– Å bli tatt på alvor, er noe alle de tidligere deltakere jeg intervjuet hadde opplevd på Frisk Bris, skriver kronikkforfatteren. (Foto: Dreamstime / Senter for omsorgsforskning)
– Å bli tatt på alvor, er noe alle de tidligere deltakere jeg intervjuet hadde opplevd på Frisk Bris, skriver kronikkforfatteren. (Foto: Dreamstime / Senter for omsorgsforskning)

Tre faktorer som hjelper folk tilbake til arbeid og utdanning

KRONIKK: Personlig oppfølging fra noen som kjenner systemet hjelper mennesker som ellers ville falt utenfor.

Published

Stadig flere mennesker med komplekse behov passer ikke til skreddersydde og målrettede tiltak fra det offentlige. Mange faller gjennom fordi de ikke makter å leve opp til vilkårene som knyttes til å få hjelp.

Arbeidsrehabiliteringstiltaket Frisk Bris i Bamble kommune ser ut til å ha funnet en måte å jobbe på som hjelper folk videre. Den handler om personlig oppfølging, systemkunnskap, nettverk og en kommune som er villig til å tenke utenfor boksen

På vegne av Senter for Omsorgsforskning, Sør fikk jeg anledning til å gjennomføre en liten studie av arbeidsrehabiliteringstiltaket som viste seg å åpenbare noen interessante funn. Dette er et fast etablert rehabiliteringstilbud for sykmeldte med lettere psykiske og fysiske lidelser. Det er også til for ungdommer som trenger hjelp til å komme tilbake til samfunns- og arbeidsliv eller til skolebenken.

«Jeg hadde begynt å le igjen»

Frisk Bris er et lavterskeltilbud. Det betyr at det ikke trengs noe vedtak eller andre byråkratiske prosedyrer for å komme inn. Det betyr mye, ifølge «Vegard», en tidligere deltaker.

Vegard sto på venteliste til behandling på DPS (Distriktspsykiatrisk senter), men ble satt i forbindelse med Frisk Bris i mellomtiden. Det tok en uke fra legen hadde ringt til Frisk Bris, til han var inne.

«Da hadde jeg sittet hjemme i tre måneder og blitt mer og mer deprimert på grunn av følelsen av å ikke bli tatt på alvor. Å komme til Frisk Bris gjorde at jeg raskt ble bedre, og innen det var min tur til å få hjelp fra DPS følte jeg at jeg ikke hadde behov for et slikt tilbud lenger. Jeg hadde begynt å le igjen.»

Å bli tatt på alvor, er noe alle de tidligere deltakere jeg intervjuet hadde opplevd på Frisk Bris. Flere hadde stått i kø, eller gått lenge og ventet på avgjørelsen om de var i den rette kategorien til å få hjelp. Det skapte nederlagsfølelse, fortalte de.

Det at det var så raskt og lett å komme inn i opplegget på Frisk Bris styrket selvfølelsen og selvrespekten, og gjorde det mulig å komme seg videre – uten å vente.

Var vant til frustrerende møter med det offentlige

Det finnes mange spesialiserte velferdstilbud, men det det hjelper lite for den som ikke klarer å finne ut av hvordan man skal gå frem for å få den rette veiledningen eller den økonomiske- og praktiske bistanden som skal til for å komme seg ut av et fastlåst utenforskap.

De tidligere deltakerne ved Frisk Bris hadde opplevd mange frustrerende møter med det offentlige hjelpeapparatet andre steder. Hvilke hjelp finnes? Hvem har ansvar for hva? I tillegg hadde flere erfaring med at de ulike tjenestene ikke samarbeider særlig godt med hverandre.

Det er en kjent sak at de distriktpsykiatriske sentrene (DPS) er opptatt av psyken, NAV er opptatt av å få folk i arbeid, mens den som trenger hjelp kan slite med angst og manglende pågangsmot til å finne ut av hvordan de skal komme seg over kneiken.

