Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Sørøst-Norge - les mer.
Forsker Karianne Nyheim Stray understreker at hun ikke ønsker å peke på enkeltindividene som jobber i NAV, men på organisasjonen.(Foto: Lise Åserud / NTB scanpix)
NAV-ansatte kjenner på et stort ansvar for velferdsstaten
De bruker egne erfaringer fra for eksempel sykdom i møte med klientene og kjenner på et personlig ansvar for å opprettholde velferdsstatens økonomiske bærekraft.
Det påvirker arbeidet deres med å få sykemeldte tilbake i jobb, viser forskningen til Karianne Nyheim Stray ved Universitetet i Sørøst-Norge.
Hun har forsket på det som kalles dialogmøte 2. Dette er NAVs obligatoriske oppfølgingsmøte når arbeidstakeren har vært sykmeldt i omtrent seks måneder. Her deltar også arbeidsgiveren og fastlegen til den sykmeldte, i tillegg til NAV-veilederen og den sykmeldte arbeidstakeren selv.
Siden 2010 har NAV holdt rundt 42.000 slike møter i året.
Målet med møtet er å diskutere hvordan de ulike partene kan bidra til at den sykmeldte kan komme tilbake i jobb, for eksempel gjennom medisinsk behandling, rehabiliteringstiltak i regi av NAV eller tilrettelegging på arbeidsplassen.
NAV-veilederen har også rollen med å kontrollere at partenes rettigheter og plikter er ivaretatt, og vurdere eventuelle sanksjoner ved manglende oppfyllelse.
Til syvende og sist skal NAV-veilederen vurdere om den sykmeldte fyller vilkårene for å motta sykepenger.
– Dialogmøte 2 er en sentral del av norske myndigheters aktiveringspolitikk, også omtalt som arbeidslinjen. Denne politikken er basert på at virkemidler og velferdsordninger blir utformet slik at det skal lønne seg å være i arbeid fremfor å stå utenfor arbeidsmarkedet, sier Nyheim Stray.
Karianne Nyheim Stray ved Universitetet i Sørøst-Norge har forsket på dialogmøte 2.(Foto: Privat)
Data fra to NAV-kontorer
Hun har gjort lydopptak og samlet referater fra slike møter ved to NAV-kontorer på Østlandet. I tillegg har hun gjennomført feltarbeid og dybdeintervjuer med veiledere ved de samme kontorene. Datainnsamlingen er gjort i 2018 og 2019.
I forskningen til Karianne Nyheim Stray har hun gått i dybden på NAV-veiledernes erfaringer og hvordan disse er påvirket av føringer fra organisasjonen.
NAV-veilederne snakker om at alle arbeidstakere alltid kan gjøre noe selv om man er sykmeldt, og at arbeidsgivere og leger må sette søkelys på den sykmeldtes funksjon og ikke diagnose. Fokus på funksjon framfor diagnose finner forskeren blant annet i NOUer (offentlige utredninger) og informasjon fra interne, medisinske autoriteter i NAV.
Hun finner at disse føringene preger arbeidet til de ansatte. Fokuset på funksjon handler for eksempel om hva folk kan gjøre til tross for at de er sykmeldte.
– Jeg finner blant annet holdninger om at det er for lett å få sykemelding fra lege for tilstander som veilederne hevder at de selv kunne ha gått på jobb med. Dette handler for eksempel om stress, utmattelse og lettere psykiske plager.
Tar på seg et for stort ansvar
Karianne Nyheim Stray understreker at hun ikke ønsker å peke på enkeltindividene, men på organisasjonen. Hun mener veilederne fort kan bli veldig opptatt av hvordan ting bør være fordi de mangler retningslinjer og verktøy som kan hjelpe dem med å gjøre vurderinger i disse vanskelige situasjonene.
– Derfor gjør de kanskje det eneste naturlige. De bruker seg selv som målestokk: Hvordan håndterte jeg jobben da jeg var syk? Utfordringen er at da blir det veldig avhengig av mine erfaringer og min opplevelse av behovet for sykmelding, dersom jeg er din veileder.
Samtidig finner Nyheim Stray at disse holdningene ikke er entydige. I ansikt-til-ansikt møter med sykmeldte arbeidstakere erfarer veilederne at til tross for at sykmeldte har stor arbeidsvilje og motivasjon, er de likevel ikke i stand til å gå på jobb.
Karianne Nyheim Stray har selv jobbet i NAV i over ti år, på regionalt nivå og med inkluderende arbeidsliv.
Annonse
– Jeg har alltid hatt stor respekt for veilederne på de lokale NAV-kontorene. Etter doktorgradsarbeidet har jeg fått enda større respekt. I dialogmøtene er de myndighetenes representanter i møte med den sykmeldte, arbeidsgiveren og fastlegen hens og søker å finne løsninger som alle kan stille seg bak.
Nyheim Stray finner at det særlig er en type kompetanse som NAV-veilederne bruker, og det er evnen til å administrere, kompromisse og forhandle.
Bakkebyråkrater
Hun viser her til teorien om bakkebyråkrater. Den ble utformet av Michael Lipsky på 1980-tallet. Teorien handler om offentlig ansatte som har som oppgave å iverksette myndighetenes politikk i møte med deg og meg.
– På den ene siden skal bakkebyråkrater sørge for at myndighetene har kontroll og ivareta rettssikkerheten gjennom rettferdige tjenester, uavhengig av hvor folk bor eller jobber. Samtidig har de den viktige rollen med å høre på hva du trenger, så tjenesten kan tilpasses dine behov. Disse rollene kan det være vanskelig å forene.
Iverksette politikk eller skape politikk?
Nyheim Stray peker på en annen utfordring. Den handler om en generell endring i måten velferdsstater organiseres på. Arbeid og aktivitet blir i økende grad satt som vilkår for at folk kan motta offentlige tjenester og ytelser.
Det blir NAV-ansattes oppgave å vurdere både innretningen av disse vilkårene, og i hvilken grad de er oppfylt.
– I mangel av tydelige retningslinjer eller verktøy i dette vurderingsarbeidet kan man diskutere om NAV-veiledere, bevisst eller ubevisst, tolker retningslinjene på en slik måte at de ikke bare blir iverksettere av politikk, men også skapere av politikk. Dette kan skje ved at de fyller ut mellomrommene mellom politikk og praksis.
– Hva tenker du NAV kan få ut av arbeidet ditt?
– I avhandlingen viser jeg hvordan NAVs oppfølgingsarbeid med sykmeldte arbeidstakere foregår. Det håper jeg kan føre til bevisstgjøring og gi språk til de utfordringene som ligger i dette arbeidet, sier Nyheim Stray.
Hun sier det gjelder både for veilederne og for NAV som organisasjon, men også med tanke på konsekvenser for NAVs brukere og samarbeidspartnere.
Annonse
– Jeg konkluderer med at NAV bør rette oppmerksomheten mot organiseringen av veiledernes arbeid på sykepengeområdet, i stedet for hver enkelt veileder sine individuelle vurderinger. Den enkelte NAV-veileder bør ikke oppleve at velferdsstatens bærekraft avhenger av dem, sier hun.
