Verdens hittil eldste primatskjelett

Det 55 millioner år gamle fossilet av knøttlille Archicebus achilles kaster lys over enda en bit av utviklingstreet til primatene, menneskenes grein av livets tre.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Tredimensjonal rekonstruksjon av fossilet av Archicebus achilles. (Foto: Paul Tafforeau/Xijun Ni)

Fire år etter at verden ble kjent med det forbløffende godt bevarte fossilet av Ida (Darwinius masillae), er det dukket opp et enda eldre skjelett av en ny primat: Archicebus achilles.

Denne bitte lille krabaten klatret rundt i trærne for hele 55 millioner år siden. Nå kan den fortelle oss mer om stamtreet til primatene.

I dag antar de fleste at 47 millioner år gamle Ida hører til blant lemurene, og kan fortelle noe om skillet mellom denne greina og greina hvor apene og vi menneskene er.

Derimot ligger Archicebus på vår side av dette skillet, mener forskergruppa som nå presenterer det nye funnet.

Ikke vår forfar

Men heller ikke Archicebus er en av våre forfedre. Gruppa dens skilte tidlig lag med resten av ape-greina, og det lille dyret hører i stedet til i samme gruppe som spøkelsesapene, rare, små dyr med digre øyer, som i dag lever på øyene i Sørøst-Asia.

Dersom Archicebus er riktig plassert i treet, betyr det at dette skillet må ha skjedd for mer enn 55 millioner år siden.

Primatenes utviklingstre som viser hvor forskerne mener Archicebus hører til. Ida hører antgeligvis til i samme hovedgrein som lemurene og galagoene. (Foto: (Illustrasjon: Mark A. Klingler/Carnegie Museum))

- Det er interessant at forskerne kan bruke fossilet til å si mer om dette. Vi trenger å forstå denne gruppa bedre. Det blir spennende å se når vi etter hvert får mer grundige beskrivelser av funnet, kommenterer Jørn Hurum fra Naturhistorisk Museum i Oslo.

Levde av insekter

Akkurat som Ida, ble Archicebus funnet i sedimentene etter en forhistorisk innsjø. Men denne lå et helt annet sted på kloden, i Hubei-provinsen i Kina. På tidspunktet dyret levde, var jorda mye varmere enn i dag, og områdene var dekket av tropisk regnskog.

Skjelettet forteller oss noe om leveviset til det lille dyret, skriver Xijun Ni og kollegaene hans i siste utgave av Nature.

Øyenhulene vitner om at synet var viktig, men at den primitive primaten var aktiv om dagen. Tennene antyder at den hovedsakelig levde av insekter.

Smekre bakbein og en kjempelang hale peker mot at dyret klatret og hoppet rundt i trærne.

Slik ser man for seg at Archicebus achilles så ut i sitt naturlige miljø. (Foto: (Illustrasjon: Xijun Ni, Chinese Academy of Sciences))

Men Archicebus var mindre enn selv de minste primatene som lever i dag. Hodeskallen er bare 2,5 centimeter lang. Kroppen er rundt 7 centimeter mens halen er hele 13.  Rekonstruksjoner tyder på at dyret bare veide mellom 20 og 30 gram.

Merkelig blanding

Det nye skjelettet har en blanding av trekk fra flere grupper primater.

- Det ser ut som en merkelig hybrid med føttene til en liten ape, armer, bein og tenner fra en veldig primitiv primat og en primitiv skalle med overraskende små øyne, sier Christopher Beard fra Carnegie Museum of Natural History i en pressemelding.

Forskerteamet som har undersøkt fossilet har brukt statistiske metoder for å finne ut hvor det er sannsynlig at arten hører hjemme i primatenes slektstre.

- Vi utviklet en massiv datamatrise som inkluderte mer enn 1000 anatomiske trekk og vurderte 157 pattedyr, sier Jin Meng fra American Museum of Natural History.

Ida ikke med

Forskerne inkluderte arter fra mange ulike grupper, men de har utelatt Ida. Det synes Hurum er en smule merkelig.

(Foto: Jørn Hurum, Geologisk museum ved Universitetet i Oslo)

- De har brukt andre, mer fragmenterte fossiler i denne gruppa; fossiler som ligger svært nær Ida. Men altså ikke det mest komplette fossilet som finnes. Det er rart. Særlig siden de beskriver et eksemplar med en mosaikk av karakterer fra flere grupper primater, sier han.

Foreløpig vet vi ikke begrunnelsen for dette valget.

- Det er mulig at darwinius-dataene gjorde at forskerne ikke fikk et så ryddig slektstre som de har nå. Uansett burde de ha brukt dataene fra Ida, sier Hurum.

Men siste ord er nok ikke sagt i denne saken. De forhistoriske slektstrærne har en tendens til å forandre seg med tida, og med nye funn.

- Det blir nok mye diskusjon i ettertid om tolkningene av funnet, spår Hurum.

- Etter hvert vil sikkert noen gjøre analyser hvor Ida er med også. Da blir det spennende å se hva som skjer med konklusjonene.

Referanse:

Xijun Ni et.al., The oldest known primate skeleton and early haplorhine evolution, Nature, 6. juni, 2013

Powered by Labrador CMS