For mange fører det til en nedadgående spiral med dalende selvfølelse og stadig lengre vei tilbake til samfunnsdeltakelse.

Tre viktige ingredienser

Mine funn tyder på at ansatte i Frisk Bris klarer å være både formidlere, koordinatorer og veiledere som følger opp de som har behov for bistand på en fleksibel og individuell måte. Dette er noe som ansatte i mange offentlige etater har som mål, men som de færreste får til.

De ansatte på Frisk Bris klarer nettopp det å være bindeledd mellom ulike velferdsstatlige tilbud som ellers kan fremstå som vanskelige å finne ut av for de som har behov for dem. Hvordan får de til det?

Tre viktige ingredienser ser ut til å være av betydning; personlig oppfølging, systemkunnskap og nettverk og en kommune som er villig til å tenke utenfor boksen.

Personlig oppfølging er uvurderlig

Deltakerne av Frisk Bris har én person som følger dem opp gjennom hele rehabiliterings-forløpet, selv om flere personer er involvert.

Én person, «Laila» eller «Morten» som har oppgitt sitt mobiltelefonnummer, og som kan ringes til når behovet dukker opp – ikke bare når det er gjort en avtale. De tidligere deltakerne forteller at møtet med det offentlige ellers har vært preget av at det ikke er en fast person som følger opp deres egen sak, eller at den personen som skulle fulgt opp er umulig å få tak i når de trenger henne. Følelsen av å bli gjort liten og skamfull preger mange menneskers møte med både kommunale og statlige hjelpeinstanser.

En hjelper som er stabil og tilgjengelig bidrar til trygghet og en følelse av å bli sett – noe deltakerne understreker som uvurderlig.

Fungerer som stifinnere i systemet

Laila, Morten og de andre ansatte på Frisk Bris er i tillegg kjent med systemene, vet hvilke muligheter som finnes, og har nettverk både innenfor det offentlige tjenesteapparatet og arbeidslivet; hva kan det være lurt å etterspørre? Hva er mulig? Hvilke tilbud finnes?

I Frisk Bris er det ikke ett fast team som jobber sammen om ulike brukere. Derimot danner hver enkelt ansatt fra det faste teamet som jobber på Frisk Bris nye «team» i de ulike kontekstene hvor de er med deltakerne, enten det er i dialog med DPS, sykehuset, fastlegen, NAV eller arbeidsgivere. Her inngår de i ulike team med utgangspunkt i den enkelte arbeidssøkers behov.

De er med hele veien, så lenge deltakerne har behov for det. Den kontinuiteten som det skaper ser ut til å bety svært mye for deltakerne så vel som for samarbeidspartnerne.

Samarbeidet i kommunen er viktig for alle

Både nasjonal og internasjonal forskning peker på en positiv sammenheng mellom arbeid og helse. Samtidig opplever mange som har falt helt eller delvis utenfor arbeidslivet at det kan være vanskelig å orientere seg i det stadig mer komplekse apparatet av ulike hjelpetiltak.

Både samarbeidspartnerne og de tidligere deltakerne som er intervjuet peker på Frisk Bris’ evne til å være bindeledd mellom de ulike etatene. Det forutsetter at etatene og menneskene som jobber der har god kunnskap om hverandre.

Det har de i Bamble kommune. NAV-ansatte, arbeidsgivere og psykologer på DPS understreker at samarbeidet er strukturelt og formelt forankret i hele organisasjonen, samtidig som omgangsformen er preget av kjennskap på fornavn og uformell, spontan kontakt.

Kulturen i Bamble kommune, inkludert DPS og det lokale NAV- kontoret ser ut til å være preget av viljen til å gå utenfor boksen, ta noen sjanser, og prøve nye ting som ikke har vært prøvd før. Frisk Bris alene ville ikke kunne klare å overkomme barrierene uten et slikt godt samarbeid. De som tjener på det er både brukere og samfunnet som helhet.

For videre lesning kan evalueringsrapporten lastes ned her.