Det sier arkeolog Konstantinos Chilidis som har tatt for seg den langvarige striden rundt funnet av kongegraven i Vergina i det nordlige Hellas.

Chilidis vokste opp ikke langt fra Vergina, og husker godt da kongegraven ble funnet. Han var fem år.

- Jeg var på ekskursjon til funnstedet allerede på barneskolen. Det var helt fantastisk, jeg følte det nærmest på kroppen. Dette er en usedvanlig rikt utstyrt kongegrav, med mildt sagt forbløffende gjenstander, forteller han.

Funnet av den makedonske kongegraven vakte enorm oppsikt, men skapte også strid. Striden knytter seg dels til arkeologfaglige spørsmål rundt datering av funnet. Fagfolk blir ikke enige om hvem kongen i graven er.

Er det kong Filip II, far til Aleksander den store, som døde i år 336 før Kristus? Eller er det den historisk mindre viktige Filip III, som døde i år 317 før Kristus?

Faglig uenighet, identitet og nasjonalisme

Saken har vekket stor allmenn interesse i Hellas fordi spørsmålet om kongens identitet knyttes til makedonernes nasjonale identitet.

I striden rundt kongegraven blandes faglig uenighet sammen med politikk og nasjonalisme. Og den offentlige og faglige debatten raser fortsatt – 40 år etter funnet.

- Den faglige tvisten ble forsterket av den politiske konflikten mellom Hellas og Den tidligere jugoslaviske republikken Makedonia, som blomstret opp på 1990-tallet.

Tvisten dreier seg om makedonernes opprinnelse, selv om graven ikke egentlig kan gi noe svar på dette, forklarer Chilidis.

- Det utviklet seg til en gresk versus ikke-gresk strid. Og i det bildet blir teorien om Filip III som gravens eier, sett på som ikke-gresk.

- Uenighetene forskerne imellom har gitt viktig innsikt. Jeg har funnet at de lett blir bundet av de rådende teorier i faget. Noen har nærmest et religiøst forhold til dem, og er ikke villige til å revurdere dem i lys av nytt bevis.

- Forskere har dermed en tendens til å forkaste deler av det arkeologiske materialet som ikke passer til deres forhåndsdefinerte ideer.

Lener seg for mye på skriftlige kilder

Chilidis mener at arkeologer legger for stor vekt på eksisterende konsensus, og at de dessuten har en tendens til å la seg styre av de skriftlige kildene.

- Det finnes mange skriftlige kilder fra den tiden som gir oss viktig informasjon. Og arkeologer bruker de skriftlige kildene for å forstå gjenstandene man finner. Men mange lener seg for mye på dem.

- Skriftlige kilder kan jo være subjektive og representere ting feil, eller at vi i vår samtid tolker dem feil. Gjenstandene har også stemmer. Vi må ikke glemme å lytte til hva de forteller oss.

Dagens dateringsmetoder er ikke tilstrekkelige

Dagens dateringsmetoder i makedonsk arkeologi er ikke tilstrekkelig gode til at de kan slå fast hvorvidt det er Filip II eller Filip III som ligger i graven, påpeker Chilidis.

Det er ikke mer enn tjue år som skiller det første kongedødsfallet fra det andre.

- Hadde dette vært et funn i Athen ville vi hatt et helt annet materiale å sammenligne med, og sannsynligvis kunne vi datert graven mer presist.

Han har likevel kommet fram til at det mest sannsynlig er Filip II, far til Aleksander den store, som er gravens rettmessige eier.

- Jeg har selvsagt lest all relevant litteratur, inkludert de hundrevis av artikler og bøker som fins om graven. Men jeg har også helt konkret gått inn på detaljene i det arkeologiske materialet. Og det er da tre vitnesbyrd som indikerer at dette er graven til Filip II.

- Gravens særegne konstruksjon, den kronologiske sammenhengen mellom kremasjon og begravelse og den ikonografiske karakteren til de to hovedpersonene på fasadens freske passer kun med Filip II og den historiske situasjonen i året han døde, sier Chilidis.