Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Bergen - les mer.

– Stress hos fisken kan for eksempel observeres som atferdsendringer, forklarer Aurora Brønstad.
– Stress hos fisken kan for eksempel observeres som atferdsendringer, forklarer Aurora Brønstad.

Har forsøksfisken det bra?

Å sjekke dyrevelferden med en app på telefonen kan gi svaret, mener forskere.

– En undersøkelse viser at i forskningen er det fisk som utsettes for de mest belastende forsøkene, sier Aurora Brønstad i Dyreavdelingen ved Universitetet i Bergen.

Årsakene til det kan være mange. Den brukes mye fordi fiskenæringen er en viktig næring i Norge.

For å redusere sykdom hos for eksempel oppdrettsfisk må det forskes på ulike behandlinger. Fisk er samtidig et relativt nytt dyr til bruk i forsøk.

Brønstad forklarer at fordi fisken lever i et annet element enn oss mennesker, er det ikke alltid så lett å sjekke hvordan den har det. For å gjøre undersøkelser på fisken, for å sjekke helsen, må den bli hentet ut av sitt element.

– Dette er en belastning i seg selv for fisken, sier Brønstad.

Må observere dyrene regelmessig

Det er strenge krav fra Mattilsynet til dyrevelferd hos forsøksdyr. For å få godkjent forskning med forsøksdyr må forskerne blant annet legge ved et skåringskjema.

Skjema reflekterer den planen forskeren har for oppfølging av dyr i forsøk med hensyn på å unngå unødig smerte, frykt, varig skade eller annen belastning.

– Skåringskjema er et dokument for systematisk registrering av observasjonspunkter – det vil si symptomer som for eksempel kroppsvekt, tegn på smerte og eventuelt resultat av andre tester som blodprøver og røntgen hos forsøksdyr, forklarer Brønstad.

Slike registreringer skal gjøres med jevne mellomrom i løpet av forsøket.

Strenge krav til bruk av forsøksdyr

Hun forteller videre at når forskere søker Mattilsynet om tillatelse til bruk av dyr i forsøk, må de i de fleste tilfeller definere slike observasjonspunkter i tillegg til det som kalles endepunkter.

Det kan for eksempel være maksimal akseptabel reduksjon av kroppsvekt eller tegn på smerte.

Hvis tilstanden til dyret blir verre enn det som har blitt beskrevet som endepunkter og som er godkjent av Mattilsynet, så må det iverksettes tiltak. Årsaken til unødig smerte, frykt, varig skade eller annen belastning som påføres dyr under et forsøk, skal da bli fjernet så snart som mulig.

Eksempler på tiltak kan være å endre foringsregime eller gi smertebehandling, alt etter hva årsaken til belastningen er. Hvis uforutsett alvorlig smerte ikke kan lindres, skal dyret avlives umiddelbart for å unngå vedvarende smerte.

Disse endepunktene har ikke vært godt nok definert for fisk.

Verktøyet må passe inn i forskerens hverdag

Sammen med forskere ved de privateide laboratoriene RASLAB og ILAB har forskere ved Universitetet i Bergen, fra fagområdene medisin og biologi, laget et skjema. Det er basert på Nofimas velferdsindikator for oppdrettslaks, som sier noe om hvordan vurdere og dokumentere fiskevelferd.

Målet har vært å lage et verktøy som passer inn i en forskerhverdag. Et annet mål har vært å gjøre helseundersøkelsene mindre belastende for fisken.

– Stress hos fisken kan for eksempel observeres som atferdsendringer, forklarer Brønstad.

Fra papirskjema til digital app

I forsøkene til nå har forskerne brukt et papirskjema.

– Utfordringen med papirskjemaet er at vi jobber med et vått element, sier Mike Powell i RASLAB.

Papirformatet har også den ulempen at det ikke umiddelbart gir noen tilbakemelding til forskerne om tendenser i dyrevelferden eller forslag om tiltak.

Brønstad ser den samme utfordringen i dyreforsøk med andre arter.

– Skåringskjemaet for de humane endepunktene blir ofte arkivert i en skuff og ikke brukt aktivt som et hjelpemiddel i den regelmessige observasjonen av dyrene, sier Aurora Brønstad.

Hun mener dette er alvorlig. Blant annet fordi det da ikke blir fanget opp og iverksatt nødvendige tiltak for å hindre unødig smerte, frykt, varig skade eller annen belastning.

Nå har forskerne ved hjelp av programmerere laget en app som de mener kan bøte på problemet. Med denne kan fortløpende fylle inn hvordan det går med fisken og få direkte tilbakemeldinger fra appen om hva som bør gjøres.

Teknologien kan også brukes til å forbedre velferden hos andre forsøksdyr, som gnagere.

Appteknologien har også den fordelen at dataene enklere kan hentes ut og analyseres i ettertid.

– Problemet med enkelte scoringsskjema er at de blir for teoretiske, forteller Brønstad.

En app kan gi tilbakemelding

– Vår antagelse er at en elektronisk løsning for skåringskjema som en app, vil hjelpe forskeren ved at den gir tilbakemelding hvis tilstandene til dyrene blir verre enn det som det er gitt godkjenning til. Den kan og gi tilbakemelding om hvilke tiltak som skal iverksettes.

Da vil vi bedre sikre at planlagt oppfølging for å hindre smerte, frykt, varig skade eller annen belastning blir gjennomført. Dette representerer en forbedring av dyreforsøk.

– Vi ønsket å utvikle et verktøy som passer inn i de daglige rutinene til de som jobber med forsøksdyrene og som er intuitivt og enkelt å bruke. Nå gjenstår det å se om det løser utfordringene, sier Brønstad.

Forskningsprosjektet er støttet av Norecopa, Norges nasjonale konsensus-plattform. Et mål er å fremme de tre r-ene Replacement, Reduction, Refinement i forbindelse med dyreforsøk. Se forklaringen i faktaboks under.

Referanse:

Overgang til forskning uten forsøksdyr. Uttalelse fra Forsøksdyrkomitéen – Nasjonal komité for beskyttelse av forsøksdyr, 2020.

Mest mulig humane dyreforsøk

Et konsept for dyrevelferd ble utviklet under et prosjekt startet av Universities Federation for Animal Welfare (UFAW) i 1954. De tre r-ene ble noen år senere beskrevet av forskerne Bill Russell og Rex Burch slik:

  • Replacement: Metoder som tillater et gitt mål å bli nådd uten å gjennomføre eksperimenter eller andre vitenskapelige prosedyrer på dyr.
  • Reduction: Metoder for å få lignende informasjon fra bruken av færre dyr i vitenskapelige prosedyrer, eller for å få mer informasjon fra det samme antallet dyr.
  • Refinement: Metoder som lindrer eller minimere potensiell smerte, lidelse eller ubehag, og som øker dyrevelferden.
Powered by Labrador CMS