En pusseklo er en spesialisert klo lemurer har på tåa ved siden av stortåa. For de som forsker på utdødde aper og lemurer, har pussekloa lenge vært et avgjørende trekk for å skille de to gruppene fra hverandre:

Er den ytterste tåknoklen på fossilet spiss, anser man dette som bevis for en pusseklo, og da pleide man å anta at det er en lemur du har foran deg. Finner man derimot en butt tåknokkel, erdet bevis for en negl, og da trodde man det var snakk om en ape.

• Les mer på forskning.no: Da vi fikk negler

Men en ny studie viser at denne tåa til primatfossilet Notharctus tenebrosus har trekk som både kan knyttes til negler, og til en pusseklo. Resten av anatomien viser at Notharctus hører hjemme blant lemurene.

Dermed mener forskerne bak studien at konklusjonen om fossilet Ida, som sier at hun er en ape fordi hun ikke hadde pusseklo, er feil. Mangel på pusseklo hos Ida utelukker ikke at hun er en lemur, skriver de.

For paleontolog Jørn Hurum er det imidlertid ikke så enkelt:

– Det har kommet flere nye studier om pusseklør siden vi presenterte Ida, og både denne studien og de andre viser at det ikke er så enkelt som vi hittil har trodd, sier han til forskning.no.

Pusseklo er primitivt, ikke avansert trekk

Det dreier seg om de tette punktene ved roten av evolusjonstreet, og om hva som kom først:

Aper og lemurer har en felles formor, men skilte lag på utviklingstreet for om lag 63 millioner år siden. Siden den gang har de utviklet seg forskjellig, slik at vi i dag ser tydelig forskjell på en lemur og en ape. Hittil har vi antatt at pussekloa ble utviklet etter at aper og lemurer skilte lag, og dermed at alle fossiler vi finner med en pusseklo, er forløpere til lemurer.

Alle fossiler uten pusseklo stammer da enten fra en art som levde før apene og lemurene skilte lag, eller – dersom fossilet er yngre enn 63 millioner år gammelt – fra en ape.

I den første beskrivelsen av fossilet Darwinius masillae, bedre kjent som Ida, skrev forskerne blant annet at Ida ikke så ut til å ha en pusseklo. Ida er 47 millioner år gammel, og dermed var det et bevis for at hun hører hjemme blant apene – altså blant oss.

Men: hva om den felles stammoren til både aper og lemurer også hadde pusseklo?

I så fall vil pusseklo være et såkalt primitivt trekk – et anatomisk trekk som oppstod før gruppene skilte lag. Det motsatte er et avansert trekk, altså et trekk som dukket opp på én av grenene etter at greinene delte seg.

Er pusseklo et primitivt trekk, betyr ikke det at Ida nødvendigvis er en lemur. Det betyr bare at den manglende kloa ikke utelukker at hun kan være det.

Mangel på klo betyr ikke at det er ape

I studien av Notharctus, som publiseres i dag i tidsskriftet PLoS One, skriver forskerne fra University of Florida og flere andre amerikanske institusjoner at det lille primatet har en tydelig pusseklo på ”peketåa”, altså på tåa som har stortåa som nærmeste nabo. Imidlertid er denne kloa nesten flat, som en negl. 

Den ser altså ut til å være en mellomting mellom pusseklo og negl.

Hva betyr denne mellomtingen for om Notharctus er lemur eller ape? Det er visst ikke så godt å si:

– Notharctus var enten i ferd med å utvikle en negl, og bli mer som aper, menneskeaper og mennesker, eller den var i ferd med å utvikle en mer lemuraktig klo, uttaler Doug Boyer, assisterende professor fra Brooklyn College i New York og medforfatter av studien, i en pressemelding fra University of Florida.

Forskerne har imidlertid også sammenlignet anatomien til både Notharctus og Ida med andre nålevende og utdøde aper og lemurer. De konkluderer med at de begge – uavhengig av om man tar med kloa i beregningen eller ikke – befinner seg nærmere lemurene enn apene.

Dermed:

Både Ida og Notharctus er mest i slekt med lemurer, men du må se på andre ting enn om det er en pusseklo der eller ikke, for å komme til den avgjørelsen. Det at Ida mangler pusseklo, gjør henne ikke til ape, mener de.

– Blir bare vanskeligere å artsbestemme

For Jørn Hurum, som regnes som Idas ”far”, er denne studien først og fremst et bevis på hvor vanskelig det er å avgjøre om vi har med en lemur eller en ape å gjøre.

– Det de ser ut til å ha konkludert med, er at dette med pusseklør er mye vanskeligere enn vi har trodd, sier han etter å ha lest pressemeldingen fra universitetet.

– Det ser ut til at Notharctus har en mellomting, en flat klo som nærmest er en negl, og dermed mener de tydeligvis at det er negler, og ikke pusseklør, som er det primitive trekket. Eller det kan være at negler oppstod flere ganger – det har vi rett og slett ikke helt styr på ennå.

Evolusjonsteorien blir nemlig mer og mer komplisert, jo flere fossiler du finner, forklarer Hurum:

– Har du bare et par små knokler, er det lett å se forskjell på dem, og dermed plassere dem i forskjellige grupper. Men etter hvert som du finner flere og flere komplette fossiler, kompliseres bildet: Anatomiske trekk vi tidligere trodde bare fantes hos én art, viser seg å dukke opp på fossiler av helt andre arter, og vi finner eksemplarer av en art uten det vi hittil har trodd var definerende trekk for gruppen.

Når det gjelder Ida, er ikke Hurum selv sikker på om hun egentlig hadde en pusseklo eller ikke.

– Vi har laget en mikro-CT-modell av hele foten til Ida, og det vi ser er at akkurat den tåa som enten skal ha klo eller negl er bittelitt ødelagt. Det dreier seg bare om noen tiendedels millimeter på tuppen der tåa spisser seg, og dermed kan vi ikke si for sikkert hva hun hadde, forteller Hurum.

Færre muligheter for å skille ape fra lemur

For Hurum viser ikke denne nye studien at Ida var en lemur. Den viser bare at pusseklo kanskje ikke er den beste testen for å avgjøre om hun var lemur:

– Til nå har Ida tatt livet av to trekk man hittil har antatt er definerende for skillet mellom lemur og aper. Først var det ankelknokkelen, som man før Ida trodde så ut på én bestemt måte hos lemurene, og en annen hos apene. Men vår studie viste at det ikke var tilfellet – det finnes flere tilfeller av fossiler som er plassert blant apene, men som har lemuraktige ankelbein. Dermed er ikke det et definerende trekk lenger, påpeker han.

– Nå ser det ut til at pussekloargumentet forsvinner. Dermed får vi enda færre gode karaktertrekk som definerer forskjellen på lemur og ape.

Trenger flere komplette fossiler

Så hva vil kunne gi Ida – og Notharctus – sin endelige plass blant enten lemurene eller apene? Ifølge Hurum ligger svaret forhåpentligvis og venter på oss under jordskorpa:

– Det er nok bare flere hele primatfossiler, slik som Ida, som kan gi et bedre svar på det spørsmålet. Kanskje finner vi primater som er like gamle som Ida, men som allerede da har mer avanserte apetrekk – det kan kanskje tyde på at Ida er en ape. Eller kanskje vi finner eldre primater som definitivt er lemurer? Det vil tyde på at hun er lemur eller kanskje en utdødd sidegren. Det er slike mer komplette funn som gir oss mer og dypere kunnskap om fortidens primater, som vil gi løsningen.

– Det kan tenkes at Ida ender opp på lemursiden, men det vet vi ikke ennå. Hun har fortsatt flere anatomiske trekk som hun bare deler med apene. Jeg lurer på hva det neste trekket som blir definert bort fra definisjonen blir. Det får bare komme etter hvert, avslutter Hurum.

Kilder:

S. Maiolino m.fl. (2012) Evidence for a Grooming Claw in a North American Adapiform Primate: Implications for Anthropoid Origins PLoS One, publisert 11. januar 2012

University of Florida: Study shows early primate had a transitional lemur-like grooming claw (pressemelding)