I Norge og i andre land er det en økende interesse for hvordan sosiale entreprenører kan bidra til økt arbeidsinkludering av personer med helsebelastninger, sosiale utfordringer eller funksjonsnedsettelser.
Med sosialt entreprenørskap mener Nav virksomheter som bidrar med nyskapende løsninger på et sosialt problem og drives av de sosiale resultatene.
De må i tillegg ha en forretningsmodell som kan gjøre virksomheten økonomisk levedyktig og bærekraftig.
Sosial business
En sosial entreprenør finner løsninger på utfordringer i samfunnet, sosiale problemer, ved å bruke virkemidler fra forretningsverden for å skape endring. Et sosialt problem er et problem i forholdet mellom individer og samfunn.
Springbrett til økonomisk uavhengighet
IKEA – Sisters in Business er et godt eksempel. Dette er en systue for kvinner med innvandringsbakgrunn. Selskapet har tre produksjonsenheter, en systue på Ikea Slependen, en systue på Ikea Furuset og en tekstilfabrikk på Drengsrud i Asker.
Seniorforsker Siri Yde Aksnes ved Arbeidsforskningsinstituttet, OsloMet.(Foto: Oslomet)
De beskriver seg selv slik på sin hjemmeside: «Sisters in Business er mer enn en jobb. Vi er et arbeidsfellesskap og et levende miljø. Et springbrett til selvrespekt og økonomisk uavhengighet.» Per i dag teller de 15 ansatte, alle i 100 prosent faste stillinger.
– Dette siste er viktig, for det er gjennom fast ansettelse at virkelig arbeidsinkludering skjer, sier seniorforsker Siri Yde Aksnes ved Arbeidsforskningsinstituttet AFI på OsloMet.
Denne bedriftsmodellen finnes foreløpig bare på IKEA, men dette kan være en modell som kan eksporteres til andre bedrifter.
Lokale ildsjeler
En rapport fra AFI ved OsloMet viser at ildsjeler på lokale kontorer med nok kunnskap til å utnytte handlingsrommet mellom statlig, regionalt og lokalt nivå skapte de beste prosjektene.
– Nav-lederne som tar dette handlingsrommet, og nesten handlet som sosiale entreprenører selv, skapte gode resultater, sier seniorforsker Eric Breit ved AFI.
Undersøkelsen ble gjennomført på oppdrag fra Arbeids- og velferdsdirektoratet. Den så blant annet på samarbeid mellom seks ulike sosiale entreprenører – Moving Mamas, Sisters in Business, Vintage Baby, Jobbloop, KREM og Medarbeiderne – og respektive Nav-kontor.
– De sosiale entreprenørene kan bringe nye tanker og metoder som bidrar til å utvikle og forbedre tjenestene Nav leverer, sier Breit.
Han understreker at dette krever en endring av forståelsen av og tilnærmingen til sosialt entreprenørskap.
Seniorforsker Eric Breit ved Arbeidsforskningsinstituttet på OsloMet.(Foto: OsloMet)
Krevende å jobbe på tvers av stat og kommune
Nav er organisert under to eiere, en statlig og en kommunal, noe som gjør samarbeidet med entreprenørene utfordrende. På de fleste kontorene foregår dette samarbeidet primært på kommunal side.
Sosialt entreprenørskap har i Norge i hovedsak vært brukt for å avhjelpe kommunale utfordringer, som frivillighetsarbeid knyttet til for eksempel fattigdom og utenforskap.
– Samarbeid mellom sosiale entreprenører og Nav om arbeidsinkludering innebærer at entreprenørene også må sees i sammenheng både med den statlige arbeidsmarkedspolitikken, og måter Nav tradisjonelt har håndtert relasjoner med eksterne tjenestetilbydere på, utdyper Breit.
Annonse
En Nav-leder forteller at det per i dag ikke er enighet verken om hvordan den statlige og kommunale partneren skal dele på utgifter til samarbeidet med entreprenørene, eller hvordan kompetansen skal kunne brukes og spres.
Hun trekker også frem at det verken er nok kompetanse eller kapasitet i Nav-kontorene til å jobbe skikkelig med tjenesteutvikling og samarbeid med sosiale entreprenører på tvers av statlige og kommunale ansvarsområder.
Imponerende resultater på kort tid
Forskerne er imponerte over flere av entreprenørene, som tross byråkratiske hindringer etter kort tid oppnådde gode resultater. Flere med innvandrerbakgrunn fikk verdifull jobberfaring og et nettverk. Noen fikk også fast jobb.
De forteller at Nav tradisjonelt har vært mest opptatt av begrensninger hos brukerne, mens entreprenørene var interesserte i folks ressurser – hva kan disse menneskene? Hva liker de å gjøre, og hva er de flinke til?
– Før ble det nærmest bestemt hvor mange truckfører-bevis som skulle deles ut, uten å spørre hva brukerne ønsket. Sosiale entreprenører snur på dette, og undersøker hvilke ressurser de arbeidssøkende har først, sier Aksnes.
Han forteller at sosiale entreprenører kan være mer smidige enn de større tiltaksleverandørene. Han nevner et eksempel: I bydel Bjerke i Oslo samarbeidet disse med en entreprenør (KREM) som loset unge inn i restaurant- og hotellnæringen.
– Men, da denne næringen fikk store utfordringer, endret de tilnærming til å satse på å utvikle birøktere – noe som passet godt til innvandrergruppen, der mange hadde erfaring fra landbruk og noen hadde utdannelse som agronom, sier Aksnes.
