Denne artikkelen er produsert og finansiert av Høyskolen Kristiania - les mer.
Professor Göran Svensson i bedriftsøkonomi ved Høyskolen Kristiania er Norges høyst rangerte forsker innen fagfeltet business og management,
(Foto: Høyskolen Kristiania / Haakon Dueland)
Toppforskeren motiveres av å hjelpe andre opp og frem
FORSKERPORTRETT: Professor Göran Svensson er opptatt av å skape gode arbeidsfellesskap for forskere.
– Forskning er ikke en tenniskamp hvor man spiller alene mot en annen. Gode forskningsprosjekter trenger et lag av medspillere som fyller ulike kompetansebehov og roller, sier professor Göran Svensson.
Professoren i bedriftsøkonomi ved Høyskolen Kristiania er Norges høyst rangerte forsker innen fagfeltet business og management. Det viser en fersk oversikt fra reserach.com.
Blant åtte millioner forskere verden over, opptrer Göran Svenssons navn også blant topp 0,4 prosent av de mest produktive på Stanford Universitys internasjonale prestisjelisteliste.
Uunnværlige samarbeid
Antall siteringer og publiseringer er vitenskapens valuta. Med over 300 vitenskapelige publiseringer og over 12.000 siteringer er Svensson altså ingen fattigkar, men en forsker som gjerne deler sin erfaring, kunnskap og publiseringsrikdom.
– Jeg motiveres av å jobbe med andre, og til å hjelpe andre forskere med publiseringer og opprykk. Forskere som jobber alene uten å inkludere andres kompetanse og kunnskap, går glipp av muligheter til å fylle hull og se problemstillinger som ikke er på ens egen radar, sier han og legger til:
– Det å bruke nettverket mitt for å skape gode og dyktige fagmiljøer, og som bidrar til hyggelige arbeidsfellesskap, ser jeg på som en av mine viktigste oppgaver.
Han mener det kan være en tendens i akademiske kretser at forskere går alenegang og bygger murer i stedet for å by folk inn.
– Samtidig, av de jeg kjenner som er ekstremt dyktige og produktive forskere, blant de beste i verden, er ikke en eneste av den typen. De vil treffes og gjøre ting sammen med andre, sier han.
Men det å være produktiv handler selvsagt også om mange års hardt, langsiktig og møysommelig arbeid.
Det går sjeldent en dag uten at han jobber. Selv julaften kan han ta seg tid til å svare på mail, skrive et kort utkast, eller ta seg av spørsmål knyttet til hans virke som redaktør for fagtidsskriftet European Business Review.
– Jeg gjør noe hver dag, hele året. Det trenger ikke alltid være så mye, men det handler om å holde arbeidet og hodet i aktivitet, sier han.
Nye forskningsspørsmål er stadig underveis. Og professoren deltar gledelig i det offentlige ordskiftet gjennom å formidle forskningsresultater og prosjekter i norske, svenske og internasjonale medier.
Fra snekker til forskerutdanning
Svensson skled inn i forskningsverden på et bananskall, som han selv uttrykker det. På 1980-tallet jobbet han som entreprenør i Colombia, og senere som snekker i et byggefirma i Sverige. Der studerte han bedriftsøkonomi på Göteborgs universitet og Høyskolen i Borås på kveldstid.
Så traff 90-tallets konjunkturfall også Sverige, og han mistet jobben. Tilfeldigvis var han akkurat ferdig utdannet, så den unge svensken begynte å sondere terrenget for mulige veier videre.
– For meg har det alltid vært viktig å være åpen for alternativer som så ofte dukker opp tilfeldig. Jeg så ikke meg selv som noen fremtidig professor på den tiden, men ble introdusert for forskerutdanningen på Handelshøyskolen ved Göteborgs Universitet. Jeg fant meg etter hvert til rette i det vitenskapelige arbeidet, forteller han.
Siden 2005 jobbet har Svensson jobbet fulltid på det som den gang het Markedshøyskolen, og som i dag er en del av Avdeling for kommunikasjon, ledelse og markedsføring ved Høyskolen Kristiania i Oslo.
– På den tiden var jeg i kontakt med ledelsen på høyskolen som ønsket å ansette noen til å jobbe helhjertet med forskning. Det jeg møtte da, og som har fulgt arbeidsforholdet videre, var en ledelse som har støttet og trodd på det jeg gjør. Det kjentes helt rett å bli en del av høyskolen, forteller han.
Mangfoldig forskningsinteresse
I løpet av karrieren har Svensson publisert på forretningsområder som etikk, logistikk, forsyningskjeder, markedsføring, ledelse, HR, helse og bærekraft i privat og offentlig sektor.
– Jeg ser det som er fordel at jeg ikke begrenser forskningen til et smalt område. Det å veksle mellom temaområder gjør meg i stand til å skrive på andre måter, ta i bruk andre kilder og metoder enn det jeg i utgangspunktet er vant til, sier han.
Men tverrfaglighet, et mye uttalt buzzord i akademiske kretser, har han ikke lagt like stor vekt på.
– Jeg forsøker å holde prosjektene innenfor én disiplin. Artikler fra tverrfaglige prosjekter opplever jeg som langt vanskeligere å få publisert. Grunnen er at temaene ofte ikke passer inn i tidsskriftene som i stor grad er spesialiserte. Når vi har en tydelig retning, så vet vi at det finnes tidsskrifter som er relevante, sier han.
Internasjonalt nettverk
Svensson har publisert i rundt 80 internasjonale fagtidsskrifter, og med like mange medforfattere fra atten land på seks kontinenter.
Han jobber mye internasjonalt og er gjesteprofessor ved blant annet Universitetet i Johannesburg i Sør-Afrika, professor på Høgskolen i Halmstad og har vært æresprofessor ved blant annet Deakin University i Australia, North West University og Monash University i Sør-Afrika.
– Da jeg begynte å bygge internasjonale nettverk på 2000-tallet var det ikke så mange andre som la vekt på det. Fortsatt er det slik at de fleste ikke jobber med forskere i andre land. Internasjonale nettverk gir helt andre muligheter både for finansiering og typer prosjekter, sier han.
Når han skal finne folk til et prosjekt følger han instinktet.
– Jeg kan møte mange personer over en viss tid, på konferanser, forskningsbesøk, seminarer og slikt. Men kanskje bare én eller to av dem gir meg følelsen av at det kan oppstå et godt samarbeid. Jeg må kjenne at det finnes en positiv kobling og at folk i prosjektet kan fungere godt sammen. Det må også være en felles vilje til å hjelpe hverandre opp og fram, sier han.
Internasjonalt samarbeid er også et nasjonalt mål
Også den norske regjeringen sier at forskningssamarbeid er viktig for den store kunnskapsutviklingen i verden. Samarbeid er viktig for å nå overordnede målene i langtidsplanen for forskning og høyere utdanning: styrket konkurransekraft og innovasjonsevne, møte store samfunnsutfordringer og utvikle fagmiljøer av fremragende kvalitet.
forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER
