Bestille mat. Låse opp bilen. Overføre penger. Handle kinobilletter. Dele kattevideoer. Ringe mamma.

Alt det du kan gjøre med forskjellige apper på telefonen din, kan kinesere gjøre i en og samme app: WeChat.

– Uten WeChat kan du ikke fungere i Kina verken sosialt eller praktisk. Alt foregår på appen, sier Lai Sze Tso, som forsker på hvordan helsetjenesten i landet bruker den allestedsnærværende appen.

På samme måte som mange kollegaer oppretter grupper i Teams eller er med i lange gruppetråder på Messenger, har helsepersonell i Kina omfavna WeChat på jobb.

– Det har gjort utveksling av det siste innen medisinsk ekspertise tilgjengelig på tvers av både sykehus og landegrenser, og uten tvil gitt kinesiske pasienter bedre helsetjenester, sier forskeren.

Sosiale medier gir tilgang på ekspertise

Det er store forskjeller mellom sykehusene i Kina. På noen store sykehus kan de ha kostbart utstyr og høyt utdannede spesialister.

Andre steder, enten det er langt ute på landsbygda eller på sykehus med få ressurser, er det vanskeligere å gi pasienter behandlingen de trenger.

– Under feltarbeidet mitt i Kina fortalte mange helsearbeidere at til tross for at de ikke har mange ressurser der de jobber, har de kollegaer på et velutstyrt sykehus, eller som jobber på et forskningssenter i utlandet, hvor de har det siste innen medisinsk teknologi, sier Tso.

Det gjør at når du som sykepleier eller lege står overfor en pasient med en komplisert sykdom, kan du ty til WeChat for å nå kollegaer på andre siden av byen eller kloden, for å stille riktig diagnose.

– En teknologi som brukes til alt, av alle, har forbedra kvaliteten på helsetjenesten i Kina kraftig, understreker Tso.

Tillitsbaserte grupper

Det er spesielt gruppefunksjonen i WeChat som er viktig for helsepersonell. Du kan være med i åpne eller private grupper, og det er i de lukkede gruppene helsepersonell utveksler informasjon.

Her kan du enten snakke med dine nærmeste fem venner eller opptil 500 personer.

De profesjonelle nettverkene Lai Sze Tso har studert, involverer gjerne 20–30 kollegaer eller rundt 200 på tvers av sykehus og områder.

– Det er ikke nødvendigvis her de knytter kontakter. Det er typisk at man inviterer inn noen man har møtt på en konferanse, eller som andre har gått god for. Når relasjonen er etablert, begynner man å spørre om hjelp og dele informasjon.

Det kan være en lege som deler et bilde av en hudsykdom, forklarer hva hun har prøvd så langt og spør om råd.

De andre kan se om bildet matcher noe i databasen på sykehuset de jobber på, de kan tipse om behandlinger eller om artikler eller eksperter som kan være til hjelp.

– Helseforskere som ikke er fysisk til stede i Kina, blir viktige. De blir spurt om ressurser, enten det er bøker og artikler, eller den nyeste vitenskapelige kunnskapen om prosedyrer, diagnoser eller retningslinjer.

Tso ser dette som en strategi for å trosse de enorme ulikhetene mellom fattige og rike land.

– Mye kunne ha vært offentlig tilgjengelig, men ligger bak betalingsmurer eller er ikke godkjent av helsemyndighetene i Kina ennå.

Lege varslet om covid-19 i WeChat

Lai Sze Tsos forskning inngår i prosjektet BROKEX hvor forskere ved Universitetet i Oslo undersøker hvilke arenaer Kina bruker for å knytte kontakter med omverdenen.

Heidi Østbø Haugen, professor i kinastudier, leder forskningsprosjektet. At WeChat har gjort det mulig å gi bedre helsehjelp til kinesere, kommer ikke uten en kostnad, forklarer hun.

– Man sender informasjon over en usikret plattform, hvor myndighetene har tilgang til å se på alt du deler, selv om gruppene er private. Det kan ha alvorlige konsekvenser.

For da et nytt og SARS-lignende virus dukket opp i Wuhan i desember, advarte legen Li Wenliang kollegaer over Wechat.

– Dette skjedde i en liten og lukket gruppe med kollegaer og var ikke ment for offentligheten. Likevel fikk han problemer. Han ble tatt med til politistasjonen og måtte skrive under på at han ikke ville skape mer trøbbel eller spre falske rykter, sier Østbø Haugen.

Da legen senere døde av covid-19, reagerte mange kinesere kraftig.

