. Det samme gjelder manglende kunnskaper om helse, miljø og sikkerhetsregler.

Disse endringene i negativ retning kan ha flere årsaker: Samtidig som det er blitt flere østeuropeere på mange arbeidsplasser, har mange trolig blitt mer integrert i virksomhetene, slik at språk og kompetansebarrierene har blitt mer sentrale og synlige.

Med økt erfaringer, øker også bevisstheten om utfordringene. Bedriftene har imidlertid blitt flinkere til å sette i verk tiltak, spesielt gjelder dette opplæring i helse, miljø og sikkerhet og faglig opplæring.

Regulering og kontroll av lønns- og arbeidsvilkår

Arbeidsinnvandreres lønns- og arbeidsvilkår har vært et sentralt tema i årene etter EU-utvidelsene. Et av de viktigste og mest kontroversielle virkemidlene har vært allmenngjøring av tariffavtaler, som blant annet omfatter byggsektoren og skips- og verftsindustrien.

Allmenngjøring innebærer at deler av tariffavtalene blir gjort gjeldende for alle som arbeider innenfor et område. Fafos undersøkelse viser at tre av fire bedriftsledere mente at forskriftene i stor eller noen grad nå overholdes i deres bransje.

Det står imidlertid ikke like bra til når det gjelder bedriftenes egeninnsats i å stille krav og kontrollere hva slags vilkår arbeidstakerne hos underentreprenører og utleiefirmaer får.

Drøyt 50 prosent stilte krav om at disse arbeidstakerne skulle ha spesielle lønns- og arbeidsvilkår. Under halvparten av bedriftene ba om innsyn i hva slags vilkår utleiefirmaer og underentreprenører ga sine ansatte. Det tyder på at mange bedrifter vanskelig kan oppfylle bestemmelsene om allmenngjøring i praksis.

Mer informasjon

Rolf K. Andersen, Mona Bråten, Line Eldring, Jon Horgen Friberg og Anne Mette Ødegård: Norske bedrifters bruk av østeuropeisk arbeidskraft, FAFO 2009. Rapporten kan leses i sin helhet på fafo.no