Kartet målte hele 252 kvadratmeter (18 x 14 meter), og hang i Templum Pacis, en av de viktige offentlige landemerker i det gamle Rom.

Kartet var bemerkelsesverdig nøyaktig laget, men forskere som ser etter nye steder å utforske i Roma har kun klart å sette sammen noen få biter. Et dataprogram fra Stanford University i USA blir nå brukt til å hjelpe til med rekonstruksjonen av kartet.

Ny forståelse

Haugen av biter er så komplisert at kartet i flere tiår har blitt referert til som “verdens største puslespill”.

Med noen års mellomrom har forskere kommet med nye forslag til løsninger av puslespillet. Nå har et nytt dataprogram, produsert av dr. David Koller ved Stanford University, satt sammen syv biter - og funnet en rekke andre mulige sammensetninger. Og ekspertene ser for seg mengder av ny kunnskap om gamle Rom.

Stanford Univesity har lagt ut sine digitale modeller av Forma Urbis på nettet slik at hvem som helst kan se dem. De kan desverre ikke lastes ned, men er absolutt verdt en titt.

1 186 deler

Forma Urbis Romae inneholdt ekstremt detaljerte nedtegninger av Romas gater og bygninger. Det viste alt fra Colosseum og Circus Maximus, hvor løpene med firspann fant sted, til individuelle butikker og residenser - ja, til og med trappeganger.

Kort tid etter at Roma ble plyndret, tror man den nederste delen av kartet ble revet ned og trolig brukt til sement eller fyllmasse under gjenoppbyggingen av byen. Resten av kartet kan ha blitt liggende i århundrer som en haug av stein som fra tid til annen ble benyttet til forskjellige byggeprosjekter. Dermed har store deler av kartet gått tapt for all fremtid.

- Kartet vil aldri bli fullstendig rekonstruert. Ikke mer enn 15 prosent har overlevd, og det som er igjen er delt i 1 186 deler, sier professor Marc Levoy ved Stanford University til BBC News Online.

Verdifullt

Men selv om Levoy ikke tror kartet aldri vil bli fullstendig gjenskapt, kan det vise seg verdifullt.

- Det kan gi oss innsikt i områder av byen som ikke er avdekket, og dermed lede arkeologene i riktig retning, sier Levoy, og legger til:

- Det gir en underlig følelse å vandre ned en gate og med sikkerhet vite hva som var der for 2 000 år siden.

Forskere og byplanleggere som studerer urban utvikling kan også tjene på det gamle kartet.

Delene av Forma Urbis viser en miks av monumenter, butikker, residenser og plasser som er bemerkelsesverdig i forhold til byens store utstrekning på den tiden.

Forholdet mellom private og offentlige områder har fanget noen forskeres interesse, som en måte å takle byplanlegging i dag.

Les mer…

Stanfords sider om saken.

Stanfords grafiske fremstilling av kartet.