Det er første gang ringvirkningene av et olje- eller gassfelt på norsk sokkel er analysert etter nye prinsipper fra Verdensbanken og krav i petroleumsmeldingen.

Resultatene er uventet positive i forhold til forventningene på forhånd.

– Bakgrunnen for slike utredninger er at helt siden vi startet aktivitet på sokkelen, har vi vært veldig opptatt av ringvirkningene for norsk økonomi, forklarer Arild Hervik og Bjørn G. Bergem.

Sammen med Oddmund Oterhals står de bak rapporten om leverandøreffekter av Ormen Lange. Møreforskning og Høgskolen i Molde har utarbeidet rapporten for Norske Shell, som er driftsoperatør på feltet.

De har sett på utbyggingen hele veien fra investeringene begynte og til de første fem årene med ordinær drift. Forskjellene er store, viser det seg.

– I den første investeringsfasen blir dette i veldig stor grad et norsk prosjekt. 70 prosent av verdiskapingen er fra norske leverandører. Ormen Lange stimulerer og bygger det norske subsea-miljøet, sier Arild Hervik.

• Les også: Molde Fotballklubb skaper 110 arbeidsplasser

Effekten for Midt-Norge – altså Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag – var på 12 prosent av verdiskapingen. 3,2 prosent ble igjen i de seks kommunene i Molde-regionen: Aukra, Molde, Fræna, Eide, Midsund og Sandøy.

Erfaringene fra den første fasen er at den hadde stor betydning for utviklingen av kompetansen og teknologien i hele det norske miljøet som arbeider med utvinning ved hjelp av installasjoner på havbunnen – subsea.

Lokale kroner fra drift

I neste omgang har forskerne kartlagt verdiskapingen mens feltet har vært i ordinær drift, i årene 2008-12.

Kartleggingen baserer seg på Shells liste over leverandører til Ormen Lange. Det har ikke vært noen enkel jobb å finne ut av de regionale ringvirkningene: Forskerne må bryte ned disse tallene på en helt annen måte enn det som gjøres i et vanlig regnskap.

– Nå begynner det å bli en stor midtnorsk andel, fastslår professor Hervik. Både den regionale og den lokale andelen av investeringene disse fem årene er høyere enn i den første fasen. Og til driften av landanlegget står Molde-regionen for 31 prosent av leveransene, og Midt-Norge for hele 45 prosent.

• Les også: Fra dinoer til oljeplattformer

– Det vokser frem nye bedrifter, og vi ser at i størrelsesorden 60 bedrifter i Midt-Norge står på leverandørlisten, sier han.

Forskerne har plukket ut og dybdeintervjuet fire midtnorske «signalbedrifter»: FMC Technologies i Kristiansund, Front Safety i Aukra, MainTech i Trondheim og Langset i Molde.

Nyttig Ormen Lange-stempel

Det viser seg at de lokale bedriftene som har vært med fra tidlig i Ormen Lange-utbyggingen, nå nyter godt av å ha deltatt i et så nyskapende prosjekt. De sitter med kompetanse, teknologi og et «leverandør til Ormen Lange»-stempel som har gitt dem en rekke leveranser også til andre prosjekter.

– Effekten for leverandørene fra drift ligger i størrelsesorden 500 årsverk i Molde-regionen, forteller Arild Hervik. Når den indirekte gevinsten også er regnet med, tallfester han økningen til 700 årsverk.

I Midt-Norge har leverandøreffektene i snitt vært cirka 1000 årsverk.

En av de store effektene er eiendomsskatten som betales til Aukra kommune. Den gir kommunen rundt 140 millioner kroner i året. – Den kan gå til å utvikle kommunen, og til å ansette flere sykepleiere og lærere. Aukra er blitt en rik kommune, sier professoren.

Tungt å rekruttere

Nå går både utvinningen og forskningen over i en ny fase. Frem mot 2017 skal det investeres 15 milliarder kroner i det nye feltet Aasta Hansteen, med ledning derfra til Nyhamna. Dermed er det duket for en ny runde med investeringer og mulige lokale ringvirkninger.

• Les også: Et lite stykke oljehistorie

700 nye årsverk er en stor vekst for noen få kommuner. Det har til tider vært vanskelig å rekruttere nok folk. Men i tiden fremover kan det bli enklere også for arbeidsmarkedet, ifølge forskerne.

– Dette er virksomhet som skal holde på i 40-50 år til. Nå ser vi konturene av at det utvikles bedrifter som er globalt konkurransedyktige og som samtidig kan bære et høyt lønnsnivå, sier Arild Hervik.

Kunnskap for Lofoten/Vesterålen

Ormen Lange-rapporten brukes også som grunnlag for å lære om hva som kan skje lenger nord: I det omstridte Lofoten/Vesterålen-prosjektet.

– Dette kan brukes som mer faktabasert kunnskap for å si hva som kan skje lenger nordover. Veldig mye er overførbart. Erfaringen herfra er at det har tatt lang tid før effekten har kommet, men at det har vært veldig kraftig vekst i løpet av de ti siste årene, sier han.

– Også nordpå venter vi at det vil ta bittelitt grann lenger tid enn tidligere antatt før ringvirkningene får fortfeste. Men fordi avstandene til for eksempel Oslo, Stavanger og Stord er større, kommer vi til å se raskere etableringer lenger nord enn vi har sett her. Dette faktagrunnlaget er noe av det vi kommer til å forsyne departementet med, sier Arild Hervik.

Referanser:

Bjørn G. Bergem, Arild Hervik, Oddmund Oterhals, Leverandøreffekter Ormen Lange 2008-2012, Møreforskning rapport 1402

Arild Hervik, Lasse Bræin, Bjørn G. Bergem, Samfunnsmessig konsekvensanalyse av Ormen Lange – Fase 1, Møreforskning rapport 0713