Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Bergen - les mer.
Sjøisvarsel for 27. april, laget dagen før av forskerne. Varslene er tilgjengelige for alle gjennom EUs jordobservasjonstjeneste, Copernicus.(Kart: Copernicus Marine Service)
Skip kan få langtidsvarsel for sjøis
Kapteiner på store skip og fiskebåter ser satellittbilder av sjøisen, men vet ikke hvor isen dukker opp dagen etter. Om få år skal isvarsler gjøre rutevalget sikrere.
Store skip og flere og flere fiskebåter, men også tankskip og cruiseskip, krysser havområder som før lå utilgjengelige under isen.
Ifølge en rapport fra Arktisk råd økte den tilbakelagte distansen i Arktis 75 prosent fra 2013 til 2019.
Både satellittbilder og iskart hjelper kapteinene med å finne farbare ruter. Kartene viser hvilke områder som er dekket med is og hvor sammenpakket isen er.
Det kartene ikke sier noe om, er morgendagen.
Sjøis kan vokse opptil ti centimeter i døgnet, og is kan sprekke opp og drive langt på kort tid. I ung is glir lagene over hverandre, mens eldre is stuver seg opp når den presses sammen.
Tarkan Bilge ber sjøfolk om å vente litt før de bruker isvarslingsmodeller til å navigere under vanskelige isforhold i Barentshavet.(Foto: Ellen Viste)
Ikke godt nok i dag
Satellittbilder kan verken vise hvor tykk isen er, hvor den vil drive eller om det vil dannes ny is der vannet var åpent da bildene ble tatt.
Datamodeller som beregner isdekket i dagene fremover, finnes. Prinsippene er de samme som brukes for å varsle morgendagens vær. Men isens bevegelser er komplekse og retningen kan endres på bare hundre meter.
Foreløpig er isvarsling på forskningsstadiet.
– Modellene gir brukbar informasjon sju dager frem i tid, men er fremdeles ikke pålitelige nok til å navigere etter, sier Tarkan Bilge.
Han er overingeniør ved Bjerknessenteret og Universitetet i Bergen og har ledet en studie av isvarslingsmodeller. I studien sammenlignet forskerne isvarslene fra fire modeller med observasjoner av isen i Barentshavet.
Når Tarkan Bilge ikke vil anbefale noen å stake ut kursen etter dagens isvarsler, er det ikke fordi de normalt ikke treffer. I gjennomsnitt kan modellene forutsi sjøistykkelsen en uke fremover ganske godt. Men enkelte dager blir det helbom.
I islagte farvann er rutevalg et spørsmål om liv og helse. Da holder det ikke å vite at overfarten i gjennomsnitt vil gå bra.
Laurent Bertino leder arbeidet med å utvikle metoder for å kombinere satellittdata og andre observasjoner fra atmosfæren, bakken og havet.(Foto: Ellen Viste)
Isvarsler kan være klare om noen få år
– Jeg tipper det vil gå tre-fire år, så er vi der. Det er lite sammenlignet med de tjue årene vi har jobbet med dette, sier Laurent Bertino.
Bertino er forsker ved Bjerknessenteret og Nansensenteret. Gruppen hans har drevet en isvarslingsmodell siden 2003, og siden 2008 har også Meteorologisk institutt vært involvert i arbeidet.
De siste sju årene har de norske isvarslingsforskerne hatt ansvar for å levere offisielle isvarsler for Arktis, som en del av EUs jordobservasjonsprogram, Copernicus.
Samler måledata fra havet
Annonse
Den nye studien var den første som sammenlignet slike varsler med målt istykkelse nær iskanten i Barentshavet.
Dataene kom fra målebøyer satt ut i forbindelse med utredning av oljevirksomhet og er ikke offentlig tilgjengelige.
Slike måledata direkte fra havet er ifølge Laurent Bertino uunnværlige hvis isvarslene skal kunne bli bedre.
Satellittbilder viser hvor isen ligger, men selv om noen av dem også kan måle istykkelse, er slike data foreløpig usikre. Å sammenligne gamle varsler med observasjoner, er heller ikke nok.
Modellsimuleringene må starte fra det best mulige utgangspunktet, med best mulig oversikt over forholdene akkurat nå. Alt som finnes av observasjoner, må samles og inkluderes fra starten av.
Å kombinere data på denne måten heter dataassimilering på fagspråk. Dette er et viktig forskningsfelt både for ismodeller og andre vær- og klimamodeller.
Sjøisvarsel for 27. april laget dagen før av forskere ved Bjerknessenteret, Nansensenteret og Meteorologisk institutt.(Kart: Copernicus Marine Service)
Må kunne varsle isfjell
– De som bruker isvarsler i dag, bruker dem for å unngå isen, sier Laurent Bertino.
Kapteiner som skal operere inne i områder med pakkis, trenger varsler som tar hensyn til drivende isfjell og is som slår milelange sprekker og driver mot andre områder.
I dagens varsler plasseres iskanten med en usikkerhet på rundt 50 kilometer.
Med en kombinasjon av nye satellitter, en ny sjøismodell og nye måter å sammenstille alle dataene på, har Laurent Bertino tro på at ventetiden på mer nøyaktige varsler ikke vil bli for lang.
