Polarforskeren snakker om det 1,5 grader varme vannet som strømmer opp på kontinentalsokkelen i Amundsenhavet i Antarktis. Det er varmt til Antarktis å være, og det har konsekvenser for klodens havnivå. Sjøvannet kommer seg inn under de flytende isbremmene og smelter dem fra undersiden.
Lenger øst, i Weddellhavet, er det kuldegrader der dette skjer: mellom minus 1,0 og minus 1,4 grader. Men også der får det is til å tine. Salt sjøvann fryser normalt ved minus 1,9 grader. Under den tykke isbremmen, der trykket er høyere, er smeltetemperaturen enda lavere.
Om temperaturen i vannet er pluss eller minus én grad, er den uansett høyere enn isens smeltetemperatur. Derfor smelter is når den kommer i kontakt med dette vannet.
– Antarktis er sentralt
Gjennom jobben ved Bjerknessenteret og Universitetet i Bergen har Elin Darelius vært i Antarktis fire ganger.
– Antarktis ligger langt borte, men er helt sentralt for klimaet på jorden, sier hun.
Norske oseanografer har arbeidet i havet utenfor Antarktis i mange tiår. Tidligere var de mest opptatt av bunnvannet som dannes utenfor kontinentet og strømmer nordover i dyphavet. Med klimaendring er forskning på det varme vannet som strømmer inn mot kontinentets isbremmer blitt viktigere og viktigere.
Is som smelter i Antarktis, påvirker Norges havnivå mer enn smeltevann fra Grønland.
Isbremmer kan bremse innlandsisen
Isbremmene oppstår der hvor isen som strømmer nedover fra innlandet i Antarktis, møter havet. De henger fast i landisen, men flyter på vannet. Fra de flere hundre meter tykke kantene brekker det av isfjell som driver utover i havet og smelter.
Hvor mye is som brekker av, påvirker hvor mye den antarktiske innlandsisen beveger seg. De flytende isbremmene holder igjen isen lenger inne. Hvis mer is forsvinner i sjøen, kan hastigheten i isstrømmene som frakter is mot havet øke. Dette kan være et av de uforutsigbare vippepunktene i klodens klimasystem.
Varmen kommer fra dypet
Det er ikke overflatevannet som er varmt. Kilden er havstrømmen som sirkulerer rundt Antarktis på flere hundre meters dyp. Et av de viktigste spørsmålene forskerne søker svar på, er hvordan dette vannet kommer seg opp på kontinentalsokkelen og innunder isbremmene.
I vår var isbryteren Kronprins Haakon på tokt i havet utenfor Dronning Maud Land. Der var Darelius’ kollega Nadine Steiger med på å sette ut instrumenter som skal registrere temperaturen i havet utenfor isbremmen de neste to årene.
I Bjerknessenterets podkast forteller Elin Darelius og Nadine Steiger mer om hvorfor de drar til den andre siden av kloden etter is, om samarbeidsvillige seler og om verdens største isfjell, som ni år etter at det løsnet fremdeles driver rundt kontinentet.
Hør podcasten her:
Isbremmene smelter
Utenfor isbremmene i Antarktis dannes antarktisk bunnvann, en av verdens tyngste vannmasser. Dette vannet strømmer utover langs bunnen av alle verdenshavene og er en viktig del av den globale havsirkulasjonen. Derfor har havet utenfor Antarktis alltid interessert havforskerne. De siste årene har de fått enda en grunn til å prøve å forstå hva som skjer der.
De store isbremmene som omkranser Antarktis flyter i sjøen, men kommer fra land. Dette er den nederste delen av isbreene som strømmer fra innlandsisen i Antarktis og ut mot havet. Når varmere vann strømmer inn under isbremmene, smelter de fra undersiden. Da blir isbremmene tynnere, og isfjell brekker lettere av.
Klimaforskerne frykter at mindre og tynnere isbremmer ikke vil kunne holde igjen isen som strømmer utover fra kontinentet like godt som før. Hvis breenes hastighet dermed øker, vil enda mer is brekke av og havne i sjøen. Der vil den smelte og bidra til at havet stiger.
Hvor mye is som smelter i Antarktis avhenger ikke bare av hvor varmt det er, men også av hvilken bane havstrømmene tar.