Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Bergen - les mer.
Elin Darelius har i lang tid forsket på havstrømmene i Antarktis. Foto fra tidligere tokt i Weddellhavet.(Foto: Privat)
Overraskende funn av varmt vann i Antarktis
Strømmer det varmt dypvann inn mot kontinentalsokkelen i Antarktis, der det er aller kaldest? For forskerne virker dette pussig. Et nytt blikk på tidligere måleserier viser at dette kan stemme.
De dype havstrømmene som sirkulerer rundt Antarktis, er bare noen grader varme. Men når de treffer isbremmene i det iskalde Antarktis, regnes en til to varmegrader som relativt varmt.
Vi har lenge hørt om smeltende is i Antarktis. Når isen flyter ut fra kontinentet og kalver ut i havet, bidrar dette til havnivåstigning.
I Antarktis er det likevel store forskjeller på de ulike havområdene.
Weddellhavet og Rosshavet er noen av de kaldeste havområdene. Under isbremmene ved kontinentalsokkelen blir det produsert iskaldt dypvann. Det strømmer nedover i dypet.
Tidligere har forskere fra Bergen påvist verdens kaldeste dypvannsstrøm her. Det er en strøm av vann som holder temperaturer helt ned til -2,6 grader.
Andre havområder i Antarktis, som Amundsenhavet og Bellingshausenhavet, er regnet som relativt varme havområder. Relativt varme handler om temperaturforskjeller på to til tre grader. Det er mye i det iskalde Antarktis.
– At disse havområdene er regnet som varme, skyldes at vi finner mye av det relativt varme dypvannet fra verdenshavene oppe på sokkelen her, sier Elin Darelius.
Hun er professor i oseanografi ved Geofysisk institutt på Universitetet i Bergen og Bjerknessenteret.
Det relativt varme vannet får isbremmene til å smelte underfra. De brekker så av som store isfjell.
Varmt vann fra dypet strømmer inn under isbremmene i Antarktis.(Illustrasjon: Kjersti Daae)
Gjensyn med gamle måleserier
Elin Darelius har jobbet med målinger og observasjoner av den iskalde dypvannsproduksjonen i Weddellhavet.
I 2020 leste hun en forskingsartikkel om en studie i tidsskriftet Science Advanced. Den sa noe som umiddelbart virket rart for henne:
Modellene der viste at der hvor kaldt, tungt vann strømmer nedover skråningen, så strømmer varmt vann andre veien. Det går opp skråningen og inn på kontinentalsokkelen.
Forskerne bak denne studien hadde ikke data som kunne vise det som modellen viste. Men Darelius og hennes kollegaer har måleserier i Weddellhavet langt tilbake i tid.
Sammen med forskerkollegaer i Bergen, Bremerhaven, Cambridge og Paris gikk hun i gang for å undersøke tidligere måleserier fra Weddellhavet.
– Dataene var der. Det var faktisk varmt vann som strømmet den andre veien. I forskningen vår har vi fokusert på den iskalde dypvannsproduksjonen. Vi har dermed ikke bitt oss merke i disse andre dataene, forteller Darelius.
– Det er ganske overraskende at det varme vannet faktisk strømmer oppover og ikke langs skråningen som forventet.
Antarktis er dekket av en inntil 4.000 meter tjukk iskappe. Innlandsisen er den delen som ligger på fast grunn. Isbremmen er den delen av isen som flyter på havet. Rundt Antarktis er det mange små og to gigantiske isbremmer. Den ene i Weddellhavet. En strøm av kaldt og tungt vatn strømmer ut fra undersida av Filchner-Ronne-isbremmen i Weddellhavet og ned i dypet. Den strømmer nordover som en bunnstrøm.(Illustrasjon: Alfred Wegener Institut / Martin Künsting / CC-BY 4.0)
Nye funn i Nature Communications
Annonse
Nylig publiserte Darelius og forskerkollegaene sine funn fra observasjonene i det vitenskapelige tidsskriftet Nature Communications. De støtter teorien fra den australske studien fra 2020.
I tillegg til at de gamle måleseriene bidrar til ny kunnskap, viser de også et annet poeng rundt arkivering av innsamlede data.
– Gjenbruk ligger jo i tiden. I denne studien har vi hentet fram og brukt alt vi har hatt av tilgjengelige data fra regionen. Dette er et godt eksempel på viktigheten av å gjøre innsamlede data åpent tilgjengelig for alle åpne databaser og arkiv, sier Elin Darelius.
