Barnehager er ikke ukjent i menneskeverdenen. Hos våre nære slektninger apene er det imidlertid bare noen svært få arter som praktiserer kollektiv omsorg for de søte små.

Broketmaki, en lemur fra Madagaskar, er en av disse. Hunnene oppdrar ofte ungene sammen.

Ny studie tyder på at avkom som plasseres i apebarnehagen overlever oftere enn om moren tar hele ansvaret alene.

Det viste seg også at hunnene som delte omsorg fikk mer tid til å finne mat - takket være mindre tid brukt på barnepass.

Hjelpeløse

Ungene til broketmakien er i likhet med menneskebarn hjelpeløse som små.

I den første levetida må de beskyttes og plasseres i reir som foreldrene bygger, og først etter ti uker er ungene mer sjølhjulpne.

• Les også: Glemmer ikke babymekring

Studien fulgte åtte hunnlemurer i Ranomafana National Park på Madagaskar over en periode på seks år.

Sjeldne fødsler

Broketmakiene er svært spesielle blant apene ved at det kan gå flere år mellom hver gang de får unger. Når de først får unger kommer gjerne et lite kull.

De åtte hunnlemurene i studien fikk unger bare én gang i løpet av perioden studien varte.

De fleste hunnene valgte å inngå i samarbeid der de delte ansvaret for barnepass.

Et mindretall valgte å fostre opp egne unger alene.

Felles omsorg

Felles omsorg for avkom er et lite mysterium for mange biologer, som ikke kan se noen evolusjonsmessig logikk i at voksne individer bruker tid på å fôre og beskytte barn som ikke er ens egne.

Noen ganger søker man forklaringen i at foreldrene og hjelperne er i slekt og at det dermed er felles gener som bringes videre.

• Les også: Gravid hann sorterer avkommet

Den nye studien, ledet av Andrea L. Baden ved Yale University i USA, viser som forventet at broketmakier som samarbeider om felles omsorg ofte er i slekt.

Ikke bare slekt

Men dette gjaldt ikke alle. Det var ikke uvanlig at voksne broketmakier tok seg av unger som de ikke var i slekt med. Det samme mønsteret kan man se hos andre dyr, for eksempel noen fuglearter.

[gallery:1]

Baden sier at slektskap nok kan ha spilt en rolle i utviklingen av felles omsorg hos primater, men at ren egennytte også kan spille inn.

- De gjensidige fordelene kan veie tyngre enn kostnadene med å hjelpe hverandre, uavhengig av familierelasjoner, sier hun i en pressemelding.

Store fordeler

At ungene som ble fostret opp i fellesskap hadde større overlevelse enn de øvrige tyder på at fordelene var store.

Resultatene er publisert i tidsskriftet Behavioral Ecology and Sociobiology. De bidrar til en voksende forståelse av at slektskap alene ikke kan forklare det omfattende samarbeidet man ser hos mange dyrearter.

• Les også: Legger egg i andres reir

Broketmakiene, som også kan kalles vari, finnes bare på Madagaskar. De lever i flokker på 18 til 30 individer. Det er få eller ingen rangforskjeller i forhold til kjønn i disse flokkene.

Bestanden er av Verdens naturvernunion IUCN karakterisert som kritisk truet.

Referanse:

Andrea L. Baden et. al.: ”Communal nesting, kinship, and maternal success in a social primate,” Behavioral Ecology and Sociobiology, august 2013. Se sammendrag.