Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo - les mer.
Mange av oss har bakterien Klebsiella pneumoniae i tarmene sine uten at den gjør så mye av seg.(Foto: NIAID / Wikimedia commons)
Risikoen for å få den skumle bakterien Klebsiella pneumoniaeer er høyere på sykehus enn fra gårdsdyr eller vann
Hvert år blir mange syke av bakterien, og noen varianter står imot nesten alt av antibiotika. Forskere har funnet ut mer om hvordan disse variantene smitter.
I en ny studie gikk forskere ved Universitetet i Oslo veldig bredt til verks. De tok flere tusen prøver i og rundt en by i Italia, av alt fra elver til jorder på gårder, til fjærkre og til og med fluer.
De testet også mennesker i og utenfor sykehusene.
– Vi ville finne ut hvor Klebsiella-bakteriene er og om de som er resistente, lever blant planter, dyr og vann og smitter over på oss mennesker, forteller Harry Thorpe. Han er forsker ved Avdeling for biostatistikk på Universitetet i Oslo.
Spesielt så de på Klebsiella pneumoniae. Mange har denne bakterien i tarmene sine uten at den gjør så mye av seg.
Men i andre deler av kroppen kan den gi deg både lungebetennelse, hjernehinnebetennelse, urinveisinfeksjon og infeksjoner i blodbanene og leveren.
Harry Thorpe er forsker ved Avdeling for biostatistikk på Universitetet i Oslo.(Foto: UiO)
Klebsiella pneumoniae truer folkehelsen
– Verdens helseorganisasjon har denne på verstinglista over organismer som truer folkehelsa i verden. Årsaken er at en del varianter er multiresistente mot antibiotika. Det vil si at stadig flere typer antibiotika ikke biter på dem, sier Thorpe.
Professor Jukka Corander forklarer at de såkalte reserve-antibiotikaene ofte kan ha mye bivirkninger. Reserve-antibiotika er antibiotika som legene skal være forsiktige med å bruke ellers og spare til de vanskeligere tilfellene hvor pasienten har fått påvist at de har bakterier som står i mot andre antibiotika.
– Dette gjør det ekstra vanskelig når de gis til veldig syke, sårbare mennesker. På flere av variantene av bakterien som spres over hele verden, virker heller ikke det de kaller «siste utvei» innen antibiotika, sier han.
Forskerne fant Klebsiella i halvparten av prøvene
Fra før visste forskerne at denne bakterien kan finnes ute i naturen, og i den nye studien fant de Klebsiella i halvparten av prøvene. Studien ble nylig publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Nature Microbiology.
Men så var det det med de verste variantene og hvilke måter de hovedsakelig smitter på: Her fant forskerne heldigvis grunn til litt håp.
– Utenfor sykehusene fant vi ingen bakterier som var resistente mot det som kalles siste utvei i antibiotika. Lite tydet på smitte fra disse variantene fra natur og dyr på bondegårder og over til oss mennesker, forteller Thorpe.
Hunder og katter kan være smittet
Forskeren sier at innsatsen for å stoppe spredning av bakteriene dermed bør settes inn på sykehusene.
Det var ett unntak: kjæledyrene våre.
– Vi fant sykehusrelatert Klebsiella pneumoniae i kjæledyr som hunder og katter. Veterinærer og dyreeiere bør være obs på dette når det skal skrives ut antibiotika til disse dyrene, at de tenker som legene gjør rundt resistens, sier Thorpe.
Det vil si at veterinærene bør vurdere om antibiotika trengs og ikke gi «for sikkerhets skyld». De bør også teste hvilken variant av bakterien hunden har fått i seg.
Annonse
Forskerne spør seg om disse veldig resistente bakteriene rett og slett blir utkonkurrert i naturen.
– På sykehusene bør myndighetene derimot jobbe for kjappere, bedre tester for ulike varianter av bakterien, så legene kan sette inn mer målrettet antibiotika, som passer mer til akkurat den infeksjonen som skal behandles. De må også sørge for god overvåkning av spredning, sier Corander.
Professor Jukka Corander forklarer at reserve-antibiotikaene ofte kan ha mye bivirkninger.(Foto: Mona Mehus)
Vi kommer til å trenge nye former for antibiotika
Professoren viser til en rapport om resistens mot antibiotika som gir et ganske trist anslag for framtiden. Her anslås det at om vi ikke gjør noe, vil ti millioner mennesker kunne dø hvert år i framtiden av infeksjoner forårsaket av resistente bakterier fordi vi mangler behandling.
Allerede i dag øker antallet mennesker som dør av slike infeksjoner, og for tre år siden passerte tallet én million i året.
– Det betyr at vi har stort behov for nye typer antibiotika for å ha noe som vi kan sette inn, sier Corander.
– Og vi må sørge for at de antibiotikaene vi har i dag, virker så langt inn i framtiden som mulig, sier Thorpe.
I prosjektet samarbeidet forskerne med blant annet University of Bath i Storbritannia og University of Pavia i Italia. Også Wellcome Sanger Institute, University of Bristol, University of Glasgow og franske og finske forskergrupper var med.
