Når gjorde du siste en innsats for å bli en del av et fellesskap?

Kanskje har du alltid hatt det som plommen i egget sammen med andre mennesker. Eller kanskje tanken på fellesskap stresser deg og tynger deg.

Et av hovedpoengene i det danske forskningsprosjektet «Fællesskaber i ungdomslivet: Når de gør godt, og når de gør ondt» er nettopp dette.

– Fellesskapene er overalt, enten man vil være i dem eller ikke, og det er en konstant kamp å orientere seg. De gir deg energi, men de tapper deg også for energi, sier Niels Ulrik Sørensen, professor i ungdomsforskning og nestleder for Center for Ungdomsforskning (CeFU) ved Aalborg Universitet.

Sammen med førsteamanuensis Maria Bruselius-Jensen og professor Noemi Katznelson står han bak prosjektet, som er støttet av Mary Fonden.

«Fellesskap er nesten alltid forbundet med noe godt. Det gjelder også fellesskap i ungdomslivet, som ofte betraktes som et svar på utfordringene og mistrivselen som har bredt om seg blant dagens unge», skriver forskerne.

Men fellesskap er ikke alltid av det gode. De kan «forsterke prestasjonspresset, øke polariseringen og skape følelser av utilstrekkelighet og utenforskap», skriver de.

Ungdommenes egne historier

Totalt 67 ungdommer i alderen 14–19 år har delt sine historier med forskerne.

Ungdommene ble først intervjuet individuelt eller i små grupper. Senere deltok 43 unge og 45 voksne som jobber med unge, i workshops.

En gutt fortalte om hvordan han fikk sine første venner i barnehagen, og hvordan vennegjengen vokser og vokser etter hvert som de begynner på samme skole og får nye venner.

En jente forteller at hun i årevis ble holdt utenfor jentegjengen i klassen. I 9. klasse ble det endelig bedre, men så begynte hun på internatskole, der hun igjen følte seg veldig alene.

Ungdommenes historier handler om alt fra å føle seg usynlig i hverdagen fordi man ikke var på festen i helgen, til å føle seg utenfor fellesskapet fordi man kommer i en Renault i stedet for klassekameratens elektriske Porsche.

– Materialet vårt har vært disse mangfoldige og detaljerte fortellingene fra de unge selv. Hvilke bilder har de av fellesskaper? Så har vi tatt i bruk den teoretiske kunnskapen vi har på området for å forsøke å systematisere dataene, sier Niels Ulrik Sørensen.

Fellesskap er ikke magisk

Helle Rabøl Hansen har forsket på mobbing og trivsel. Hun har ikke vært en del av CeFUs forskningsprosjekt, men hun har lest forskningsgruppens resultater.

– CeFU maler med bred pensel her. De spør en mye bredere gruppe unge enn man har gjort tidligere, og de spør veldig konkret om gode og dårlige erfaringer, sier hun.

Forskerne finner blant annet at noen fellesskap kan føre til et press: Man må bli sett hvis man ikke skal forsvinne fra fellesskapet.

Andre fellesskap, som de vi har med våre nærmeste venner, kan være krevende hvis de ikke lever opp til idealiserte forestillinger.

Funnene kommer ikke som noen overraskelse på henne:

– Forskere har hele tiden hatt en tese om at ungdom også har negative erfaringer med fellesskap, og det har vi fått bekreftet her, sier hun.

– Fellesskapet har blitt betraktet som en magisk løsning. Jeg analyserte valgfilmer fra forrige valg, og der var det «fellesskap, fellesskap, fellesskap, fellesskap» overalt i valgkampene. Det blir et moteord i stedet for en tilstand man må forholde seg til, sier Rabøl Hansen.

– Styrken ved forskningsprosjektet er at det skjerper bevisstheten om at fellesskap er en tilstand. Vi mennesker er sosiale vesener som lengter etter å høre til, men når vi havner i et fellesskap, kan det utvikle seg i alle mulige retninger, sier hun og påpeker at mobbing kan være en form for fellesskap som gir fordeler til de som utøver det.

Det «koster» noe å være en del av et fellesskap, og det er ikke alltid man får like mye tilbake.

Nær venn eller løs forbindelse?

Ungdommenes fortellinger førte til at forskerne utviklet en modell for fellesskapstyper.

I modellen er det fire typer fellesskap: samfunnsmessige fellesskap, løse forbindelser, grupper og nære vennskap.

Niels Ulrik Sørensen utdyper:

– De samfunnsmessige fellesskapene har du ikke valgt selv. De er betingelser du har fått i livet. Det handler om hvor du er født og hvem du er født av, om du er født inn i en rik eller fattig familie, brun eller hvit, sier han.

Det er ikke noe man kan flykte fra.

– Det er den plassen du har fått i samfunnets grunnleggende sosiale mønstre og sammenhenger, og de er avgjørende for hvordan du blir sett og speilet av andre i samfunnet. Å føle tilhørighet på dette nivået betyr mye for alle unge, men det er spesielt tydelig i historiene vi har hørt fra unge fra ulike minoritetsgrupper, sier Sørensen.

Forskerne har for eksempel hørt historier fra unge med etnisk minoritetsbakgrunn som går sammen og presser på for å få de privilegiene de oppfatter at andre unge har. Andre forteller om følelsen av å ikke høre til noe sted: De har ikke hatt tilgang til det hvite majoritetssamfunnet fordi de er brune, men de har heller ikke tilgang til det brune minoritetssamfunnet.

– De faller mellom to kategorier, sier professoren.