– Flere av samarbeidsprosjektene mellom Nav og sosiale entreprenører er nokså kortvarige og foregår i relativt liten skala, men likevel må de kunne sies å være vellykkede, siden de gir god jobberfaring og inspirasjon til å jobbe videre for en gruppe jobbsøkere med begrensede muligheter på arbeidsmarkedet, sier Aksnes.
En Nav-leder uttaler på sin side at det er krevende å få full oversikt over arbeidsmarkedet og mulige nyvinninger, og at entreprenørene bidrar med energi og nye ideer.
Seniorforsker Kristin Reichborn-Kjennerud ved Arbeidsforskningsinstituttet AFI på OsloMet.(Foto: OsloMet)
Utfordret Nav
Rapporten viser at ansatte på lokale Nav-kontorer synes at samarbeidet med sosiale entreprenører var nyttig. Entreprenørene beskrives som nyttige diskusjonspartnere når det gjelder utvikling og nytenkning, og som en ny type arbeidsgiver som kan tilby alternative veier inn i arbeidslivet.
Annonse
De Nav-ansatte sier imidlertid at det er usikkerhet knyttet til hva som egentlig er lov når det gjelder omfanget av samarbeidet og innkjøp av tjenester. Enkelte i Nav er også usikre og litt skeptiske når det gjelder hva som er entreprenørenes motivasjon for samarbeidet – om det er å tjene penger eller bidra til gode formål.
For sosiale entreprenører innebærer samarbeid med Nav en viktig mulig inntektskilde som kan finansiere driften, uansett om det er privat eller frivillig sektor.
Omfattende konkurranseregler
En utfordring for de sosiale entreprenørene var at de ikke kjente til Nav-systemet, og mer spesifikt, loven om offentlige anskaffelser, som Nav er underlagt når de skal kjøpe tjenester fra eksterne leverandører. Entreprenørene opplever det som utfordrende å skrive gode nok søknader og vinne prosjekter.
De sosiale entreprenørene er som oftest relativt nyetablerte og uten finansielt sikkerhetsnett. De ønsker seg faste kontrakter og sikker inntjening.
– Men Nav kan ikke inngå bindende samarbeid uten at visse konkurranseregler er fulgt, og det kreves både kompetanse og tid å sette seg inn i dette regelverket. Det er ressurser de sosiale entreprenørene ofte ikke har, sier seniorforsker Breit.
– Disse konkurransene framstår rigget for de store tiltakstilbyderne, som har mer kompetanse om regelverket samt ressurser til å skrive de gode søknadene, sier seniorforsker Siri Yde Aksnes.
– Og det var ikke bare entreprenørene som var mismodige, også ansatte både lokalt og regionalt i Nav mente at de unge entreprenørene var sjanseløse i denne konkurransen med de mer etablerte tilbyderne, fortsetter Breit.
Trygg finansiering ga de mest nyskapende prosjektene
– Ifølge Nav-ansatte sentralt i direktoratet var det ingen formelle hindringer i regelverket som holder mindre entreprenører utenfor konkurransen – men samtidig gjorde utformingen av anbudene det i praksis umulig for de minste, sier seniorforsker Kristin Reichborn-Kjennerud.
Hun har forsket på offentlige innkjøp og konkurranseutsetting og mener konkurranseutsetting i enkelte markeder har ført til mindre konkurranse:
– Store aktører vinner som oftest konkurransene, og til slutt blir det bare en håndfull store aktører igjen på markedet, sier Reichborn-Kjennerud.
Annonse
De mest positive erfaringene med samarbeidet fant forskerne der de sosiale entreprenørene hadde prosjektfinansiering via kommunen, slik at de var sikret inntekt og kunne være kreative og nyskapende uten å bekymre seg for økonomien.
1. Tilskuddssamarbeid handler om at Nav støtter de sosiale entreprenørene økonomisk, slik at de kan utvikles til å bli økonomisk bærekraftige på sikt. Utfordringer er blant annet at entreprenørene savner tettere oppfølging for å stimulere til mer læring og utvikling.
2. Leverandørsamarbeid innebærer en bestiller-utfører-relasjon mellom Nav og den sosiale entreprenøren. Dette gir økonomiske muligheter for entreprenørene. Utfordringer er særlig knyttet til manglende forståelser hos entreprenørene av anskaffelses- og tiltaksregelverkene som regulerer Navs rolle og muligheter i slike samarbeid.
3. Sysselsettingssamarbeid innebærer at den sosiale entreprenøren ansetter jobbsøkere fra Nav og dermed spiller en nøkkelrolle i inkluderingsarbeidet. Slikt samarbeid vil kunne bidra til å gjøre entreprenører økonomisk uavhengige av Nav. Utfordringer er at det er tidkrevende å utvikle, samt risiko for at entreprenørene kun ansetter personer med best muligheter for å komme i jobb (såkalt «creaming»).
4. Utviklingssamarbeid innebærer samskaping med Nav og eventuelt andre aktører knyttet til FoU-prosjekter eller andre innovasjonsaktiviteter. Dette er på mange måter en ideell samarbeidsform som kan lede til utvikling av tjenester som kan utfordre eksisterende tjenester og arbeidsformer i Nav. Utfordringer er at samarbeidsformen ofte er prosjektbasert, og dermed av begrenset økonomisk varighet, og med utfordringer knyttet til å hente ut og nyttiggjøre erfaringene etter at prosjektene er avsluttet.
