Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo - les mer.

Skyer er en av de største usikkerhetene i klimamodellene. En fersk studie legger en ny brikke til puslespillet.
Skyer er en av de største usikkerhetene i klimamodellene. En fersk studie legger en ny brikke til puslespillet.

Om isen i skyene smelter for mye, kan det bli enda varmere

Klimaforskere er bekymret over at det skal gå stadig raskere.

Skyer som inneholder både vanndråper og iskrystaller, har en bremsende effekt på temperaturøkningen på jorda. Det er fordi skyene reflekterer mer og mer sollys etter hvert som is blir til vann.

Men hva skjer når alle iskrystallene er blitt til dråper?

Det har stipendiat Jenny Bjordal og professor Trude Storelvmo ved Institutt for geofag ved Universitetet i Oslo forsøkt å finne ut av.

– Det vi har funnet ut, er spennende, men også skremmende, sier Storelvmo.

Resultatene ble nylig publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Nature Geoscience.

Skyer av is og vann

Skyene de har studert, befinner seg i områder av atmosfæren med temperaturer mellom 0 og 38 minusgrader.

– Det området der vi finner flest av dem, er over Sørishavet. De finnes også andre steder, men det er der det er mest av dem, sier Bjordal.

Som klimaforskere ser de ikke på enkeltskyer og hvordan de endrer seg eller flytter på seg. De ser på hvordan skyene endrer seg i et område over lang tid – og om de for eksempel flytter seg i høyden.

– Disse skyene består av en blanding av iskrystaller og dråper, sier Storelvmo.

– Når klimaet blir varmere, vil flere av iskrystallene smelte, forklarer Bjordal.

Hver lille iskrystall blir til mange enda mindre dråper. Noe som gir større overflate totalt sett.

– Da reflekterer skyene mer sollys, sier Bjordal.

– Sånn sett har de skyene hjulpet oss litt. De har dempet oppvarmingen så langt, sier Storelvmo.

– Jo varmere det blir, jo fortere vil det gå, og jo vanskeligere blir det å stoppe oppvarmingen, sier Jenny Bjordal.
– Jo varmere det blir, jo fortere vil det gå, og jo vanskeligere blir det å stoppe oppvarmingen, sier Jenny Bjordal.

Endringene virker tilbake

Det som skjer med disse skyene, er et eksempel på det som kalles tilbakekoblingseffekter. Høyere temperatur på jorda fører til endringer i skyene som igjen påvirker temperaturen. Endringene virker tilbake, på et vis.

Tilbakekoblingseffekter kan være både positive og negative, men da er det viktig å holde orden på plussene og minusene.

Det forskerne kaller en positiv tilbakekobling, betyr at temperaturen blir enda høyere. Negativt for klimaet, altså, men positivt i selve regnestykket.

Skyene vi snakker om her, har en negativ tilbakekobling. Når det blir varmere, reflekterer de mer lys – de hindrer sollyset fra å treffe jorda og demper dermed temperaturøkningen.

Positivt for klimaet, men et minus i tallmaterialet.

– Det gjør at vi får en mindre temperaturøkning enn vi ville hatt uten denne effekten, sier Bjordal.

Og jo varmere det blir, jo mer is vil smelte. Den bremsende effekten vil øke omtrent i takt med temperaturøkningen og holde den litt i sjakk – ikke stoppe den, men bremse den.

Men bare inntil et visst punkt.

Professor Trude Storelvmo synes funnene er spennende, men også skremmende.
Professor Trude Storelvmo synes funnene er spennende, men også skremmende.

Hva skjer når all isen er smeltet?

På et eller annet tidspunkt vil det nemlig ikke være mer is igjen. Skyene vil fortsatt reflektere sollys, men effekten vil ikke kunne øke og bli enda større.

– Så lenge du har is som kan smelte, vil skyene hele tiden reflektere mer og mer. Men til slutt vil den nå et konstant nivå, mens temperaturen fortsetter å øke. Da vil det gå enda fortere oppover med temperaturen, sier Bjordal.

– Du har ikke lenger denne dempende effekten av at skyene blir mer reflekterende. Fra det punktet av kan oppvarmingen skje mye raskere, sier Storelvmo.

Mer følsomt for klimagasser

Hun vil ikke kalle det et vippepunkt, et begrep klimaforskere er veldig opptatt av, et punkt der det ikke er noen vei tilbake.

– Men man kan kanskje se for seg at man krysser en grense til et klimasystem som er mer følsomt for klimagasser enn det man hadde med denne bremseklossen, sier Storelvmo.

– Dette betyr at vi helst bør unngå å nå dette punktet. Vi vil helst befinne oss der vi fortsatt har bremseklossen vår, sier hun.

Det er foreløpig ikke mulig å fastslå akkurat når dette eventuelt vil skje eller nøyaktig hva som skal til for at vi unngår å havne der. Men det føyer seg inn i rekken over advarsler fra klimaforskerne.

– Jo varmere det blir, jo fortere vil det gå og jo vanskeligere blir det å stoppe oppvarmingen, sier Bjordal.

Om forskningsprosjektet

Trude Storelvmo leder leder forskningsprosjektet Mixed-phase clouds and climate (MC2) som har fått ERC Starting Grant fra Det europeiske forskningsrådet.

Målet er øke forståelsen av skyers rolle i globale klimaendringer, med et særlig fokus på kalde skyer som kan bestå av både underkjølt vann og is.

Her kan du lese mer om prosjektet

Referanse:

Jenny Bjordal mfl.: Equilibrium climate sensitivity above 5°C plausible due to state-dependent cloud phase feedback. Nature Geoscience, 2020. Sammendrag Doi.org/10.1038/s41561-020-00649-1

Powered by Labrador CMS