Bonoboen er, sammen med sjimpansen, menneskets nærmeste nålevende slektning. (Foto: Sergey Uryadnikov / Shutterstock / NTB scanpix)
Bonoboen er, sammen med sjimpansen, menneskets nærmeste nålevende slektning. (Foto: Sergey Uryadnikov / Shutterstock / NTB scanpix)

Spør en forsker:
Kan aper bli like smarte som oss i framtiden?

Kanskje, men det vil ta lang tid, forklarer forskere.

Publisert

Har du noensinne lurt på hvorfor det er oss som sitter her med klær på og leser artikler om vitenskap?

Hvorfor er det ikke dem? Sjimpansene? Eller gorillaene? Eller noen av de andre apene vi deler slektninger med?

Og når begynner apene å mestre ilden, finne opp hjulet og alt det andre?

Det har i hvert fall leseren Jan undret seg over. Han skriver: «Mennesket har utviklet sin intelligens gjennom årtusener med evolusjon. Kan framtidens aper bli like intelligente som mennesker er i dag, eller er utviklingen vår så unik at den ikke kan gjentas?»

For å finne svaret har vi alliert oss med Mikkel Heide Schierup, som er professor ved Center for Bioinformatik ved Aarhus Universitet, og Michael Winterdahl, som er førsteamanuensis i «neuroimaging» ved Aarhus Universitetshospital i Danmark.

Apene har kanskje utviklet seg mer enn oss

Før vi mennesker kommer for godt i gang med å rose oss selv, skal vi nevne at apenes utvikling ikke har stått stille mens vi mennesker har skaffet oss store hjerner og reist oss på bakbeina.

Vi ble skilt fra vår nærmeste nålevende slektning, sjimpansen, for om lag seks–sju millioner år siden, mens gorillaen gikk sin egen vei for mellom 8–10 millioner år siden, forteller Mikkel Heide Schierup.

– De har også utviklet seg på den tiden, kanskje til og med mer enn vi har, for lenge var det flere av dem enn av oss, så derfor virket den naturlige seleksjonen bedre hos dem, sier han.

For mens det for eksempel finnes flere ulike sjimpansearter, er det bare én nålevende menneskeart: Homo sapiens.

– Det er bare 60 000 år siden mennesket spredte seg utover hele verden fra Afrika, så vi mennesker har ikke rukket å bli så ulike fra hverandre, sier Schierup.

Aper kan godt bli like smarte – men det vil ta lang tid

Når det så er sagt, er det riktig som Jan skriver at mennesket har en helt unik intelligens og en nesten tre ganger større hjerne enn sjimpansen, som vi ellers deler 99 prosent av genene våre med.

Mikkel Heide Schierup mener sjimpansen en dag kan bli like intelligent som mennesket.

– Det krever helt bestemte egne omstendigheter, og det kommer nok heller ikke til å skje på samme måte, sier han.

For så lenge det er fordelaktig for sjimpansen å utvikle en større hjerne, vil det over tid komme flere sjimpanser med store hjerner.

– Men det vil ta veldig lang tid, kanskje til og med en million år, så det er ikke noe vi kommer til å oppleve hvis det skjer, sier han.

Ved å se på såkalte «mutasjonsrater», altså antallet genetiske endringer fra foreldre til unger, kan forskere regne baklengs og finne ut om lag når mennesket og apene ble skilt fra våre felles forfedre. (Grafikk: Asbjørn Mølgaard Sørensen)
Ved å se på såkalte «mutasjonsrater», altså antallet genetiske endringer fra foreldre til unger, kan forskere regne baklengs og finne ut om lag når mennesket og apene ble skilt fra våre felles forfedre. (Grafikk: Asbjørn Mølgaard Sørensen)

Gen gjorde hjernens utvikling langsommere

Men for å vite akkurat hva som skal til før sjimpansen kan få en større hjerne, må vi se nærmere på hvordan det skjedde for mennesket.

– Vi vet faktisk ikke helt, men menneskehjernen har vært stor lenge. Allerede for to–tre millioner år siden hadde vi en ganske stor hjerne, og for mer enn én million år siden var den like stor som i dag, hvis ikke større, sier Schierup.

I fjor kom ut imidlertid en studie i det vitenskapelige tidsskriftet Cell som kanskje kan besvare en del av spørsmålet.

Forskerne fant et gen som kalles NOTCH2NL som er spesifikt for mennesker, og som både forsinker og øker veksten av hjerneceller.

– Det er et gen som ser ut til å ha fått en ny funksjon i mennesker, og det er noe av den mest direkte evidensen man har for den evolusjonære mekanismen som har skapt de store hjernene våre, sier Schierup.

