Antibiotikaresistente bakterier i laboratoriet på Veterinærinstituttet i Oslo. Resistens oppstår når bakterier blir motstandsdyktige mot antibiotika.(Foto: Cornelius Poppe / NTB)
Venter 70 prosent økning i dødsfall som følge av antibiotika-resistens
Antallet mennesker som dør av sykdom som skyldes antibiotikaresistens, ventes å øke kraftig de neste 25 årene.
NTB.
Publisert
I en ny studie anslår forskere at resistente bakterier til sammen vil ta 39 millioner liv i verden fra nå og fram til 2050.
I tillegg kommer enda flere tilfeller der antibiotikaresistens spiller en rolle, men der den konkrete dødsårsaken er vanskelig å fastslå. Forskerne venter 169 millioner slike dødsfall de neste 25 årene.
– Vi trenger raskt nye strategier for å redusere risikoen for alvorlige infeksjoner med vaksiner, nye medisiner, bedre helsevesen, bedre tilgang til eksisterende antibiotika og retningslinjer for hvordan de kan brukes mest effektivt, sier Stein Emil Vollset ved Folkehelseinstituttet (FHI) i Norge, som har deltatt i arbeidet med studien.
Antibiotikaresistens oppstår når bakterier blir motstandsdyktige mot antibiotika som brukes for å bekjempe dem. En viktig årsak til at dette skjer, er overdreven og feil bruk av antibiotika, både i helsevesenet og landbruket.
Virus, sopparter og parasitter kan bli resistente mot andre typer medisiner, og problemet kalles med en samlebetegnelse antimikrobiell resistens (AMR).
Forskerne anslår at resistente bakterier i snitt tok over én million liv per år mellom 1990 og 2021.
– De nye funnene viser at AMR har vært en betydelig global helsetrussel i flere tiår. Og denne trusselen vokser, sier Mohsen Naghavi, som også har deltatt i forskningsarbeidet.
Enorme tap
Antallet som dør som følge av AMR per år, ventes å øke med nesten 70 prosent til 1,91 millioner i 2050.
Belastningen på helsevesenet vil øke i mange land. Dette fører til økonomiske tap, og samlet sett kan flere titusen milliarder kroner forsvinne fra landenes bruttonasjonalprodukt (BNP).
Antibiotikaresistens
Antibiotika er legemidler som brukes til bekjempelse av infeksjoner som skyldes bakterier.
En av de mest kjente variantene er penicillin, som først ble utviklet på 1920-tallet. Antibiotika har i dag svært stor betydning for verdens helsevesen.
Når bakterier blir motstandsdyktige mot antibiotika, kalles det antibiotikaresistens. En viktig årsak til problemet er overdreven og feil bruk av antibiotika, både i helsevesenet og i landbruket.
Virus, sopparter og parasitter kan bli resistente mot andre typer medisiner. Utfordringen kalles med en samlebetegnelse antimikrobiell resistens (AMR).
Forekomsten av antibiotikaresistente bakterier er økende på verdensbasis.
(Kilder: Reuters, WHO, FHI, SNL)
Folk i fattige land og mellominntektsland i Afrika og Sør-Asia er særlig utsatt for antibiotikaresistens. Det er også mennesker over 70 år, som det blir stadig flere av i mange deler av verden.
Et lyspunkt i den nye studien er utviklingen for barn de siste 30 årene. I denne gruppen har antall AMR-dødsfall gått betydelig ned.
I Norge er det generelt lite antibiotikaresistens, ifølge FHI. En viktig grunn er at bruken av antibiotika her til lands har avtatt.
Likevel advarer FHI om en markant økning av resistens blant enkelte bakterier – som er uønskede i norsk helsetjeneste.
Liv kan reddes
Studien skal være den mest omfattende så langt om hvordan AMR-problemet har utviklet seg over tid.
Den er publisert i det prestisjefylte forskningstidsskriftet The Lancet, i forkant av et FN-møte om AMR 26. september.
Annonse
Forskerne understreker at det ikke er gitt at det dystre scenarioet med 169 millioner AMR-relaterte dødsfall vil inntreffe. Hvis en rekke tiltak innføres, anslår de at 92 millioner liv kan reddes fram mot 2050.
Blant tiltakene de anbefaler, er bedre behandling av infeksjoner, utvikling av nye typer antibiotika og vaksiner og retningslinjer som begrenser bruken av antibiotika til tilfeller der disse legemidlene er nødvendige.