Myndighetene har også blitt kritisert for å fjerne informasjon om viruset fra WeChat.

At det du deler, potensielt kan gi deg problemer, mener Østbø Haugen fungerer som det den franske filosofen Michel Foucault beskrev som et panoptisk fengsel.

– Det er ikke sånn at du blir observert hele tiden – men muligheten er der, så du tilpasser deg, sier hun.

Hurtig informasjonsdeling

Lai Sze Tso peker på at WeChat likevel har vært nyttig under covid-19-utbruddet, nettopp fordi informasjon utveksles så fort.

– I starten av utbruddet vet jeg folk spurte hverandre om oppdateringer. De delte informasjon om munnbind og hvordan viruset oppførte seg.

Fordi WeChat brukes av kinesere i hele verden, ble appen også brukt for å dele informasjon om covid-19 på tvers av landegrenser.

– Et eksempel er Italia, hvor mange kinesere ikke forsto hvordan de skulle få legehjelp og legene heller ikke skjønte hva som foregikk. Da ble det etablert WeChat-grupper hvor kinesere i Italia ble koblet med leger i Sør-Kina, sånn at de fikk helseinformasjon fra kinesiske leger.

Personvern er annerledes

I land som Norge er pasientens personvern satt svært høyt, og når pasientinformasjon havner på avveie er det skandale.

Reglene for personvern er ikke overførbare til Kina, men det betyr ikke at det er fri flyt av sensitiv informasjon, understreker Lai Sze Tso.

– At forståelsen av privatliv og personvern er annerledes enn i for eksempel Norge, reflekteres av og til i måten WeChat-kommunikasjon foregår. Men jeg vil si at legene er klar over at pasientinformasjon er konfidensiell, så de poster ikke det i en åpen gruppe.

Men i lukkede grupper kan anonymiserte pasienthistorier om sensitive temaer som seksuelt overførbare sykdommer likevel sirkulere.

Fjerner informasjon du ikke skal se

Når du registrerer deg på WeChat, er tjenestene knytta til identitetspapirene og bankkontoen din. I og med at du bruker den til aktivitet både on- og offline, har appen til enhver tid informasjon om hvor du er og hva du gjør.

Møter avtaler du gjennom appen, så den vet også hvem du omgås.

– At myndighetene har tilgang på denne informasjonen, går du med på når du registrerer deg. På mange måter fungerer det som med Facebook og Google, som også samler utrolig mye informasjon om deg for at du skal få bruke tjenestene deres, sier Heidi Østbø Haugen.

Forskjellen er at du ikke klarer deg uten WeChat i Kina. Kinas kommunistparti er også kjent for å drive med sensur, og mye informasjon fjernes fra WeChat.

– Noen nyheter, eller temaer, gjøres usynlige. Det er som en mer ekstrem versjon av algoritmene til Facebook og Twitter. De viser deg det de tror du er interessert i, mens det de ikke vil du skal vite om fjernes både fra personlige meldinger og nyhetsstrømmen.

Kina knytter kontakt med verden

Kina ser mot verden, og verden ser til Kina. At kinesiske leger kobler seg på kollegaer i USA eller Japan for å få oppdatert kompetanse, er et konkret eksempel på hvordan samhandlingen mellom Kina og resten av verden foregår.

– Når de ikke har økonomiske ressurser til å abonnere på de viktige tidsskriftene eller språkkunnskapen til å lese artiklene på engelsk, så fungerer WeChat-gruppene som et mellomledd. Alle trenger ikke ha tilgang til alt, sier Lai Sze Tso.

Kunnskap om dette er viktig for alle som vil etablere seg i Kina, påpeker hun.

– Mange selskaper som jobber med helse og medisin, men også ledere og byråkrater i offentlig helsevesen, vil skape relasjoner med og i Kina. Det mange ikke vet, er at de behøver WeChat for å gjøre det.

Artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo

Universitetet i Oslo er én av 77 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra Universitetet i Oslo:

• 

  Vi trenger alternativer til antibiotika. Nå har forskerne kanskje en kandidat

• 

  Annette (26) visste ikke at hun hadde ADHD: – Jeg ble ofte oppfattet som en sjefete sladrehank

• 

  Slik kan den omstridte skjermen bidra til praktisk læring i skolen

• 

  Ny metode testa på mus: Nytt håp for immun­terapi mot prostatakreft

• 

  Morkaken er ditt aller viktigste organ

• 

  Forskere ville lære studentene om klima og politikk. Da fant de opp et nytt spill

Les flere saker laget av Universitetet i Oslo her.