Menneskehjernen er mer fleksibel

Michael Winterdahl, som er førsteamanuensis i neuroimaging, som kan oversettes til hjerneavbildning, stemmer studien godt overens med hvordan menneskets hjerne utvikler seg gjennom livet.

– Det unike ved menneskets hjerne er, i tillegg til størrelsen, at vi er barn så lenge. Vi har til og med en lengre barndom enn store dyr som hvaler og elefanter, og det henger sammen med at hjernen vår utvikler seg så langsomt, sier han.

Apehjerner modnes raskere, og de blir også kjønnsmodne raskere. Så stopper utviklingen.

– Den langsomme modningsprosessen gjør at hjernene våre blir veldig fleksible. Vi tilpasser oss og lærer bedre, og særlig frontallappene og cortexen, som er med på å styre evnen vår til å planlegge, er store i forhold til sjimpansen, sier Winterdahl.

Det betyr for eksempel at vi mennesker bedre kan stanse plutselige innskytelser, selv om du kanskje ikke selv føler det slik når du står foran godterihylla på butikken.

– Sjimpanser kan ikke holde innskytelsene tilbake på samme måte. Til gjengjeld må vi passe og beskytte barna våre i minst 12–14 år, noe som er litt av en utfordring. Fordelene knyttet til den store hjernen må ha vært store, siden vi har utviklet oss i den retningen, sier han.

Det er dyrt å få en stor hjerne

Det har altså en stor kostnad å utvikle en større hjerne. Både fordi vi er sårbare overfor rovdyr og fiender i barndommen vår, men også fordi vi må skaffe nok mat.

Hjernene våre bruker i gjennomsnitt 20 prosent av kroppens energi, selv om den bare utgjør 2–3 prosent av kroppsvekten.

– Det er en veldig energikrevende prosess, og det har vært veldig vanskelig å finne nok mat. Men hjernen gir også noen tilpasningsmuligheter overfor endringer og dermed spredning til flere ulike miljøer. Sjimpansene og gorillaene har vært godt tilpasset sine leveområder, men de ikke har spredt ut til en større del av kloden, sier Schierup.

Menneskehjernen er ikke bare større enn sjimpansens. Den utvikler seg også langsommere, og det gir bedre muligheter for å tilpasse seg og lære nye ferdigheter, forklarer Michael Winterdahl. Her en 3D-modell av en sjimpansehjerne og en menneskehjerne. (Illustrasjon: Jose Manual de la Cuetara/Aida Gomez-Robles)
Menneskehjernen er ikke bare større enn sjimpansens. Den utvikler seg også langsommere, og det gir bedre muligheter for å tilpasse seg og lære nye ferdigheter, forklarer Michael Winterdahl. Her en 3D-modell av en sjimpansehjerne og en menneskehjerne. (Illustrasjon: Jose Manual de la Cuetara/Aida Gomez-Robles)

Språk og handel har hjulpet menneskene

Mange ser nok menneskets evne til å bruke redskaper som noe som for alvor skiller oss fra dyrene.

Men faktisk bruker sjimpanser også pinner til å fange termitter, og noen aper bruker stein til å dele nøtter.

Mennesket nøyde seg imidlertid ikke med å holde fast i den gode pinnen. Vi bygget også videre på den. Og kanskje byttet vi den faktisk mot noe annet.

– Det er ikke evnen til å bruke redskaper som skiller oss fra apene. Det er også evnen til å kommunisere og samarbeide. Hvis du for eksempel ser på datautstyret ditt eller andre ting du har i huset: Hvor mye av det ville du klart å bygge selv? spør Schierup.

– Når vi blir i stand til å utveksle ideer og gjenstander, trenger vi ikke lenger finne opp alt selv, og da går utviklingen veldig raskt. Apene må finne ut alt sammen selv.

Kommer ikke ut av jungelen med det første

Aper kan altså i teorien bli like intelligente som mennesker en dag, selv om de tidligere har utviklet seg i en annen retning, slik at de i dag er fysisk sterke tidlig i livet.

Men det krever at det blir en evolusjonær fordel, og det vil ta veldig lang tid, forteller forskerne.

– Og det vil heller ikke skje på akkurat samme måte som for mennesket, sier Schierup.

Så du trenger altså ikke være redd for at apene plutselig kommer vandrende ut av skog og jungel med skjorte og slips.

Til gjengjeld kan du huske på at selv om vi mennesker gjerne framhever oss selv, så har alle andre arter vært på en like lang reise gjennom evolusjonen.

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.