Annonse

Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo - les mer.

Skal du lykkes som nyetablert spillbedrift, må du etablere et nettverk med andre norske spillutviklere.

Knallhard konkurranse i spillbransjen, men noen lykkes. Her er forskerens råd til de som vil lage spill

Norske spillprodusenter må jobbe sammen og dele på kunnskap for å klare seg.

Publisert

Hver dag lanseres 6000 nye apper bare til Android-telefoner. 1000 av dem er spill. På spillkonsoller og PC-er kommer det 100 nye spill i måneden.

På alle plattformer er konkurransen formidabel.

– Spillbedrifter i Norge har det vanskelig. Vi er et lite land med en liten bransje, og det er vanskelig å komme seg på markedet og få en inntekt, sier høyskolelektor Hrafnhildur Jónasdóttir ved Høyskolen Kristiania.

Hun har studert seks nyetablerte bedrifter i spillbransjen og fullførte nylig doktorgraden ved Institutt for informatikk ved Universitetet i Oslo.

– For en oppstartsbedrift er det spesielt utfordrende fordi de kanskje ikke sitter med så mye egenkapital, sier Jónasdóttir.

Bruker jungeltelegrafen

Hrafnhildur Jónasdóttir har gode råd til deg som vil starte en spillbedrift.

For å lykkes må du ha finansene i orden, for du skal ha noe å leve av mens du utvikler spillet. Men du må også selvfølgelig få folk til å bruke og like spillet ditt.

– Markedsføring er ofte litt glemt i et oppstartsfirma. Det er ofte dyrt å markedsføre, men ingen spiller spillet ditt hvis de ikke vet om det. Det gjelder å få det ut før det lanseres, sier Jónasdóttir.

Hun forteller at mange spillbedrifter bruker sosiale medier for å få ut informasjon om spillet og få potensielle spillere til å dele nyheten videre via jungeltelegrafen.

– Man kan for eksempel gi dem tidlig tilgang for å spre ordet videre. Det er en relativt billig løsning, sier forskeren.

Såkalt crowdfunding er en måte å skaffe penger på, men kan også brukes i markedsføringen. Jónasdóttir har sett hvordan dette fungerer på crowdfunding-plattformen Kickstarter.

– Hovedformålet med Kickstarter er å finansiere. Hvis du legger inn litt arbeid, blir det også en god plattform for å reklamere for produktet.

– Men det krever mye ressurser og tid. Det må man være klar over, sier hun.

Spillutviklere hjelper hverandre

Mange norske spillbedrifter jobber sammen og deler på ressurser og kunnskap. Dette er ekstra viktig for nyoppstartede bedrifter som kan trenge litt hjelp.

Jónasdóttir har ikke inntrykk av at folk er redd for å lufte ideene sine med andre.

– De sier at de stoler på det de selv holder på med og ikke har behov for å ta andres ideer. De vil heller hjelpe. Det er en bransje i vekst, og det er et stort ønske innad i bransjen om at dette skal bli til en større industri.

Generelt går 9 av 10 oppstartsbedrifter dukken. De seks Jónasdóttir har studert, har alle publisert og lansert spill som de får en inntekt av. Alle er i drift.

– Sånn sett kan man si at de har lykkes. De holder det i hvert fall gående.

– Men det er vanskelig. Det er tøft å konkurrere på verdensbasis hele tiden. Markedet i Norge er ikke så stort, sier Jónasdóttir.

Mobil eller konsoll?

Terskelen er lavere for å utvikle og publisere et spill rettet mot mobiltelefoner. For noen år siden var det mange norske spillutviklere som satset på mobil.

– De siste årene er det flere som retter seg mot PC og spillkonsoller. Det gjelder ikke alle oppstartsbedrifter, men bedrifter som allerede har et spill ute, sier Jónasdóttir.

Dette er mer kompliserte spill som krever lengre produksjonstid og dermed også mer penger underveis før de eventuelt får inntekter.

– Bedrifter som skal starte opp, har ofte en veldig stor idé om hva slags spill de skal lage. De tenker at de skal lage det spillet de selv har lyst til å spille.

– Utfordringen er da at de glemmer hvor lang tid det tar å lage et spill. De gaper over litt for mye. Det kan være bedre å publisere ganske raskt og få innspill fra potensielle spillere tidlig, slik at de får etablert seg, så kan de heller ta større prosjekter senere, anbefaler Jónasdóttir.

Det er altså lurt å starte i det små.

Jam mot idétørke

For etablerte spillbedrifter som står litt fast og trenger nye ideer, anbefaler Jónasdóttir det som kalles en gamejam. Som jazzmusikere på jamsession samles folk for å utveksle ideer, planlegge, designe og lage spill på veldig kort tid, gjerne bare opptil 72 timer.

– Noen bedrifter gjør dette for å få i gang kreative prosesser og få nye ideer. Hvis de står fast, kan det være lurt å gjøre noe sånt internt i bedriften. Det kan være to dager eller to uker, sier forskeren.

Fem gode råd

Flere norske utviklere har klart det. Wordfeud, Conan, Earthlock, Owlboy og Fun Run er noen eksempler. Men det finnes ingen fasit for hva man skal gjøre for å lykkes i spillbransjen.

– Det er vanskelig å si hva de har gjort som er vellykket, for det er så mange faktorer som spiller inn. De har truffet markedet på riktig tid, og de har truffet de riktige menneskene, sier Jónasdóttir.

Hun gir likevel følgende fem råd til deg som bærer på en spilldrøm:

  • Det viktigste er å etablere et nettverk med andre norske spillbedrifter.
  • Ta kontakt med Norsk filminstitutt (NFI) og Innovasjon Norge for å finne ut hvilke søknader du må fylle ut for å få finansiering. NFI kan dekke opptil 75 prosent av produksjonskostnadene. Du kan også søke gjennom Innovasjon Norge, men der er det litt høyere terskel for å få gjennomslag.
  • Markedsføring er veldig viktig. Hvis du ikke har ressurser til markedsføring, kan du få hjelp fra nettverket.
  • Start i det små.
  • Det er viktig med tilbakemeldinger underveis. Du bør teste ut deler av spillet – det trenger ikke være hele – på folk som kan være interessert - ikke bare på dem som er med på å lage det.

Referanse:

Hrafnhildur Jónasdóttir: Creativity Under Pressure in Digital Innovation: The Case of Norwegian Game Development Start-ups, Doktorgradsavhandlingen, Universitetet i Oslo, 2020.

Powered by Labrador CMS