– Den løse forbindelsen kan være noen man møter kontinuerlig uten at det nødvendigvis oppstår en dypere relasjon. Kanskje går man i samme klasse på skolen uten å kjenne hverandre særlig godt, eller man går på de samme festene og hilser på hverandre før man går videre, forklarer Sørensen.

Men disse forbindelsene er viktige. De gir en følelse av å være en del av en sirkel eller et miljø som strekker seg utover de konkrete ungdommene man tilbringer dagene med i klassen eller på fotballaget.

– I ungdomslivet har de løse forbindelsene en spesiell karakter fordi det er sammenhenger der verden åpner seg for de unge og de kan eksperimentere med å være unge. Det er mye festing i de løse relasjonene, og det er ofte her man eksperimenterer med for eksempel seksualitet, sier Sørensen.

– Det er mye nytt å prøve ut og lære i ungdomslivet, og løse forhold gir andre muligheter enn grupper eller nære vennskap. Man er ikke like godt beskrevet her som i gruppen der man har en historie sammen. Det er en større scene der man kan komme frem på nye måter.

Men det innebærer også flere fallgruver.

– Du kan virkelig rote det til og falle igjennom, og med sosiale medier har rekkevidden til suksess og fiasko, og historiene som kan sirkulere om deg, mangedoblet seg. Det er mye som står på spill i disse løse forbindelsene, men det er også det som gjør det spennende, sier Sørensen.

– Du kan nesten ikke ha en hverdag uten å tilhøre en gruppe. Grupper gir unge mennesker et sted å høre til i hverdagen, og de er avgjørende for sosial trivsel. Men gruppene er også preget av dilemmaer, og mange unge har det vanskelig med dem og vender seg til dem, sier Sørensen.

– Vi kunne se at noen av de unge som slet, var i ferd med å kjempe om en plass i en gruppe. Flere hang rundt en gruppe og kunne kanskje av og til få en fot innenfor når det var nyttig for gruppen. På den måten kunne det være en daglig kamp for å bli sett og hevde seg. Man ønsker ikke å bli «ghostet» av gruppene sine, for da risikerer man å bli usynlig i hverdagen.

– Nært vennskap er den tetteste formen for fellesskap. Det er en intim relasjon mellom noen få mennesker som kjenner hverandre veldig godt. Unge mennesker har høye idealer for sine nære vennskap, som synes å være omgitt av nærmest mytiske forestillinger om at nære venner kjenner hverandres innerste tanker og følelser, sier Sørensen.

Nære vennskap forbindes med lojalitet og lang levetid, og nære venner oppfattes som mennesker som alltid vil være der for hverandre.

– Nære vennskap betyr mye for unge mennesker, og når de opplever svik og brudd i nære vennskap, kan det være smertefullt. Samtidig er det ikke alltid slik at den nære relasjonen oppleves som den beste eller viktigste. Alle former for fellesskap, alle lag i modellen, fra topp til bunn, kan oppleves som viktige, og alle lag kan være problematiske, sier han.

Et av hovedpoengene i prosjektet er at man kan ha et godt ungdomsliv uten å kunne krysse av for alle lagene i modellen – den nære vennen, den trygge gruppen, en håndfull løse forbindelser og en plass i det store sosiale fellesskapet.

Fortellingen om fellesskap

I samfunnet finnes en sterk fortelling om gode fellesskap. I det pedagogiske arbeidet er det tradisjon for å jobbe med dette, forklarer Niels Ulrik Sørensen.

Men selv om et fellesskap kan være en ressurs i ungdomslivet, har forskere funnet ut at det også kan være smertefullt.

Det er her Helle Rabøl Hansen ser en utfordring i forskningsprosjektet.

– Jeg tror det er en tendens til å likestille poengene med fellesskap. Det betyr at enhver som jobber med ungdom og fellesskap, lese det som en bekreftelse på at de gjør det rette, sier hun.

– Hvis du henvender deg til en som jobber med mistrivsel, kan vedkommende få støtte i at «fellesskap som metode er ikke alt», men hvis du henvender deg til en som setter fellesskap i forgrunnen, kan vedkommende også bli fornøyd, sier hun.

– I forsøket på å nyansere mangler jeg en forgrunn og en bakgrunn. Hvordan oversettes dette til praksis?

En av ambisjonene med CeFUs forskningsprosjekt har imidlertid vært å synliggjøre at ulike former for fellesskap, på godt og vondt, tar plass på ulike måter i ungdomslivet, forklarer Niels Ulrik Sørensen.

Og det er viktig å være klar over dette når man arbeider med ungdommens fellesskap.

Et konkret råd fra CeFU-forskerne, til de som jobber med ungdom, er at «ikke alle ungdommer må ha alt, men det må være noe for alle».

Sosial mistrivsel handler ikke om at ungdom har opplevd å være i utkanten av et fellesskap noen ganger.

– Sosial mistrivsel handler om gjentatte ganger å bli marginalisert fra fellesskap som oppleves som meningsfulle. For noen betyr det at de mister troen på at de i det hele tatt kan være en del av et fellesskap, sier Sørensen.

– På den ene siden er det en erfaring vi alle trenger å gjøre: Opplevelsen av ikke å være inkludert overalt. På den andre siden er det avgjørende å innse at det er mulig å være en del av noe, avslutter Sørensen.

Referanse:

Maria Bruselius-Jensen,  Niels Ulrik Sørensen mfl.: Fællesskaber i ungdomslivet: Når de gør godt, og når de gør ondt. Aalborg Universitetsforlag, 2023. (Sammanedrag)

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no. Les originalsaken på videnskab.dk her.