Aper er menneskets nærmeste evolusjonære slektninger og forskjellene mellom oss er overraskende små: Genene til sjimpanser og bonoboer avviker for eksempel bare med 1,3 prosent fra menneskegener.

Men hvilke forskjeller finnes i disse 1,3 prosentene? Og hvor stor betydning har det for menneskets evolusjonære suksess?

Ifølge en ny studie i det vitenskapelige tidsskriftet PLOS One har det med nysgjerrighet å gjøre.

Forskerne som står bak studien, mener mennesket er det mest nysgjerrige dyret på jorden.

Å lære å velge

Eksperimentene er ganske enkle og bygger på følgende spørsmål:

Hvis en ape og et menneske får valget mellom en trygg gevinst og en usikker gevinst, hvem av oss er nysgjerrig nok til å prøve det usikre?

De to forskerne gjennomførte i alt fem serier av forsøk: tre med aper og to med menneskebarn.

I de første forsøkene fikk i alt 29 menneskeaper – 15 sjimpanser, 6 bonoboer, 5 orangutanger og 3 gorillaer – valget mellom to ugjennomsiktige plastbeger der de ikke kunne se om det var en «belønning» (i form av druer) i noen av dem.

Når apene hadde lært å velge, ble de i annen serie forsøk stilt overfor to nye beger; det ene gjennomsiktig med en synlig belønning, det andre ugjennomsiktig, men i samme farge. Når apene så ut til å ha lært at et ugjennomsiktig beger kunne inneholde en større belønning enn det gjennomsiktige, gikk de videre til tredje forsøk.

I det tredje forsøket testet forskerne om apene var villige til å ta sjansen på et ugjennomsiktig beger.

Ifølge forskerne var ikke apene særlig dristige.

Forskjell i motivasjon

I de to siste forsøkene gjorde forskerne tilsvarende tester på menneskebarn. Belønningen var nå ikke lenger druer, men klistremerker. Og det ga andre resultater.

Barna «utforsket de usikre valgmulighetene og utviste en høyere grad av nysgjerrighet», skriver forskerne:

• Henholdsvis 85 og 87 prosent av barna valgte det ugjennomsiktige begeret i fjerde og femte forsøk.
• Bare 24 prosent av apene valgte det ugjennomsiktige begeret i tredje forsøk.

Er det nysgjerrighet?

Det høres jo ut som en klar og tydelig konklusjon.

Men ifølge eksperter på området er det kanskje ikke like klart og tydelig. Tomas Persson er førsteamanuensis i kognitiv vitenskap og leder av Furuvik, Lunds Universitets forskningsstasjon for primater. Han er skeptisk:

– Det ser ikke ut som en studie av nysgjerrighet, forteller han.

– Det er mer en resonneringsoppgave. Det som overrasker meg mest, er at apene ut fra ganske begrenset erfaring lærer at det ugjennomsiktige begeret kan være mer verdifullt.

Persson får støtte av Michael Winterdahl fra Institut for Klinisk Medicin ved Aarhus Universitet, som forsker på bildedannelse og utvikling av nye sporstoffer til å avbilde hvordan hjernen fungerer:

– Det virker mer som en teknisk oversikt av hva de ulike typene aper klarer. Og det er jo fint; det er en grundig studie av hvordan de klarer å vurdere verdien i disse beholderne. Så det er en kognitiv test: Er aper smarte nok til å få oversikt over at det faktisk er en gevinst ved å utsette belønningen?

Barn og voksne?

De to forskerne påpeker at sammenligningen mellom voksne aper og menneskebarn ikke er helt rimelig:

– Det virker som en skjev sammenligning: Disse apene er 20–30 år og barna er 5. De har et noe annet aktivitetsnivå og grad av nysgjerrighet enn voksne. Så du har tatt mennesker som er i den mest nysgjerrige alderen og noen veldig gamle aper. Det synes jeg ikke er en rettferdig sammenligning, sier Winterdahl.

– Sjimpanser blir kjønnsmodne i åtte-årsalderen. Hjernen slutter å være fleksibel, og den er ikke lenger interessert i nye ting. De er langt forbi den fasen og så sammenligner de dem med et menneske på 5 år som har 20 år før hjernen stagnerer.

Ulike forutsetninger

I tillegg til aldersforskjellen peker Tomas Persson på at aper og barn får lovet ulike belønninger – og for øvrig har ulike introduksjoner til eksperimentet:

– Apene sitter med druer foran seg, men barna sitter med klistremerker. Og de finner også en forskjell i om barna har drevet med en «finne-lek».

– I min egen forskning bruker jeg ikke denne typen «finne-leker» lenger. Men selv i andre set-up er det veldig vanskelig å skape en skikkelig forståelse for valg. Så er det en god test av nysgjerrigheten til aper og mennesker? Det synes jeg dessverre ikke, konstaterer forskeren.

Men vi er virkelig nysgjerrige

Henrik Høgh-Olesen, som er professor i sosial- og personlighetspsykologi ved Aarhus Universitet, er enig i at forsøket har sine mangler:

– Men dette er også noe jeg har sett andre steder, sier professoren, som ikke har vært involvert i den nye studien.

– Selv blant primater er vi ekstremt neofile og dristige, som art betraktet. Vi er virkelig nysgjerrige, forteller Høgh-Olesen. Å være neofil betyr å være tiltrukket av nye ting.

En kul oppdagelse

Tomas Persson og Michael Winterdahl er enige i at studien er verdifull. Selv om konklusjonene ikke står så sterkt.

– Valg ut fra erfart tillæring er en kul oppdagelse! Apene virker veldig kompetente på den fronten. De klarer å ta informerte valg, forteller Persson.

Winterdahl supplerer:

– Dette er absolutt på nivå med de gode studiene som ser på hva dyr klarer av beslutninger, hvilke beslutninger de treffer og hvor mye de kan forstå. Det er noe læringsmessig i det: de kjører ulike sesjoner og set-up, og på den måten er det en fin studie. Men ikke bare om nysgjerrighet, det er noen andre aspekter i det, avslutter forskeren.

Referanse:

Alejandro Sánchez-Amaro og Federico Rossano: Comparative curiosity: How do great apes and children deal with uncertainty?. PLOS One, 2023. DOI: 10.1371/journal.pone.0285946

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no. Les originalsaken på videnskab.dk her.

les også

Forskere sporer onani 40 millioner år tilbake