Hvis du synes det er ille nok i seg selv at avkommet ditt ligger og vrir seg i skrik og snørr ved siden av isdisken på butikken, kan du takke livet for at du ikke er en rhesusapemor.

I likhet med skulende, menneskelige medshoppere på matbutikken, blir nemlig også en bedagelig rhesusape temmelig irritert på grinete småunger - særlig når hylene skjærer opp i høye frekvenser.

Forskjellen er at de agerer litt mer ekstremt enn vi mennesker, ifølge en ny studie publisert i tidsskriftet Proceedings of the Royal Society B.

Rhesusapenmoren kan nemlig risikere sjikane og vold, hvis hun ikke får ungen til å holde tett. Derfor gir hun etter for maset mye oftere hvis det er aggressive flokkmedlemmer til stede, ifølge forskere ved Roehampton University i London.

Provosert av lurveleven

Rhesusapeungen er kjent for sine raseriutbrudd, utløst av ønsker som ikke blir innfridd på rappen.

Et øyeblikks utsettelse på pattetilgang eller annet snacks, kan få en slik tass til å gå fullstendig fra konseptene.

Primatolog Stuart Semple og kollegaene hans mente det ville være bryet verdt å undersøke hva flokken rundt de små skrikerungene syntes om levenet.

I fire måneder observerte de 11 rhesusapemødre av typen makak, deres små avkom, og andre medlemmer av flokken på øya Cayo Santiago, utenfor Puerto Rico.

Dermed ville de finne ut hvordan oppsyn av flokkmedlemmer påvirket mødrenes kommunikasjon med, og oppdragelse av de små apetassene.

Menneskelig eller apelig?

Mødrene ga etter for maset dobbelt så ofte når flokkmedlemmer med voldelig rulleblad og høyere rang var i nærheten, enn når hun var alene med ungens insisterende etterspørsel, ifølge studien.

Det var kanskje ikke dumt, ifølge Stuart Semples videre funn.

- Det viste seg at det var 35 ganger større sjanse for at de høyrangerte apene angrep med spark, bitt og dytting av både mor og barn, når ungen hadde raseriutbrudd, enn når den oppfører seg pent, sier den britiske apeforskeren.

Semple var ikke spesielt overrasket over at prinsippet om en konsekvent oppdragelse ofte vek for prinsippet om å unngå bråk fra flokken, i makakmødrenes tilfelle.

Dessuten er det ikke uten referanse til menneskesamfunnet at han tolker funnene.

- Alle foreldre jeg har snakket om disse funnene med, kjenner til følelsene som melder seg når barnet deres får et raseriutbrudd ute blant folk. Akkurat som våre primate fettere og kusiner, gir de lettere etter når de føler skulingen fra dømmende fremmede, sier Semple i en pressemelding.

Kilder:

Pressemeldingen fra Roehampton University

S. Semple. Bystanders affect the outcome of mother–infant interactions in rhesus macaques, Proceedings of the Royal Society B, 11.mars 2009.

S. Coelho. Lesson to Monkey Mothers: Don’t ignore Tantrums, ScienceNOW, 11.mars 2009.