Sjimpanser smittes av menneskegjesp

Også sjimpanser må gjespe når de ser et menneske som gjesper. Se video.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

– Både voksne mennesker og voksne primater gjesper mer til dem de kjenner godt og bruker mye tid med – i likhet med hunder, sier Elainie Madsen, forsker i kognisjonsvitenskap ved Lunds universitet.

Alle som har tilbragt tid i samme rom som gjespende folk vet at det er smittsom. For første gang er det nå påvist at gjesping også smitter mellom mennesker og sjimpanser, og at mottakeligheten for smittende gjesping utvikles gradvis.

Hittil har denne utviklingen bare blitt påvist hos hunder.

Like mye til fremmede og kjentfolk

En rekke forsøk har blitt gjort i sjimpansereservatet Tacugama Chimpanzee Sanctuary i Sierra Leone. Her tilbrakte forskerne tid med 33 foreldreløse sjimpanser på mellom 13 måneder og 8 år.

– Vi satt med dem i 15 minutter som vi delte opp i tre bolker. De første fem minuttene bare slappet vi av, koste og lekte, men de neste fem minuttene begynte vi å gjespe. Til sammen gjespet vi 15 ganger. De neste fem minuttene var en repetisjon av de første fem.

Sjimpansene som var over fire år gamle gjespet hver gang menneskene gjespet, i motsetning til de yngre, som ikke responderte.

Her ser vi sjimpansen blir smittet av gjesping fra et menneske som den ikke kjenner godt fra før. Her forsker Elainie Madsen. (Foto: Elainie Madsen)

Forskerne undersøkte også hvordan sjimpansene ville kopiere andre gester, som å stryke fingeren over nesa og å gape uten å gjespe. Jo yngre sjimpansene var, desto mindre skjelnet de mellom gaping og gjesping.

Men det var ingenting som tydet på at sjimpansene apet etter da forskeren strøk fingeren over nesen.

– Det ser ut til å være noe spesielt med nettopp gjesping, ettersom de responderer på det, og ikke håndbevegelsen, sier Madsen.

For å se hvordan sjimpansene responderte på en person de kjente fra før kontra en fremmed, gjespet Madsen og sjimpansenes surrogatmor, Posseh Makana, hver for seg i et annet forsøk. Sjimpansene kopierte like mange gjesp hos begge.

– Dette overrasket oss. Vi forventet at de unge sjimpansene oftere ville kopere gjespingen til sin surrogatmor, enn fra personen de aldri hadde møtt, sier Madsen.

Deler utviklingsmønster

Sjimpansene har omtrent samme utviklingsmønster som menneskebarn når det gjelder gjesping. Menneskers mottakelighet for smittsom gjesping øker også med alderen, og barn begynner å bli smittet av gjesping i fire-årsalderen.

Det er også ved denne alderen barn begynner å utvikle evnen til å identifisere andres følelser og utvise empati.

Her ser vi sjimpansen bli smittet av gjesp fra sin surrogatmor. (Foto: Elainie Madsen)

Forskerne tror at dette kan gjenspeile et generelt utviklingsmønster som er likt blant mennesker og flere dyrearter.

– Hvis man går ut fra at gjesping er en empatisk respons, kan resultatene våre bety at empati utvikles sakte gjennom de første årene av en sjimpanses liv, sier Madsen.

Hun har to teorier om hvorfor sjimpansene gjespet like mye til henne, som var fremmed for dem, som til surrogatmoren.

– Studien foreslår at unge sjimpanser generaliserer menneskene de gjesper sammen med, uten uten tanke på hvor godt de kjenner mennesket og hvor knyttet de er til personen. Mens den andre teorien går på at det gjerne er en del konkurranse innad i grupper med sjimpanser, mens mennesker sjelden utgjør noen trussel.

Forsker Elainie Madsen sammen med en av sjimpansene. (Foto: Elainie Madsen)

– Det er mulig at yngre sjimpanser veksler mellom en generalisert empati til empati som gjelder alle individer, uavhengig av art, til mer målrettet empati etterhvert som de modnes og blir voksne – altså over åtte år. De har da muligens har større grunner til å skille venner fra fiender, konkluderer Madsen.

Referanse:

Elainie Alenkær Madsen m.fl: Chimpanzees Show a Developmental Increase in Susceptibility to Contagious Yawning: A Test of the Effect of Ontogeny and Emotional Closeness on Yawn Contagion, Plos One, oktober 2013

Powered by Labrador CMS