I og med at sjimpanser har seg med alle i flokken, har hannene utviklet nye måter å sikre at avkommet som lages faktisk er deres eget. (Illustrasjonsfoto: Colourbox)
I og med at sjimpanser har seg med alle i flokken, har hannene utviklet nye måter å sikre at avkommet som lages faktisk er deres eget. (Illustrasjonsfoto: Colourbox)

Sjimpanser har sexperimentert mer enn oss

Etter at sjimpansene og menneskene skilte lag har vår nærmeste slektning funnet opp helt nye måter å sikre seg avkom.

Publisert

Det er i hvert fall den foreløpige tolkningen til forskerne som har sett på menneskeapers paringsstrategier.

Mennesker, sjimpanser, gorillaer og andre menneskeaper har valgt ganske forskjellige taktikker for å løse utfordringen det er å lage barn. Sjimpansene har en alt-er-greit-tilnærming, der mange seksuelt aktive hanner har seg med mange seksuelt aktive hunner.

Gorillaer lever i grupper med én hann som parer seg med alle damene, mens vi mennesker gjør litt av alt. Monogami er uansett vanligere for oss enn for noen av våre nærmeste slektninger.

Det store spørsmålet er hvilken strategi vår siste felles forfar – det såkalte manglende mellomleddet – benyttet seg av.

Amerikanske forskere mener de har funnet svaret i apenes sæd.

Hadde vår felles forfar sædpropp?

Ifølge New Scientist er sjimpansesæd unik i det at den tykner og blir til en slags kork i hunnens vagina etter samleie. Det kan sette en stopper for eventuelle nye beilere hunnen kan finne på å ha seg med etter at de to har skilt lag.

Korksæd vil antageligvis kun bli til i møte med sjimpansenes løsere livsstil, for i en monogam eller haremaktig gruppe har ikke hannen behov for å beskytte seg fra konkurrerende hanners små svømmere.

Det er et eget enzym, kalt ACPP, som sørger for at sæden ikke tykner hos oss mennesker. Det enzymet styres av et gen med samme navn. Menneskeversjonen av det genet er veldig aktivt, mens sjimpanseversjonen er mindre i drift.

Hvordan så det genets aktivitet ut hos vår felles forfar?

Forskerne valgte å skjele til gorillaene for å finne svaret. De er i samme familie som oss, men skilte lag fra sjimpanse-menneske-forfaren noen millioner år tidligere.

Forskernes teori er derfor at om menneskets gen ligner mest på gorillaen, er det dét som er den originale løsningen – og sjimpansene som har tatt en avstikker.

Om gorillagenet derimot ligner mest på sjimpansegenet, er det vi som har gjort en rar nyvinning.

Trenger flere gener for å bevise endelig

Kort fortalt er det mennesker og gorillaers ACPP-gen som ligner mest på hverandre.

Forskerne antyder derfor at sjimpanser, i de rundt seks millioner årene som har gått siden vi skilte lag med dem, er de som har brukt sin oppfinnsomhet og sine instinkter til å gjøre den grunnleggende evolusjonære oppgaven på nye måter.

Da forskerne presenterte studien på årsmøtet i Society for Molecular Biology and Evolution denne måneden, var de klare på at dette er en antydning om strategiens opphav, ikke definitiv viten.

Det kan selvsagt hende at sjimpanse-versjonen, med tykk sæd, var løsningen for vår felles forfar, og at vi mennesker av en eller annen grunn har utviklet oss slik at vi har blitt likere gorillaversjonen.

Den eneste måten å finne ut av den usikkerheten på, er å sjekke flere gener involvert i den samme prosessen.

Hvis det samme mønsteret stemmer for dem, vil det være sterkere bevis for tolkningen av sjimpansen som den seksuelle innovatøren.

Kilde:

S.D. Hergenrother, P. Chovanec og M.I. Jensen-Seaman (2013) A Phylogenetic Approach to ACPP Gene Expression Provides Clues to the Mating System of the Human-Chimpanzee Ancestor. Forskning presentert på Annual Conference of the Society for Molecular Biology and Evolution, 8. juli 2013