I en ny studie fant forskere ved Universitetet i Oslo at handelskonflikter om antibiotika mellom India og Kina var arenaer for både kommunikasjon og konflikter, og involverte sammensatte grupper av aktører og interesser.

Gjennom de siste 20 årene har konkurransen mellom kinesiske og indiske produsenter av aktive ingredienser som brukes til å lage antibiotika, blitt større. Dette har ført til en rekke handelskonflikter og såkalte anti-dumping-saker.

– Markedet er i ferd med å bli veldig konsentrert. De fleste av produsentene som lager ingredienser til antibiotika holder til i Kina. Mange indiske produsenter har lagt ned produksjonen fordi de ikke klarer å konkurrere med kinesiske produsenter, sier Lise Bjerke.

Hun er forsker ved Avdeling for samfunnsmedisin og global helse på Universitetet i Oslo.

India anklager Kina for dumping

– Indiske produsenter hevder at kinesiske produsenter dumper ingredienser til antibiotika inn på det indiske markedet ved å selge disse til en urimelig lav pris. Dette mener de fører til en urettferdig konkurranse, forklarer Mingyuan Zhang.

Hun er forsker ved samme avdeling som Bjerke.

Dumping er et begrep som brukes innen internasjonal handel, blant annet innenfor Verdens handelsorganisasjon (WTO). Dumping betyr at en produsent eksporterer et produkt til et annet land til en unormalt lav pris. Det gir prisdiskriminering, urettferdig konkurranse og truer lokal produksjon.

– Billig arbeidskraft og infrastruktur i Kina gjør markedsverdien på ingredienser til antibiotika lavere enn kostnadene til produksjon når de produseres i andre land. Dette gjør det mulig å eksportere ingredienser til en svært lav pris, sier Zhang.

Konfliktene gir rom for kommunikasjon og debatt

Kina og India er to av de største globale produsentene av antibiotika i dag. Andre land er svært avhengige av å importere antibiotika og aktive ingredienser herfra.

Kina er hovedprodusenten av aktive ingredienser til antibiotika. India er en ledende produsent av ferdig doserte antibiotika-medisiner globalt, men er avhengig av kinesiske ingredienser for å produsere disse medisinene.

– I studien beskriver vi relasjoner og handelskonflikter innen antibiotika-handelen mellom de to landene. Relasjonene er avgjørende for den globale tilførselen av antibiotika, sier Bjerke.

– Ved å analysere handelstvister mellom Kina og India fant vi at konfliktene ga rom for kommunikasjon og debatt, sier Zhang.

Hun forteller at aktører med motstridende interesser fra begge landene kunne bruke og noen ganger manipulere, objektive fakta om farmasøytiske ingredienser for å styrke argumenter på begge sider av konfliktene.

Interessene er sammenvevde

Kina og Indias interesser innen antibiotika-handelen er tett knyttet sammen, ifølge studien.

– Selv om de prøvde å skille seg fra hverandre, grunnet landenes og produsentenes ulike interesser, måtte de håndtere sammenvevde og overlappende problemstillinger innen antibiotika-handelen, sier Zhang.

Ofte var det ikke et klart skille mellom aktørenes nasjonale interesser. Flere aktører med motstridende interesser fra begge land var involvert langs de antibiotiske forsyningskjedene.

– Dette gjør det vanskelig å studere flyten og overvåke antibiotika og de farmasøytiske ingrediensene som produseres, forklarer Zhang.

Studerte rapporter

– Under koronapandemien kunne jeg ikke reise på feltarbeid eller gjennomføre intervjuer med fagfolk fra Kinas farmasøytiske industri. Jeg måtte finne alternative metoder for å studere produksjon og handel med antibiotika, sier Zhang.

Sammen med Bjerke kom Zhang over rapporter fra saker om anti-dumping som hadde blitt behandlet av indiske myndigheter. Rapportene var offentlige, på engelsk og hadde ikke blitt brukt i forskning tidligere.

– Når vi forsker på antibiotika-handel, er det ofte vanskelig å identifisere eller komme i kontakt med sentrale aktører på feltet og få tilgang til informasjon, sier Bjerke.

Gjennom å analysere rapportene klarte Zhang og Bjerke å kartlegge noen av de viktigste aktørene og deres rolle i handelskonfliktene mellom India og Kina.

– Vi fant mye informasjon om aktørene som var involvert i produksjonen av antibiotika, hva og hvor mye de produserte, hvilke handelskonflikter de var involvert i og hva konfliktene handlet om, forklarer Zhang.

Digitalt feltarbeid på internasjonale handelsmesser

– Vi anerkjenner at etnografisk feltarbeid er den viktigste metoden innenfor antropologi. Samtidig viser vi her at antropologer kan bruke alternative metoder til feltarbeid og intervjuer, noe som var vanskelige å gjennomføre under pandemien, sier Zhang.

I tillegg til rapportene analyserte Zhang og Bjerke artikler fra indiske og kinesiske nyhetsmedier. Zhang gjorde i tillegg digitalt feltarbeid på digitale handelsmesser for den farmasøytiske industrien. Bjerke gjorde feltarbeid over seks måneder i India i 2022 og intervjuet aktører fra farmasøytiske selskaper.

De digitale handelsmessene var åpne for publikum. Her holdt internasjonale aktører foredrag og snakket åpent om utfordringer og konflikter innen antibiotika-handelen.

– Vi kom til og med over en indisk administrerende direktør på en av messene. Han snakket om handelskonflikter med Kina som selskapet hans var involvert i. De var også beskrevet i anti-dumping-rapportene vi fant. Dette ga oss en sammenhengende historie, og vi kunne gjøre koblinger på tvers av datamaterialet vårt, forklarer Zhang.

Referanse:

Mingyuan Zhang og Lise Bjerke: Antibiotics «dumped»: Negotiating Pharmaceutical Identities, Properties, and Interests in China–India Trade Disputes. Medical Anthropology Quarterly, 2023. Doi.org/10.1111/maq.12757

Artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo

Universitetet i Oslo er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra Universitetet i Oslo:

• 

  Vi trenger alternativer til antibiotika. Nå har forskerne kanskje en kandidat

• 

  Annette (26) visste ikke at hun hadde ADHD: – Jeg ble ofte oppfattet som en sjefete sladrehank

• 

  Slik kan den omstridte skjermen bidra til praktisk læring i skolen

• 

  Ny metode testa på mus: Nytt håp for immun­terapi mot prostatakreft

• 

  Morkaken er ditt aller viktigste organ

• 

  Forskere ville lære studentene om klima og politikk. Da fant de opp et nytt spill

Les flere saker laget av Universitetet i Oslo her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!

Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER